Covid-19, global handel og medisinsk beredskap
Covid-19 førte i andre kvartal 2020 til det nest største tilbakeslag i verdenshandelen etter andre verdenskrig, men handelsverdien tok seg raskt opp igjen, til normalt nivå ved årsskiftet. Epidemien rammet sektorene ulikt, med et kraftig tilbakeslag for olje, industri- og investeringsvarer, mens handelen med mat og legemidler ble opprettholdt og handelen med smitteverns- og medisinsk utstyr eksploderte. Covid-19 rammet via oljeprisen norsk eksport mer enn importen, og raderte ut handelsoverskuddet. Under krisen i 2020 leverte Kina økningen i smittevernsutstyr, mens Vest-Europa leverte legemidlene. Vest-Europa står for ¾ av verdens eksport av legemidler, og for Norge er handel med Europa en del av beredskapen. Under krisen i 2020 dro Norge nytte av europeisk samarbeid gjennom åpne grenser for handel, felles godkjenning av medisiner, og tilgang til vaksiner. Mange land innførte eksportrestriksjoner for medisinske varer; India også for legemidler, med forsyningskrise i Norge for enkelte preparater. Global fordeling av vaksiner blir en ny test for verdenshandelen, og Norge bidrar finansielt. Globalisering av verdikjedene for avpatenterte medisiner (generika) har de siste årene ført til hyppigere legemiddelmangel, uavhengig av koronakrisen.
Georgia’s Europeanization challenged from within: Domestic foreign policy discourses and increasing polarization
Georgias utenrikspolitikk, spesielt implementeringen av internasjonale avtaler, kan best forstås i kontekst av en innenlandsk strid mellom ulike utenrikspolitiske synspunkter.
Utenriks- og sikkerhetspolitiske holdninger i valgåret 2021
Hva opplever befolkningen som de største utfordringene for Norge? Og hvordan bør de håndteres? Hvor står befolkningen i spørsmålet om tilknytningen til Europa og EU? Og hva slags tillit har velgerne til de utenrikspolitiske programmene til de ulike partiene før stortingsvalget? Har partienes utenrikspolitiske programmer i det hele tatt noen betydning for velgerne? NUPI har gjennomført en opinionsundersøkelse der disse spørsmålene blir besvart og i denne rapporten presenterer vi funnene fra undersøkelsen.
Understanding and Strenthening EU Foreign & Security Policy in a Complex and Contested World (JOINT)
JOINT-prosjektet analyserer denne dynamikken samtidig som det tar opp spørsmålet om hvordan EU og dets medlemsland kan gjøre sine utenriks- og sikkerhetspolitiske strukturer mer handlekraftige og bære...
Utviklingen av en ny europeisk sikkerhets- og forsvarsarkitektur og implikasjonene for europeisk og norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk (EURODEFENCE)
Målet med dette prosjektet er å undersøke hva nyere sikkerhetsinitiativer betyr i en større sikkerhets- og forsvarspolitisk kontekst: Hvilke implikasjoner det har for Europas evne til å håndtere poten...
Cyber security, knowledge and practices (CYKNOW)
Gjennom en tverrfaglig tilnærming som fusjonerer samfunnsvitenskap med vitenskap- og teknologistudier og data- og ingeniørkunnskap, utvikler CYKNOW et nytt analytisk rammeverk for å studere cybersikke...
Differentiated Defence Integration Under French Leadership
Studier av EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk har en tendens til å fokusere utelukkende på det som formelt er inkludert i Unionens felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP). Initiativer som tas utenfor denne rammen blir ofte ansett å potensielt kunne undergrave utviklingen av EUs forsvar - selv når intensjonen nettopp er å styrke den europeiske forsvarskapasiteten. Dette har vært tilfelle med de forskjellige initiativene som er tatt innenfor (eller nært knyttet til) NATO, men også ulike franske initiativer som the European Intervention Initiative (EI2). Et alternativt perspektiv er å se disse som integrerte deler av et mer fleksibelt og differensiert europeisk sikkerhetsramme hvor de sammen bidrar til å styrke europeisk forsvarskapasitet. Denne artikkelen argumenterer for at Frankrike, under Macrons ledelse, har vært helt sentral i å fremme en slik mer differensiert tilnærming til europeisk forsvarsintegrasjon. Differentiated Defence Integration Under French Leadership
Differentiated Integration and Europe’s Global Role: A Conceptual Framework
I en tid med globale utfordringer, økende geopolitiske spenninger og et endret og til dels svekket transatlantisk sikkerhetsfellesskap, er det en forventning om at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet gjennom å styrke sin globale rolle. Ulike initiativer er nå tatt for å styrke EUs rolle globalt, men vi ser også tendenser til en mer kompleks europeisk styringsmodell. Denne modellen er preget av en kombinasjon av en rekke initiativer tatt både innenfor og utenfor EU, men som alle har til hensikt å styrke Europas globale rolle. Denne innledende artikkelen presenterer et rammeverk for å studere en europeisk rolle som inkluderer initiativer som er tatt både innenfor og utenfor EUs rammeverk, men som alle er nært knyttet sammen og har til hensikt å styrke kontinentets globale rolle. Den viser hvordan Differensiert Integrasjon (DI) kan hjelpe oss til å bedre forstå Europas rolle i en endring og flyktig global kontekst.
Afghanistan, Taliban og migrasjon
Kva konsekvensar vil Talibans maktovertaking i Afghanistan ha for migrasjon til nærområda og Europa?
Tryggingspolitikken i Europa – mot fragmentering eller samling?
Vi ser nærare på om EU er i ferd med å bli ein sterke eller svakare utanrikspolitisk aktør.