International support for the effectiveness of the G5 Sahel Force
At the UN Security Council and in other forums in Africa and Europe, diplomats are debating different options for increasing international support to the G5 Sahel Force. The aim is to enhance its operational capacity and effectiveness to restore stability in the Sahel. Despite the presence of the UN Stabilization Mission in Mali (MINUSMA), the Group of Five Sahel (G5 Sahel) Force, as well as French and European Union missions, the security situation in the Sahel has significantly deteriorated over the last few years.
Afterword: International Organizations and Technologies of Statehood
The afterword discusses the contributions to the symposium by drawing links to cognate fields such as international relations, international law, and organisational studies. It reflects on the many insightful observations and arguments in the different contributions, and points to areas for future research, but also to areas where more extensive engagement with cognate fields may have been warranted.
EUs grønne giv – implikasjoner for norsk europapolitikk
EU lanserte mot slutten av 2019 European Green Deal. Dette er en klimastrategi for å nå målene i Parisavtalen, men også en økonomisk vekststrategi, og forventes å definere EUs sentrale prioriteringer i årene fremover. Hvordan vil dette påvirke Norge, og norsk europapolitikk? En ny NUPI-rapport, forsøker å gi svar. Norge er tett koblet til EU via EØS avtalen og en lang rekke andre avtaler, herunder Klimaavtalen som definerer rammene for norsk klimapolitikk frem mot 2030. Når EU endrer sine mål og sin virkemåte, så vil dette også påvirke Norge i stor grad. Noen sentrale observasjoner i rapporten er at: • Det er en spenning i Norge mellom energipolitikken i form av fortsatt olje- og gassproduksjon, på den ene siden, og ambisiøse klimamål, på den andre. EUs grønne giv løfter klimapolitikken til politikkens elitedivisjon og kan gjøre det mer krevende å håndtere denne spenningen. Tradisjonelle allierte i EU - som Sverige og Danmark - har f.eks et annet syn på gass som del av løsningen enn det Norge har. • Grønn Giv innebærer at EU utvikler nye regler med potensielt stor betydning for Norge, men det forvaltningsmessige oppsettet for vurdering og håndtering av nye EU regler i Norge er ikke tilpasset en slik økning i volumet på nye regler. • Grønn giv er "sektorovergripende" og trekker EU Kommisjonen i retning av større integrasjon på tvers av ulike saksfelt. Norsk forvaltning er imidlertid definert av et sektor-prinsipp. Dette innebærer en betydelig økning av behovet for koordinering på tvers av ulike departementer og etater i Norge. • Fordi Norge står utenfor EU, har Norge størst mulighet til å påvirke innretting på nye regler og tiltak tidlig i prosessen, gjennom deltakelse i ekspertgrupper i en forberedende fase. Tempoet og omfanget av nye regler som nå utarbeides gjør dette arbeidet krevende. • Grønn giv innebærer en serie med endringer som potensielt griper inn i eksisterende konfliktlinjer i norsk politikk knyttet til EØS og suverenitetsavståelse. • Det er behov for økt kunnskap og dialog mellom forvaltningen, næringslivet, akademia og sivilt samfunn om hvilke muligheter og utfordringer EUs grønne giv innebærer. Et "grønn giv forum" kan være nyttig for å sikre at ulike norske aktører utnytter de muligheter som ligger i EUs grønne giv. • Grønn giv viser at EØS avtalen har sine begrensninger som det sentrale tilkoblingspunktet til EU. En mer institusjonalisert dialog på øverste politiske nivå mellom Norge og EU vil kunne bidra til å bøte på disse utfordringene. Rapporten er finansiert av Utenriksdepartementet.
The 2021 Parliamentary Elections as a Window into Russian Politics
The 2021 September State Duma elections are occurring in an atmosphere of rising repressions against political opposition activists in Russia. Popular anti-Kremlin candidates are not allowed to run. Can elections still play a role in the legitimation strategy of the regime when the popular choice is so limited?
New Nordic-Baltic Network on Climate, Peace and Security Established
WEBINAR: Increased Migration through the Eastern European Route – new dilemmas for the EU
On the border between Poland and Belarus we now see a new phenomenon: the use of migrants as a political tool in a state's foreign policy.
Humanitarian aid in Syria: The role of the UN and the great powers
What are the humanitarian needs of the Syrian people now? And how can the international community best help?
Can the UN Security Council Enhance the Effectiveness of the G5 Sahel Force?
At the United Nations Security Council, and in other forums in Africa and Europe, diplomats are debating different options for increasing international support to the Group of Five Sahel (G5 Sahel) Force. The aim is to enhance its operational capacity and effectiveness in an effort to restore stability in the Sahel. Despite the presence of the UN Stabilization Mission in Mali (MINUSMA), the G5 Sahel Force, and French and European Union missions, the security situation in the Sahel has significantly deteriorated over the last few years.
Fiche technique sur le climat, la paix et la sécurité au Mali
Le Mali est un pays exposé aux variations du climat à court terme et aux changements climatiques à long terme en raison d’une forte vulnérabilité aux effets négatifs des changements climatiques, mais aussi d’une croissance démographique élevée, d’une résilience limitée et de multiples conflits violents. Le Mali devrait connaître une hausse des températures et des précipitations irrégulières, qui pourraient affecter la stabilité des saisons et ugmenter le risque de sécheresses et d’inondations. De plus, les conflits, l’instabilité politique et la faiblesse des institutions gouvernementales empêchent le pays de s’adapter efficacement aux changements climatiques. • Les changements climatiques peuvent affecter la régularité des saisons et détériorer les moyens de subsistance fondés sur les ressources naturelles. La précarité des conditions de vie peut interagir avec les facteurs politiques et économiques et intensifier les risques de conflits relatifs à l’accès aux ressources naturelles et à leur utilisation. • Les conflits, l’expansion de l’agriculture et les conditions environnementales changeantes ont affecté les routes de transhumance du bétail, incitant les éleveurs à se déplacer vers des zones dans lesquelles il y a beaucoup de pression sur les ressources naturelles ou dans lesquelles l’usage partagé des ressources est mal défini. Cela peut intensifier les risques de conflits avec d’autres éleveurs et agriculteurs. • L’évolution de la dynamique des conflits a accentué la dépendance entre les conflits locaux liés aux ressources naturelles, les affrontements entre ommunautés ethniques/religieuses et la guerre civile. Les conflits locaux deviennent de plus en plus violents, complexes et difficiles à résoudre. • La mauvaise gouvernance et les politiques agricoles ont provoqué des inégalités sociales, économiques et politiques qui alimentent les conflits. Ces mêmes facteurs minent la résilience des communautés aux changements climatiques, en particulier quand il s’agit de groupes marginalisés.