FOKUS: 25 år med EØS
Spesialutgave av Internasjonal Politikk med Fokusspalte i anledning 25-årsjubileet for EØS-avtalen.
The Far Right Honeytrap: Georgian Media and the Mediagenic Far Right
De siste års mobiliseringsbølge av ytre høyre får naturlig nok stor medieoppmerksomhet. I denne artikkelen ser NUPI-forsker og UiO-stipendiat Tamta Gelashvili nærmere på forholdet mellom mediene og ytre høyre, med særlig søkelys på Georgia.
Nordmenns holdninger til utenriks- og sikkerhetspolitikk
Verden som vi kjenner den er i endring. Hvordan reagerer nordmenn på disse endringene? Hva er deres syn på norsk utenrikspolitikk?
Multilateral Cooperation and Climate-related Security and Development Risks
3. og 4. mars 2020 avholdt Norge og Senegal et regionalt møte i Dakar. Møtet var en del av afrikanske og nordiske lands felles initiativ om å styrke multilateralt samarbeid og en rettsbasert verdensorden. Temaet for møtet var «multilateralt samarbeid og klimarelaterte sikkerhets- og utviklingsutfordringer i Afrika, med et fokus på Sahel». Denne rapporten er arrangørenes sammendrag av møtet.
Podkast: USA heime og ute i verda
Kva skal USA representere? Møt USA-kjennar Hilde Restad i NUPI-podden.
Er vi iboende gode?
Mektige stater anklager hverandre for være dobbeltmoralske, og verden blir et dårligere sted, skriver Minda Holm i denne Klassekampen-kronikken.
On the Double Exceptionalism of Liberal States
Dette kapitlet omhandler det Minda Holm kaller for liberale staters ‘doble eksepsjonalisme’ i sikkerhetspolitikk: eksepsjonalismen til å kunne tilsidesette ‘normal politikk’ ved behov, og eksepsjonalismen til å ikke la disse unntakene påvirke identiteten som ‘liberal’ stat. Empirisk diskuterer Holm denne spenningen i norske myndigheters balansegang mellom sikkerhet og verdier etter terrorangrepet 22. juli 2011.
What Liberalism? Russia’s Conservative Turn and the Liberal Order
I dette kapitlet analyserer Minda Holm kompleksiteten i Russlands ‘konservative vending’ siden 2012. Gjennom vektlegging av familien og ‘tradisjonelle verdier’, samt kritikk av liberal internasjonalisme, har staten blitt et forbilde for høyrenasjonalister i andre land. Likevel er det en forenkling å kalle politikken for ‘anti-liberal’. Mens de fører en anti-liberal retorikk på hjemmebane, og gjenspeiler en form for politisk realisme i sin kritikk av liberal universalisme, er det først og fremst en svært spesifikk historisk liberalisme de går imot i internasjonal politikk: den anti-pluralistiske liberalismen fra tiden etter 1989, hvor det internasjonale samfunnet ble stadig mer opptatt av hvordan stater regjerte på hjemmebane. Som motsats lener staten seg på prinsipper fra den liberale orden slik den ble definert med FN-traktaten i 1945, hvor stater formelt er like, og hvor ikke-innblanding dermed står sentralt. Gjennom å utforske hvilken liberalisme Russland egentlig utfordrer, åpner kapitlet også for en nyansering av hva etterkrigstidens liberale orden egentlig har gått ut på.
Slow Stagnation, Sudden Revolution? Post-Covid-19 Prospects for Political Change in Russia and Belarus
The Covid-19 pandemic and the impending economic crisis may exacerbate instability in Belarus and Russia. To reduce the risks of regional instability and help to prepare for a possible transition of power, the international community should continue its support for democratic initiatives in the region. To better understand and predict future political development, close and nuanced knowledge of Russian and Belarusian societies is necessary. Monitoring and academic research should therefore be encouraged. In the case of a transition, the international community should demand free and fair elections. It should also issue strong and clear statements against foreign interference and consistently react to any violations of sovereignty.