Krigen mot terror - et vanskelig bindemiddel mellom Russland og USA
I kjølvannet av terrorangrepene 11. september utviklet det seg et partnerskap mellom USA og Putins Russland. I dag synes det selvfølgelig at partnerskapet ikke ville vare. Men hvorfor sprakk det egentlig? Russland forkaster partnerskapet fordi det ikke møter Kremls forventninger om gjensidighet. Dessuten har Russland en helt annen oppfatning av hva årsakene til internasjonal terrorisme er og hvordan krigen mot terror skal utkjempes. Russlands gjenreisning under Putin er en underliggende faktor og innebærer at terrortrusselen etter hvert underordnes den mer tradisjonelle frykten for amerikansk militærmakt og dominans. Selv om en felles kamp mot terror stadig foreslås som bindemiddel for dårlige relasjoner, kan det neppe fungere som det i dagens nye kalde krig.
Russlands Kabul
Kreml har de siste årene pleid tettere kontakt med Taliban.
Talk Africa: Return of the Taliban
Talibans dramatiske maktovertakelse i Afghanistan har sendt geopolitiske sjokkbølger gjennom mange deler av verden, det afrikanske kontinentet inkludert. Hvordan disseser situasjonen ut for flyktninger og på den humanitære fronten, og er det lærdom å hente for afrikanske land?
Georgia’s Europeanization challenged from within: Domestic foreign policy discourses and increasing polarization
Georgias utenrikspolitikk, spesielt implementeringen av internasjonale avtaler, kan best forstås i kontekst av en innenlandsk strid mellom ulike utenrikspolitiske synspunkter.
Blame it on Russia? The danger of geopolitical takes on Georgia’s far right
Artikkelen argumenterer at å fremstille Georgias ytre høyre som en enhetlig pro-russisk aktør tåkelegger komplekse lokale problemer.
Right-wing Populism in Associated Countries: A Challenge for Democracy
En strukturert komparativ analyse av nasjonalistiske populistiske aktører, diskurser og strategier i tre assosierte[1] EaP-land – Ukraina, Moldova og Georgia. Rapporten vurderer utfordringene til høyreradikale, nasjonalistiske populistiske grupper hva gjelder den demokratiske utviklingen i de tilknyttede østlige landene: – eksterne aktørers rolle, taktikken og politikken som brukes, og hvordan man skal håndtere denne trusselen. Studien ble utarbeidet av en gruppe ukrainske, moldoviske og georgiske forfattere med spesialisering i nasjonal populisme og dens innvirkning på politiske prosesser i disse tre landene. Rapporten gir anbefalinger om hvordan man kan dempe de negative effektene av antidemokratiske, nasjonalpopulistiske grupper og hvordan man kan styrke motstandskraften mot nasjonal populisme i disse østlige partnerlandene.
Russian Strategic Communication Towards Europe: Goals, Means and Measures
Dette kapitlet undersøker forholdet mellom russiske strategiske mål og bruk av kommunikasjonstiltak i russisk politikk overfor Europa etter krisen i 2014. Den gir innsikt i hvordan russiske forståelser av kommunikasjon/informasjonsrelaterte utfordringer har blitt tatt med i russiske tilnærminger til Europa.
Russia's Neighborhood Policy and Its Eurasian Client States: No Autocracy Export
Driver autoritære regimer med aktiv eksport av sine egne politiske systemer? Eller er de først og fremst opptatt av å ivareta geopolitiske interesser? Denne artikkelen utforsker disse spørsmålene ved å undersøke Russlands politikk overfor Abkhasia, Sør-Ossetia og Transnistria. I alle disse tre de facto-statene er Moskva fullt i stand til å diktere utfallet av lokale valgprosesser dersom de skulle ønske det, men vi finner at Moskva i økende grad har avstått fra direkte innblanding. Disse klientstatene har ikke mulighet til å vende Russland ryggen, og gitt at Moskvas geopolitiske interesser er sikret, virker russiske myndigheter villige til å gi dem et visst slingringsmonn. Vi spør deretter om disse funnene kan ekstrapoleres til Russlands politikk overfor klientstater mer generelt, og diskuterer Moskvas reaksjon på forsøkene på regimeendring i Armenia og Hviterussland.
Bennich-Björkman, Li & Sergiy Kurbatov, eds. When the Future Came: The Collapse of the USSR and the Emergence of National Memory in Post-Soviet His...
Perestrojka, de skjebnesvangre årene da Mikhail Gorbatsjovs planer for en omstrukturering av den sovjetiske økonomien endte med Sovjetunionens sammenbrudd, er for mange av oss et selvopplevd minne. Men hvordan huskes perestrojka i dag i statene som reiste seg fra Sovjetunionens aske? Og hva kan dette fortelle oss om nasjonal selvforståelse i de sovjetiske etterfølgerstatene? Dette er utgangspunktet for Li Bennich-Björkman og Sergiy Kurbatovs redigerte bind When the Future Came: The USSR's Collapse and the Emergence of National Memory in Post-Soviet History Textbooks. Boken består av fire casestudier av historiebøker som brukes i skoleverket og på universiteter i fire av de tidligere unionsrepublikkene - Russland, Hviterussland, Moldova og Ukraina - og en nærlesing av hvordan disse dekker perestrojka som en del av deres nye, "nasjonale" historie.
Geir Flikke: Russlands rebeller: Protest og reaksjon i Putins Russland (2011–2020)
Basert på en gjennomgang av et omfattende kildemateriale beskriver Geir Flikke hvordan Aleksej Navalnyj gradvis har bygget seg opp til å bli en av den russiske opposisjonens fremste profiler, en prosess som kulminerer med Navalnyjs (mislykkede) kampanje for å bli registrert som kandidat i presidentvalget 2018. Flikke gir en inngående og detaljrik gjennomgang av strategier, slagord og protestrepertoar. Både «rebeller» og regime bruker stadig vekk mer kreative metoder – opposisjonen for å nå frem, myndighetene for å kvele alle tilløp til det man gjerne refererer til som en mulig «fargerevolusjon».