UN Security Council to Discuss Climate-Related Conflict, But What Role Should It Play?
Last month, the United Nations (UN) Secretary-General called the latest assessment report from the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) a “code red for humanity,” noting that the evidence is irrefutable: global heating is affecting every region on Earth, with many of the changes becoming irreversible. His message is one that all countries are now recognizing: climate change is not a future risk. It is already affecting every aspect of our collective lives, including our ability to sustain international peace and security.
Hvis ikke Norge går i bresjen for en grønn omstilling, hvem da?
The faster Norway embarks on a responsible but speedy end to its reliance on oil, the greater the potential reputational, diplomatic, and commercial gains for Norway, write three NUPI researchers in this op-ed.
Is Somalia’s hunger and homelessness crisis beyond hope?
An ever-growing number of people across Somalia are leaving their homes to escape conflict and the impact of extreme weather events that have devastated the livelihoods of farmers and herders. Dr. Andrew E. Yaw Tchie comments.
Investment in resilient food systems in the most vulnerable and fragile regions is critical
Reversing the alarming trend of rising food insecurity requires transformations towards just, sustainable and healthy food systems with an explicit focus on the most vulnerable and fragile regions. ending the curve of rising food insecurity while achieving global climate and sustainability targets (for example, the Sustainable Development Goals (SDGs)) and remaining within planetary boundaries will require a fundamental transformation of the global food system. With the UN Food Systems Summit approaching, there is a growing concern over ensuring that any approaches and solutions proposed contribute to both a sustainable and just transformation. But for this to be achieved, we need a policy agenda with a much stronger focus on the needs and challenges of the people living in vulnerable and fragile regions, as well as the recognition that it is only by addressing those challenges in an integrated social–ecological way that we will be able to get to the heart of our global food system’s problems.
OP-ED: As UN Security Council Discusses Climate-related Conflict, What Role Should It Play?
Displaced by the Climate
A Sky News analysis found that weather-related disasters in 2020 led to people in the poorest nations moving almost five times as often as those in richer ones. Dr. Andrew E. Yaw Tchie contributes with insights from research on Somalia and the Horn of Africa.
Transnational Ecosystems Cooperation is Taking off
EUs grønne giv – implikasjoner for norsk europapolitikk
EU lanserte mot slutten av 2019 European Green Deal. Dette er en klimastrategi for å nå målene i Parisavtalen, men også en økonomisk vekststrategi, og forventes å definere EUs sentrale prioriteringer i årene fremover. Hvordan vil dette påvirke Norge, og norsk europapolitikk? En ny NUPI-rapport, forsøker å gi svar. Norge er tett koblet til EU via EØS avtalen og en lang rekke andre avtaler, herunder Klimaavtalen som definerer rammene for norsk klimapolitikk frem mot 2030. Når EU endrer sine mål og sin virkemåte, så vil dette også påvirke Norge i stor grad. Noen sentrale observasjoner i rapporten er at: • Det er en spenning i Norge mellom energipolitikken i form av fortsatt olje- og gassproduksjon, på den ene siden, og ambisiøse klimamål, på den andre. EUs grønne giv løfter klimapolitikken til politikkens elitedivisjon og kan gjøre det mer krevende å håndtere denne spenningen. Tradisjonelle allierte i EU - som Sverige og Danmark - har f.eks et annet syn på gass som del av løsningen enn det Norge har. • Grønn Giv innebærer at EU utvikler nye regler med potensielt stor betydning for Norge, men det forvaltningsmessige oppsettet for vurdering og håndtering av nye EU regler i Norge er ikke tilpasset en slik økning i volumet på nye regler. • Grønn giv er "sektorovergripende" og trekker EU Kommisjonen i retning av større integrasjon på tvers av ulike saksfelt. Norsk forvaltning er imidlertid definert av et sektor-prinsipp. Dette innebærer en betydelig økning av behovet for koordinering på tvers av ulike departementer og etater i Norge. • Fordi Norge står utenfor EU, har Norge størst mulighet til å påvirke innretting på nye regler og tiltak tidlig i prosessen, gjennom deltakelse i ekspertgrupper i en forberedende fase. Tempoet og omfanget av nye regler som nå utarbeides gjør dette arbeidet krevende. • Grønn giv innebærer en serie med endringer som potensielt griper inn i eksisterende konfliktlinjer i norsk politikk knyttet til EØS og suverenitetsavståelse. • Det er behov for økt kunnskap og dialog mellom forvaltningen, næringslivet, akademia og sivilt samfunn om hvilke muligheter og utfordringer EUs grønne giv innebærer. Et "grønn giv forum" kan være nyttig for å sikre at ulike norske aktører utnytter de muligheter som ligger i EUs grønne giv. • Grønn giv viser at EØS avtalen har sine begrensninger som det sentrale tilkoblingspunktet til EU. En mer institusjonalisert dialog på øverste politiske nivå mellom Norge og EU vil kunne bidra til å bøte på disse utfordringene. Rapporten er finansiert av Utenriksdepartementet.
New Nordic-Baltic Network on Climate, Peace and Security Established
Fiche technique sur le climat, la paix et la sécurité au Mali
Le Mali est un pays exposé aux variations du climat à court terme et aux changements climatiques à long terme en raison d’une forte vulnérabilité aux effets négatifs des changements climatiques, mais aussi d’une croissance démographique élevée, d’une résilience limitée et de multiples conflits violents. Le Mali devrait connaître une hausse des températures et des précipitations irrégulières, qui pourraient affecter la stabilité des saisons et ugmenter le risque de sécheresses et d’inondations. De plus, les conflits, l’instabilité politique et la faiblesse des institutions gouvernementales empêchent le pays de s’adapter efficacement aux changements climatiques. • Les changements climatiques peuvent affecter la régularité des saisons et détériorer les moyens de subsistance fondés sur les ressources naturelles. La précarité des conditions de vie peut interagir avec les facteurs politiques et économiques et intensifier les risques de conflits relatifs à l’accès aux ressources naturelles et à leur utilisation. • Les conflits, l’expansion de l’agriculture et les conditions environnementales changeantes ont affecté les routes de transhumance du bétail, incitant les éleveurs à se déplacer vers des zones dans lesquelles il y a beaucoup de pression sur les ressources naturelles ou dans lesquelles l’usage partagé des ressources est mal défini. Cela peut intensifier les risques de conflits avec d’autres éleveurs et agriculteurs. • L’évolution de la dynamique des conflits a accentué la dépendance entre les conflits locaux liés aux ressources naturelles, les affrontements entre ommunautés ethniques/religieuses et la guerre civile. Les conflits locaux deviennent de plus en plus violents, complexes et difficiles à résoudre. • La mauvaise gouvernance et les politiques agricoles ont provoqué des inégalités sociales, économiques et politiques qui alimentent les conflits. Ces mêmes facteurs minent la résilience des communautés aux changements climatiques, en particulier quand il s’agit de groupes marginalisés.