Sverige, Finland og NATO
Våre naboland Sverige og Finland har alltid stått utenfor forsvarsalliansen NATO, men da Russland angrep Ukraina, endret svensk og finsk forsvarspolitikk seg på kort tid. Hvor hender det? snakker med seniorforsker Kristin Haugevik fra NUPI om NATO, og om Sverige og Finlands vei mot et mulig medlemskap. Programleder: Therese Leine, senior kommunikasjonsrådgiver hos Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
Rishi Sunak overtar som britisk statsminister
Rishi Sunak overtar som statsminister etter Liz Truss.
Beroligelse 2.0: Teori, praksis og rammevilkår i en ny tid
Konseptet beroligelse utgjør en del av «arvesølvet» i norsk sikkerhetspolitikk. Russlands siste invasjon av Ukraina har aktualisert debatten om den «klassiske» beroligelsen: de selvpålagte begrensningene på alliert militær aktivitet i Norge. I denne artikkelen forstås beroligelse som mer enn det å «slipe ned» den alliansebaserte avskrekkingen. Konseptuelt er det er derfor hensiktsmessig å skille mellom to typer beroligelse: passiv og aktiv. En konseptuell oppdatering vil være nyttig for å forstå beroligelsens ulike form(er), mulige effekt(er) og konseptets fortsatte relevans i Norges forhold til Russland – i en tid der den teknologiske utviklingen og markante geopolitiske endringer endrer rammevilkårene og forutsetningene som beroligelse er tuftet på. En mer spesifisert forståelse av konseptet inkluderer en bredere del av norsk utenrikspolitikk – både i teori og i praksis – og inkluderer en rekke samarbeids- og konfliktflater i det norsk-russiske forholdet som går ut over den «klassiske» beroligelsen. Denne artikkelen argumenterer ut fra premisset om at vi ikke vet om beroligelse virker etter hensikten. Beroligelse, et konsept som i utgangspunktet bygget på etterkrigstids-realismens verdenssyn og logikk, bør derfor også analyseres med andre teoretiske «linser» som kan gi bedre forståelse av effektene av de ulike formene for beroligelse i en verden med andre rammevilkår enn da Holst lanserte konseptet.
Criticism of the UK’s Rwanda Policy Misrepresents African Agency
While much of the controversy around the UK–Rwanda partnership is understandable, African perspectives are too often missing from the debate.
Whose Revisionism, Which International Order? Social Structure and Its Discontents
While the distinction between status quo and revisionist states is well established in International Relations, only more recently have scholars begun to refine the concept of revisionism itself, emphasizing that revisionism comes in different forms. A number of typologies have been introduced to capture this diversity. In this article, we offer a critique of these typologies, highlighting how many of these works elide the rule-governed and contextual nature of what counts as revisionism. Building on an understanding of international orders as social structures, we argue that the revisionist character of state conduct can only be determined with reference to the conception of the legitimate ends and means current in a particular international order. This leads us to distinguish between three types of revisionism: competitive revisionism that is transgressive of the legitimate means; creative revisionism that is transgressive of the legitimate ends; and revolutionary revisionism that is transgressive of legitimate ends and means. We further emphasize that determining the revisionist character of state conduct always involves interpretation and judgment. The concern for analytical precision conveyed by the development of different typologies of revisionism must therefore be followed by an equally deliberate concern for the politics of revisionism—in both theory and practice.
Research on friendships in the Arctic
Government allocates NOK 45 million to Geopolitics Research Centre led by NUPI
Kari M. Osland is NUPI's new Director
Pathways for peace 5th Anniversary European Consultation: Are our concepts and theories of change for inclusion and prevention still relevant for o...
The UN and World Bank published a landmark report in 2018 on “Pathways for Peace: Inclusive Approaches to Preventing Violent Conflict.” The report urged a pivot to prevention, strengthened the business case for prevention initiatives, and highlighted new research on the importance of inclusion in efforts to prevent conflict and build peace. Five years later, the global landscape has changed significantly and is now grappling with a complex set of converging crises and cascading risks. In the context of the report’s 5th anniversary, the Norwegian Institute of International Affairs (NUPI), in partnership with the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, the Department of Political and Peacebuilding Affairs of the United Nations and the Fragility, Conflict and Violence Group of the World Bank, arranged a virtual consultation with mostly European-based researchers, practitioners, and policymakers on 4th April 2023. The consultation was part of a series of events that are reflecting on the contribution of the Pathways for Peace report. The overarching question for the consultation was whether the concepts, and theories of change, that was at the core of the Pathways for Peace report - especially inclusion and prevention - are still relevant for our fast changing conflict landscape? This summary note captures the key insights gained from the European Consultation.