Bastionforsvaret og Russlands militærmakt, Et utdatert trusselbilde?
Russlands potensielle etablering av Bastionforsvaret er forankret i inneværende langtidsplan (LTP) som Forsvarets dimensjonerende scenario for en eventuell stormaktskonflikt. Kombinasjonen av våpenteknologisk utvikling og den russiske militærmaktens vesentlige reduksjon siden konseptet ble utviklet har imidlertid medført en manglende evne, og tilsynelatende vilje, til å implementere og opprettholde dets omfattende forsvarssoner. En diskusjon om Bastionforsvarets fortsatte relevans for norsk forsvars- og strukturplanlegging er dermed på overtid.
US., Russian warships dock in Sudan as countries eye strategic port
Amerikanske og russiske krigsskip har lagt til havn i Sudan på rødehavskysten. Washington forsøker å etablere bånd til Sudan i kjølvannet av enighet om normalisering av forholdet mellom de to landene. Seniorforsker Andrew E. Yaw Tchie deler sin ekspertise med Rick Sanchez i RT America (fra 8:34).
Russlands største produsent av krigsskip vil samarbeide med Bergen Engines-kjøper: – Problematisk
Kommentar til oppkjøp av et norsk selskap med leveranser av materialet til det norske forsvaret og vedlikehold av motorer til norske marinefartøyer av et russisk-eid selskap.
What threatens NATO – and what members can do? The case of Norway and Poland
Denne forskningsrapporten undersøker de kritiske eksterne og interne utfordringene NATO må forholde seg til og hvordan politikken til to medlemmer - Norge og Polen - kan påvirke Alliansens indre samhold og dermed dens evne til å gi sikkerhet til alle medlemmene. Overlevelsen av NATO som en levedyktig sikkerhetsaktør vil avhenge av dens evne til å opprettholde intern samhørighet, en avgjørende faktor som påvirker NATOs evne til å håndtere eksterne risikoer, utfordringer og trusler i det stadig mer turbulente internasjonale miljøet. Denne studien plasserer debatten i en bredere kontekst av diskusjonen om alliansenes overlevelsesevne generelt, kartlegger de eksterne og interne utfordringene Alliansen står overfor i dag og undersøker hvordan politikken til Norge og Polen kan påvirke NATOs interne samhold og dermed dens evne til å takle eksterne utfordringer.
Measuring Russia’s attention to Europe and the world
Er Vesten like sentral for Russland som tidligere, eller ser vi en pågående vending mot Kina? Denne briefen presenterer en kartlegging av referanser til andre land i mer enn 30.000 taler, uttalelser, møtereferater mm. fra nettsidene til den russiske presidenten og det russiske utenriksdepartementet (MID). Blant funnene er at USA de senere år har mottatt en stadig større andel av MIDs oppmerksomhet. Kreml gir langt mer – og økende – oppmerksomhet til Kina enn hva MID gjør.
Trade and trust: the role of trade in de facto state conflict transformation
De factostater - ikke anerkjente enheter som løsriver seg og som karrer seg til et levebrød i utkanten av det internasjonale systemet - er ofte sterkt avhengige av eksterne patronstater for økonomisk hjelp og investering. Når morsstaten - staten som de factostaten søker å bryte ut av - svarer på forsøket på løsrivelse ved å innføre sanksjoner eller økonomiske blokkeringer, forverrer dette ytterligere en avhengighet av patronstaten. På grunn av manglende internasjonal anerkjennelse har de factostater ofte begrensede muligheter til samhandling med omverdenen utenfor patronstaten og morsstaten. En nærmere undersøkelse av en slik de factostat, Abkhazia, avslører imidlertid at de factostater kan ha noe uavhengig økonomisk styringsevne. Abkhasias manøvrering mellom Russland som "skytshelgen", Georgia som "morsstat", og det bredere internasjonale samfunnet (her eksemplifisert med EU) innen handel og økonomisk samhandling har viktige implikasjoner for vår forståelse av hvordan konflikter knyttet til de factostater transformeres.
Russland, Norge og NATO i nord
Intervju med NRK Finnmark om Russlands forhold til Norge og NATO etter utplassering av amerikanske militære fly i Norge i 2021.
The Chechen post-war diaspora in Norway and their visions of legal models
Denne artikkelen undersøker den tsjetsjenske diasporaen i Norge sitt syn på ulike typer lovstyre (Adat, Sharia, norsk rettsstat). Den tar utgangspunkt i at ulike rettsordner eksisterer side om side (såkalt legal pluralism) i Tsjetsjenia/Russland, og undersøker effekten av å leve i Norge. Hvordan ser tsjetsjenere i Norge på ulike typer lovstyre og hva er årsaken til deres preferanser? Hva slags lovstyre ser de som passende for Tsjetsjenia i fremtiden? Svarene, som er basert på dybdeintervjuer og spørreskjemaundersøkelser, viser at det foregår en gradvis tilpasning og økende tillit til norsk lovstyre. Undersøkelsen illustrerer en kompleks sammenheng mellom skiftende identiteter og preferanser når det gjelder lovstyre i den krigsgenererte tsjetsjenske diasporaen
Forventer økt spenning i norske nærområder under Biden
Kommentar om russisk tilnærming og forventninger i forbindelse med maktoverføring fra Donald Trump til Joe Biden as USAs 46. president.
Russian energy and grand strategy
Denne teksten presenterer opdaterte informasjon om utviklingen i den russiske energisektoren og diskuterer denne sektorens betydning i en bredere strategiske kontekst.