Constructed anarchy: governance, conflict and precarious property rights in Bukavu, DR Congo
What is the nexus between conflict, property rights and land governance in some parts of DR Congo?
Transatlantisk trøbbel. Europa og USA orker ikke lengre å skjule spenningene.
Sikkerhetskonferansen i München har tradisjonelt vært stedet for å dyrke det transatlantiske samarbeidet. Årets versjon var derfor et deprimerende skue. Avstanden mellom Europa og USA har lenge vært stor, men nå orket ingen lengre å legge skjul på spenningene og misnøyen. Visepresident Mike Pence var av en annen mening. Hans tale var skarp og formanende. Han skrøt av USAs økonomiske, militære og teknologiske styrke. Han hadde noen positive formuleringer om Nato. Men mellom linjene sto det: enten er dere med oss, eller så er dere mot oss. Og for øvrig, dersom det transatlantiske samarbeidet skulle ryke, er ikke det USAs problem, det er Europas. Amerikanerne fremsatte en lang kravliste: At alle Nato land snarlig oppnår toprosentmålet i Nato og at de også når målet om å øke sine investeringer og anskaffelser til 20 prosent. At allierte skal avvise North Stream 2 og heller kjøpe amerikansk lng-gass. At allierte ikke kjøper teknologi fra Huawei, og at man ikke gjør seg sårbar i forhold til kritisk infrastruktur. At Europa trekker seg fra Iran-avtalen og blir med i presset på Iran, og at Europa avstår fra å «undergrave» USAs politikk i Midtøsten. At Europa øker presset på Nord-Korea og Venezuela, samt at Europa tar sin del av opprydningen og gjenoppbyggingen i Syria. Samtidig snakket Pence lite om det som opptar mange i Europa, som for eksempel Russland, klima, migrasjon, reformer i internasjonale institusjoner og så videre, og han sa intet som kunne redusere den fornyede usikkerheten om en forsterket handelskonflikt mellom Europa og USA. Det nye formen for amerikansk lederskap besto derfor i å formane og diktere andre. Det var i beste fall et motsetningsfylt budskap, han dyrket egen suverenitet og «America first», men ville samtidig ikke at andre skal utøve sin. At det kunne være i USAs egeninteresse å samarbeide med Europa virket fremmed. Å lede gjennom eksempel, gjennom inklusjon, eller på grunnlag av felles verdier eller institusjoner syntes også forlatt. Budskapet ble formidlet, men det traff ikke. I forkant var det vage håp. Europa ønsket forsikringer om at USA under president Donald Trump fortsatt var forpliktet til samarbeid, og at de så på Europa som alliert med respekt og verdi. USA hadde også varslet at de ville delta med en rekordstor delegasjon. Den tyske forsvarsministeren innledet med å si det USA ønsket å høre, nemlig at Europa burde og ville bidra mer i Nato, men hun minnet samtidig om betydningen av verdifellesskap, og behovet for at det var en rimelighet og rettferdighet, også når det gjelder beslutningstaking.
Comparing Cyber Security. Critical Infrastructure protection in Norway, the UK and Finland.
Cyber security and protecting critical infrastructures from digital harm are of increasing importance for governments around the globe. Tackling this issue is challenged by two distinct features of cyber security in Western states: Firstly, the transnational nature of digital risks and threats necessitates cooperation and engagements beyond the state, through international and regional organizations and institutions. Secondly, the considerable extent of private ownership forces states to rely on and engage with private companies, through regulation or public–private partnerships (PPP). Through comparative analysis of the approaches taken to PPP and European cooperation for energy and telecommunication in Finland, Norway and the UK, this report examines how states engage with these issues. The greatest difference is found to lie between the two Nordic states and the UK. This is not the result of divergent national perceptions and understandings, but of the more centralized and intelligence-centred approach taken by the UK in contrast to the whole-of-society trust-based approach of the Nordic states. Both approaches entail distinct benefits and drawbacks. The major concern in the Nordic states is the lack of public resources and capacity, as well as the fragmentation of responsibility and capabilities. Realizing the importance of culture, context and history in shaping how public authorities respond to cyber-security concerns is of vital importance for enabling better policies. This report concludes by presenting a set of best practices identified in the three case countries.
How to negotiate with difficult partners?
Ambassador Christopher R. Hill shares his insights and experiences from the frontline of American diplomacy in this episode of NUPI podcast.
EU Integration and Differentiation for Effectiveness and Accountability (EUIDEA)
EUIDEA is a H2020 project, which aims to break new ground on differentiated integration in terms of conceptual approach, policies and networks....
Putin's Power Revisited: How identity positions and great power interaction condition strategic cooperation in Syria
This article investigates how Russian foreign policies are shaped in a two-level interactive social game. Russian foreign policies take their cue from ingrained identity positions articulated by the state leadership and negotiated in domestic debates, but they are also informed by interaction with other states. The article explains the shift in Russian policies away from pragmatic cooperation with the West in Syria from autumn 2015 onwards. While the Russian leadership initially sought such cooperation, the prominence of anti-Western discourse in Russia following the crisis in Ukraine as well as the West's rejection of Russia in this period spurred Russia to act independently in Syria.
The strategic importance of a Free and Open Indo-Pacific: Tokyo’s take
While the idea of the Indo-Pacific as more than just a geographic space is only recently taking root in the Nordics and broader Europe, it has already been hotly discussed as a strategically important arena in foreign and security policy circles in Asia for several years.
Mind the Gap: National Views of the Free and Open Indo-Pacific
Japan has played an intrinsic role in formulating and promoting the concept of a “Free and Open Indo-Pacific” (FOIP) by making its version a core element of its foreign policy repertoire as it continues to strengthen and expand its presence beyond its immediate neighborhood. This chapter discusses the diplomatic, political, economic and security dimensions of Japan’s FOIP, expanding on both the strengths and challenges of the concept and its implementation.
CANCELLED: How can the EU improve its crisis response?
One month ago, the NUPI-led and Horizon 2020-funded research project EUNPACK was finalised. This seminar will provide an opportunity to look back at three years of research and fieldwork to consider the policy implications of its findings.