Security Communities in Crisis: Crisis Constitution, Struggles and Temporality
Hva skjer når sikkerhetsfellesskaper havner i krise? Og hvordan kan forskere gå frem for å forstå dynamikkene som oppstår når disse tett sammenvevde felleskapene mellom stater slår sprekker? Artikkelen utvikler et rammeverk som setter oss i stand til å forstå hvordan kriser påvirker dynamikken i sikkerhetsfellesskaper og bruker brexitprosessen som eksempel på en krise i et sikkerhetsfellesskap.
Is Somalia’s hunger and homelessness crisis beyond hope?
Stadig flere mennesker i Somalia må forlate hjemmene sine for å flykte fra konflikt og konsekvensene av ekstremvær som har ødelagt levebrødet for bønder. Seniorforsker Andrew E. Yaw Tchie kommenterer.
Russlands Kabul
Kreml har de siste årene pleid tettere kontakt med Taliban.
Mistenkelig kritikk
Hvorfor er mediene så lite kritiske til norsk utenrikspolitikk?
The Politics of Competence in Global Health: The European Commission’s Global Response to the COVID-19 Pandemic
Europakommisjonen hadde begrensede muligheter til å innføre bindende og effektive tiltak da covid-19-pandemien traff Europa vinteren 2020. Allikevel bidro kommisjonen i bekjempelsen av viruset, både i Europa og globalt. Denne artikkelen undersøker Europakommisjonens globale håndtering av pandemien og diskuterer hvorvidt håndteringen kan føre til at Europakommisjonen i fremtiden kan få en større rolle innenfor globale helsespørsmål.
Gruppepress – fungerer det?
Kan Norge, gjennom tilslutning til Traktaten om forbud mot kjernevåpen, bidra til et effektivt gruppepress? Vil norsk tilslutning føre til at en bølge av europeiske land, NATO-land eller til og med atommaktene selv slutter seg til? Espen Mathy argumenterer for at gruppepress eller normpress mellom land kan påvirke andre land til å slutte seg til Traktaten om forbud mot kjernevåpen. Dette funnet gjelder likevel bare i de tilfellene hvor slik tilslutning ikke medfører noen stor sikkerhetspolitisk kostnad for landet.
Norges debatt om kinesiske investeringer: Fra velvillig til varsom
Den norske debatten om kinesiske investeringer og sikkerhet har gjennomgått et betydelig taktskifte på få år. Fra en situasjon hvor det i liten grad var en debatt, og hvor kritiske røster i hovedsak angikk bekymringer om arbeidsmiljøutfordringer, har kinesisk næringsvirksomhet i Norge nå også blitt en del av den sikkerhetspolitiske debattsfæren. To særtrekk gjør det norske eksempelet til en spesielt interessant studie av de fellesnordiske spørsmålsstillingene diskutert i denne Fokusspalten. Norsk økonomi har tjent særegent godt på det kinesiske veksteventyret, men Norge har også stått i en særegent vanskelig politisk stilling overfor Kina gjennom det siste tiåret. Kontrasten mellom disse to faktorene har stått sentralt i norsk Kina-debatt. Ikke desto mindre har den norske offentlige debatten rundt kinesiske investeringer vært relativt positiv. Dette har blant annet vært drevet frem av gode erfaringer blant norske selskaper som har blitt kjøpt opp av kinesiske partnere. Den offentlige samtalen har dog i nyere tid begynt å relatere til spørsmålet gjennom en politisk og sikkerhetsmessig vinkling. Dette er et taktskifte som ikke skyldes hendelser knyttet til eksisterende kinesisk aktivitet i Norge, men heller en norsk gjenspeiling av bredere globale og regionale trender. Huaweis rolle i den kommende utbyggingen av 5G-nettverket har vært et spesielt viktig bindeledd til denne internasjonale opinionsdreiningen.
South Sudan former rebels attend first parliamentary session
Tidligere rebeller i Sør-Sudan møter for første gang i parlamentet, sammen med medlemmer av Salva Kiir's parti. France 24 intervjuer seniorforsker Andrew Yaw Tchie (NUPI) om hvorvidt dette er et godt tegn i retning stabilitet.
Talk Africa: Return of the Taliban
Talibans dramatiske maktovertakelse i Afghanistan har sendt geopolitiske sjokkbølger gjennom mange deler av verden, det afrikanske kontinentet inkludert. Hvordan disseser situasjonen ut for flyktninger og på den humanitære fronten, og er det lærdom å hente for afrikanske land?
Understanding Ad-Hoc Security Intitiatives in Africa
Denne policy brief-en undersøker fremveksten av ‘ad-hoc security initatives’ (ASIs) som en etablert mekanisme for kollektiv sikkerhet. ASIs’ formål er å eliminere trusler fra ikke-statlige væpnede grupper, og fungere på tvers av grensene til de deltakende landene for å muliggjøre oppsporing av slike grupper. ASIs har vokst frem fordi de eksisterende mekanismene i den afrikanske freds- og sikkerhetsarkitekturen (African Peace and Security Architecture/APSA) ikke var spesifikke eller responsive nok til å møte dette behovet. Regional Cooperation Initiative for the Elimination of the Lord’s Resistance Army, Multinational Joint Task Force, og G5 Sahel kan alle kategoriseres som ASIs.