Rebel governance? A literature review of Boko Haram and the Islamic State in West Africa Province
Litteraturen om hvordan opprørere styrer har fundamentalt utfordret ideen om at "styring" er det eneste privilegiet til "de styrende". Til tross for viktige fremskritt det siste tiåret, har studier i stor grad adressert opprøreres styring fra en "institusjonalistisk" tilnærming. Denne gjennomgangen søker å gå utover en slik tilnærming, ved å forstå "styring" som "hele settet med praksiser og normer som styrer dagliglivet i et spesifikt territorium". Denne studien gjør en grundig litteraturgjennomgang av Boko Haram og den islamske staten i Vest-Afrika (ISWAP), og analyserer fem uavhengige variabler som former opprørsstyringen nord-øst i Nigeria og i Niger: illegitim statspraksis, motstandskraft og samhold i samfunnet, eksterne motopprørsaksjoner, 'big men' og ideologi.
Kan Norge oppleve et cyberangrep i dag?
Denne teksten drøfter risiko for cyberangrep rettet mot norsk energiinfrastruktur etter innføringen av økonomiske sanksjoner mot Russland etter at Russland hadde gått til krig mot Ukraina.
Differentiated Integration and EU Outsiders: A Norwegian View
Som ikke-medlem av EU og medlem av EØS siden 1994, har Norge et unikt juridisk, politisk og praktisk forholdt til EU. Denne rapporten, som bygger på semi-strukturerte intervjuer med norske politikere og byråkrater, diskuterer hva økt fokus på "differensiering" i EU kan bety for integrerte tredjeland som Norge, spesielt innenfor utenriks-, sikkerhets-, og forsvarsfeltet.
Heading Forward in Response to Crisis: How the Ukraine Crisis Affected EU Maritime Foreign and Security Policy Integration
Dette kapittelet diskuterer virkningen av Ukraina-krisen på EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske integrasjon. Det argumenteres for at EU har reagert på Russlands aggresjon ved å utdype samarbeidet i områder som ikke er direkte knyttet til Ukraina. To tilfeller er med liten sannsynlighet for å bli berørt av Ukraina-krisen blir analysert: EUs maritime sikkerhetsstrategi og EUs arktiske politikk. I begge disse tilfellene ble enighet mellom EUs medlemsland om å vedta en felles EU-politikk hovedsakelig drevet av Russlands annektering av Krim i 2014. Denne krisen fungerte som et kritisk punkt, og flyttet EUs sikkerhetspolitikk til toppen av EU-agendaen og påvirket motvillige medlemslands holdninger til fordel for å danne felles politikk. På det utenrikspolitiske området utløser krise mer integrasjon ettersom EUs medlemsland reaktivt søker å møte felles utfordringer.
How War Becomes Acceptable: Russian re-phrasing of Chechnya
Denne avhandlingen undersøker hvordan vold mot et gitt territorium eller gruppe mennesker blir akseptabelt for ledere og deres offentlighet. Noen kriger startes motvillig, og støtten avtar når de høye menneskelige kostnadene avsløres. Andre blir imidlertid utført med en følelse av at det haster og rettferdighet. Den brutale volden som brukes fremstår ikke bare som akseptabel, men til og med nødvendig. Den andre postsovjetiske krigen som ble lansert mot Tsjetsjenia i 1999 var en slik krig. I denne avhandlingen utforsker jeg re-definisjonen av "Tsjetsjenia" fra 1996 til 2001. Den offisielle fortellingen som fremstilte Tsjetsjenia som en potensiell partner i mellomkrigsårene ble erstattet av en som representerte Tsjetsjenia som en eksistensiell terrortrussel fra 1999 og fremover. Denne verdipapiriseringen av det tsjetsjenske spørsmålet omfattet en re-tegning av grensene mellom "Tsjetsjenia" og "Russland" i russisk diskurs som tjente til å legitimere den stadig mer voldelige praksisen mot Tsjetsjenia og tsjetsjenere. Oppgaven benytter og utvikler en poststrukturalistisk versjon av verdipapiriseringsteori. Denne tilnærmingen vektlegger verdipapirisering som en intersubjektiv og pågående legitimeringsprosess, ikke som en instans eller et øyeblikk. Den sosiale konstruksjonen av Tsjetsjenia og tsjetsjenere som "terrorist" blir konseptualisert som en kollektiv bestrebelse. Ikke bare uttalelser fra den russiske ledelsen, men også historiske representasjoner så vel som de fra den bredere politiske eliten, journalister og eksperter bidro til denne grove kategoriseringen. I det siste kapittelet undersøker oppgaven hvordan denne språklige kategoriseringen materialiserte seg i den brutale praksisen som ble brukt under den andre tsjetsjenske krigen.
EU–US Relations in Times of Crises
I lys av de mange krisene denne boken diskuterer har observatører og forskere begynt å stille spørsmål ved styrken i det transatlantiske forholdet og hva en eventuell svekkelse vil bety for den liberale verdensordenen. Dette kapittelet tar for seg denne problemstillingen. Hvordan har kriser som Ukraina krisen i 2014, Brexit og en endret amerikansk utenrikspolitikk særlig under Trump påvirket forholdet mellom EU og USA? Og hvordan har et eventuelt endret transatlantisk forhold påvirket EUs utenrikspolitikk? For å svare på dette diskuterer vi først hvordan geopolitiske endringer og kriser har ført til en endring av transatlantiske relasioner. Deretter diskuterer vi hvordan et endret og på flere områder svakere transatlantisk forhold har påvirket EUs utenrikspolitiske samarbeid. Funnene våre tyder på at EUs samarbeid styrkes når EU står overfor kriser,, også på det utenrikspolitiske området.
Finlandisering og mulig finsk Nato-medlemskap
Radio intervju om finsk og svensk debatt om NATO-medlemskap. Hvordan påvirker Ukraina-krigen det sikkerhetspolitiske ordskiftet i de nordiske landene?
European Union Crisis: An Introduction
Hva er virkningen av krise på EU-integreringen? Dette kapittelet pakker ut krisebegrepet og måter å konseptualisere det på. Vi skisserer tre konseptuelle scenarier om EUs antatte respons på krise og bruker dem deretter i alle kapitler av bindet. Kapittelet oppsummerer de viktigste funnene fra ulike deler av håndboken om virkningen av kriser på EUs politikk og institusjoner, samt anvendeligheten av eksisterende teorier. Volumet finner samlet sett at EU har vært overraskende motstandsdyktig i møte med kriser på grunn av sin evne til å tilpasse seg og absorbere, og om nødvendig endre, som svar på kriser. Kapittelet diskuterer også EUs svar på demokratiske utfordringer og deres bredere implikasjoner for vår bredere forståelse av EUs politikk.
The Financial Crisis: An Introduction
Denne delen diskuterer opprinnelsen til krisen i eurosonen i den europeiske monetære unionen før den diskuterer ulike dimensjoner av hvordan eurosonen taklet, dens innvirkning på integrasjon og krisens implikasjoner for EUs fremtid. Mens forfatterne alle viser at EUs svar på finanskrisen reflekterte scenariet som «roter gjennom», har de forskjellige perspektiver på fremtiden til integrering etter krisen. Rosén og Olsen påpeker at innstramningspolitikken som ble iverksatt etter krise, resulterte i kollektive protestbevegelser over hele Europa. Tranøy og Stenstad fremhever svikten i finanssektorreformer for å tilbakestille den sosiale rollen til finans på en mer rettferdig måte. Caporaso analyserer de utilsiktede konsekvensene av differensiert integrasjon under krise ved å utforske virkningen av krisen i eurosonen på Brexit og migrasjonskrisen.