Internasjonal valgobservasjon i Afrika sør for Sahara : fødselshjelp for folkestyret eller hyllest til papirdemokratiet?
Internasjonal valgobservasjon har siden inngangen til 90-tallet vært å regne for en industri i voldsom vekst. Denne utviklingen har hatt sammenheng med demokratikravene som vestlige givere innførte overfor utviklingslandene i kjølvannet av kommunismens fall i 1989. Til tross for det store antallet internasjonale observasjonsoppdrag det siste tiåret har dette feltet hittil vært lite kartlagt rent forskningsmessig, selv om en rekke empiriske kritikker har beskyldt de internasjonale organisasjonenes observasjonspraksis for å mangle nødvendig kvalitetssikring. Denne rapporten søker å bidra til en bredere og mer systematisk kartlegging av den internasjonale observasjonspraksisen i Afrika sør for Sahara på 90-tallet. Spørsmålet som danner utgangspunktet for rapporten er følgende: I hvilken grad kan man si at internasjonale observasjonsoppdrag i Afrika sør for Sahara, har vært gjennomført i tråd med internasjonale organisasjoners uttalte målsetninger på feltet? Spørsmålet knytter seg altså til internasjonale organisasjoners måloppnåelse i forbindelse med internasjonale observasjonsoppdrag. Gitt mangelen på en teoretisk utforskning av valgobservasjonsfeltet har dette forskningsarbeidet hatt et todelt mål. Det første målet har vært å forsøke å bidra til å etablere ny teori på et uutforsket felt. Det andre målet har vært å gjennomføre en empirisk analyse av fire konkrete observasjonsoppdrag, og gjennom denne avdekke om kritikken som har kommet mot enkeltstående oppdrag også vil være representativ for et bredere empirisk materiale. Mye av kritikken mot observasjonspraksisen det siste tiåret har dreid seg om mangelen på en felles standard for bedømmelsen av flerpartivalg. Det teoretiske rammeverket som utvikles i rapporten er et forsøk på å bøte på denne situasjonen. I tillegg inkluderer rammeverket et sett av egenskaper ved internasjonal valgobservasjon som anses som særlig sentralt for å sikre at observatørene faktisk får innhentet informasjon om forholdene i valgstandarden. Til sammen utgjør komponentene i rammeverket det man kan kalle en idealmodell for internasjonale observasjonsoppdrag. Selv om konklusjonen på den empiriske analysen er at måloppnåelsen til aktørene som granskes (FN, EU, Samveldet og Carter-senteret) generelt sett har vært svak, avdekker den også at det finnes visse unntak. Særlig har Carter-senteret vist at de er i stand til å kvalitetssikre et observasjonsoppdrag i relativt høy grad. Hva er så mulige årsaker til at de mer politiske aktørene har lavere grad av måloppnåelse? Kapittelet etter hovedanalysen trekker frem et mulig forklaringsperspektiv. Her pekes det på betydningen av det man kan kalle ‘konkurrerende agendaer’ i internasjonal politikk. Denne forklaringsmodellen legger til grunn at en kvalitetssikring av observasjonspraksisen ikke nødvendigvis er en førsteprioritet for de internasjonale organisasjonene i tilfeller der de har andre politiske og økonomiske agendaer, som går på tvers av den internasjonale demokratiseringsagendaen.
Væpnet hjelp utenfra i norsk sikkerhetspolitikk
Denne rapporten undersøker hvilken rolle muligheten for å få væpnet hjelp fra andre land har spilt i norsk sikkerhetspolitisk tenkning og planlegging gjennom de siste vel hundre år. Studien ser på hvilke forestillinger man i Norge på begynnelsen av forrige århundre hadde om denne muligheten, på et tidspunkt da den av hensyn til nøytralitetspolitikkens troverdighet ikke burde nevnes høyt. Hvordan tanken om væpnet hjelp utenfra, fra å være stilltiende spekulasjon, kom inn som tema i den offentlige debatt, og hvilke motforestillinger den møtte, blir også viet oppmerksomhet. Noen av de problemstillinger som i denne sammenheng ble reist, blir også viet særskilt oppmerksomhet når det deretter blir sett nærmere på den betydning forutsetningen om væpnet hjelp fra allierte i tilfelle aggresjon fikk i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk etter siste verdenskrig. De muligheter denne forutsetningen åpnet, de dilemmaer den reiste og de krav den stilte, blir særskilt belyst. Til slutt blir søkelyset satt på hva forutsetningen om væpnet hjelp fra allierte i tilfelle behov, har fått å si for sikkerhetspolitisk planlegging og for forsvarets rolle og utforming etter den kalde krigen, med et NATO under sterk endring i bakgrunnen.
The Intangible Globalization : Explaining the Patterns of International Trade in Services
We identify the determinants of service trade and foreign affiliate sales in a gravity model, using recently collected bilateral data for the OECD countries and their trading partners, as well as new indicators for barriers to service imports and foreign affiliate sales. We emphasize the strong links between service FDI and trade, since a large proportion of trade is facilitated through foreign affiliate sales. Trade barriers and corruption in the importing country have a strong negative impact on service trade and foreign affiliate sales. We find a strong home market effect in service trade, and rich countries do not tend to import more, which may indicate that rich countries have a competitive advantage in service trade. Free trade agreements do not contribute to increased service trade. A full liberalization of international trade in services in our model, lifts exports by as much as 50% for some countries, and no less than 30%.
Study of selected Fredskorpset exchange projects
The present study examines nine Fredskorpset exchange projects, in order to assess the degree to which the goals specified have been reached. The basis for the exchanges is the partnerships established between institutions in Norway and counterpart entities in the South. The projects studied encompass a wide variety of such partnerships, illustrating the flexible and innovative attitude that Fredskorpset has shown during its first two years of operation. By basing its work on such partnerships, Fredskorpset has avoided some of the weaknesses of traditional volunteer programs. In terms of achievements, there are variations among the projects. While individual learning of participants was strong in all cases, the degree to which institutional benefits were achieved varied. Well-matched partners with sufficiently strong institutional structures; thorough planning of exchanges; and participants selected in accordance with well-defined needs for professional skills were seen to be important factors for successful projects.
How the Axis of Evil Metaphor Changes Iranian Images of the USA
The respondents feared an American attack, and regarded their membership in «the Axis of Evil» as a stab in the back after Iranian help in Afghanistan. This demonisation was seen overwhelmingly in terms of American geopolitical designs, ignorance and downright irrationality – an expansionist superpower that is dangerously out of control. The WTC attack initially caused a strengthening of Iranian national unity and a more coherent foreign policy, but most of the respondents regard «the Axis of Evil» as killing the nascent dialogue with the USA stone dead and coming as a godsend to the conservatives and the ultras.
Evaluation of Fadcanic's teacher training program in Nicaragua's Southern autonomous region of the Atlantic Coast
Since 1997, FADCANIC has been implementing a training program for unqualified teachers working in primary schools of Nicaragua’s Southern autonomous region of the Atlantic Coast. SAIH, the Norwegian NGO that has been funding this program, has commissioned the present evaluation. It concludes that the program has had a significant impact in terms of improving education in the region through addressing one of the most urgent needs of the educational sector, namely teacher qualifications. However, the evaluation also points out a number of other limitations for the sector, including lack of resources for materials, physical infrastructure and reasonable teacher salaries, as well as general social problems of the region. It recommends that the program is continued, and that even greater emphasis is put upon creating a teacher education appropriate to the multilingual and -cultural reality.
A Global Race for Free Trade Agreements : From the Most to the Least Favored Nation Treatment?
The article examines the currently expanding worldwide network of bilateral free trade agreements. Following regional integration in Europe and later the Americas, the process in East Asia has accelerated from 2002. A distinctive feature of the current stage is the expansion of FTAs beyond geographical regions and into global space, hence challenging WTOs supremacy on inter-continental trade rules. Setbacks in the WTO Doha Round may stimulate a further move towards "global bilateralism". While integration between geographically distant countries will have a smaller impact than integration between neighbours, countries may nevertheless gain from "global bilateralism". The more such agreements in place, the greater is the incentive for new ones. Even if political obstacles hinder some agreements, the process is currently accelerating. While it is rational for countries to pursue such agreements, the process is currently accelerating. While it is rational for countries to pursue such agreements, they should in parallel work for multilateral trade liberalisation in order to reduce the discriminatory impact of FTAs. This is needed if we are to avoud that "Most Favored Nation" treatment under the WTO actually becomes "Least Favored Nation" treatment: Rules that only apply to countries that are left outside the "free trade race".
Eksport av tjenester og potensialet for økt verdiskapning i Norge : En empirisk kartlegging
Dette notatet gir en empirisk gjennomgang av norske tjenestenæringsers eksport, og foretar en sammenligning med trekkene i andre land. Videre gjøres det rede for omfanget av handelsbarrierer hos sentrale handelspartnere. Rapporten drøfter betydningen av direkte utenlandske investeringer i handelen med tjenester og gir en oversikt over tall for slike investeringer. Videre presenteres et rammeverk for vurdering av potensialet for økt verdiskapning blant tjenesteeksportørene. Vi gjennomfører en kvantitativ analyse av verdiskapningspotensialet basert på ulike mål, og gir policy-relaterte anbefalinger vedrørende hvilke tjenestesektorer man bør satse på i fremtidige GATS-forhandlinger for å nå høyest mulig verdiskapning i Norge. Det vises at til tross for at Norge har en relativt liten tjenestesektor, er andelen av tjenester i totaleksporten høy. Dette knytter seg primært til aktivitetene innen utenriks sjøfart. Sammenligninger med andre industrialiserte land viser at norske tjenestenæringer investerer lite i utlandet.
Corruption and fast change: Shifting modes of micro-coordination
The paper studies the effects on corruption of having coexisting, contradictory norms for allocating different micro-coordination modes across society. One important reason for their coexistence is fast change, and links to Huntington's classical analysis of corruption are worked out. The notion of micro-coordination mode is exposed and its usefulness for explaining corruption is argued through examples. The exampled outlined are corruption in land allocation in Kenya, the economic transition in post-communist countries and the global telecommunications industry.
The Rhetoric of Hegemony : How the extended definition of terrorism redefines international relations
This paper looks at the rhetorical extension of the word “terrorism” to cover what used to be called guerrilla war, separatism, civil war, armed resistance and all other forms of political violence, down to and including non-lethal sabotage and vandalism. It begins by reflecting on how political power must be buttressed by legitimacy, which in turn involves the de-legitimisation of challengers. This is often achieved by assimilating political dissent to the “criminality” that by definition governments are created to combat. When governments use the term “order” to mean their own convenience, and the converse, this can effectively evoke the individual citizen’s fear of personally suffering violence, even when he is in fact more at risk from the government itself than from its critics. In much the same way, “terror” no longer means government violence against citizens (as in the 19th century), nor solely violence against civilians by dissident groups; it has recently mutated to mean any armed resistance to the party deploying the rhetoric, even in conventional military forms. The terrorist label is the ultimate delegitimising technique, which may be employed to mobilise metropolitan populations to support a globally-coordinated suppression of resistance to the new world order.