Arrangement

Sjå heile webinaret her:

Terrororganisasjonar som IS, Hamas og Taliban har utnytta barn i årevis. Å "groome" den neste generasjonen er sett på som ein priotitet for terrorgruppene, for framtida til sikre organisasjonen. Vidare, er barn i konfliksoner spesielt sårbare fordi rekruttering kan skje innanfrå - medlemmer av barna sin eigen familie kan hjernevaske dei unge til å bli med i ein millitant organisasjon. Dette er utnytting og overgep mot barna. 

På grunn av nokre tekniske utfordringar vil ikkje alle få ein stadfestingse-post etter påmelding. Du er likevel registrert i systema våre, og kan delta på arrangementet.

Enkelte har referert til barn som deltar i terrorgrupper som ein 'tapt generasjon' eller 'tikkande bombar', men røyndommen er langt meir kompleks.

Dette seminaret ser nærare på korleis terrorgrupper jobbar for å rekruttere og utnytte barn. No som IS har tapt det territorielle kalifatet sitt, tar vi også opp det presserande spørsmålet om desse barna no bør hentast heim.

Seminaret blir arrangert av Konsortiet for forsking på terrorisme og internasjonal kriminalitet.

Vil du få invitasjonar til seminar, analysar og ny forsking rett i e-postboksen? Meld deg på NUPIs nyheitsbrev her!

Hovudtalarar:

Mia Bloom er forskar på Internasjonal Sikkerhet ved New America Foundation, professor på Georgia State University, og medlem av Evidence Based Cyber Security på Andrew Young School of Policy Studies. Bloom har forska på Europa, Midtausten og Sør-Asia, og snakkar åtte ulike språk. Ho har skrive fleire bøker om valdeleg ekstremisme, inkludert Dying to Kill: The Allure of Suicide Terror (Columbia 2005), Living Together After Ethnic Killing (Routledge 2007), Bombshell: Women and Terror (UPenn 2011) og Small Arms: Children and Terror (Cornell 2019). Ho skal publisere to bøker seinare i år: Rettlei Threats: Women and Jihad (Brookings in October) og Pastels and Pedophile: Inside the Mind of QAnon med Sophia Moskalenko (Stanford i Juni). Bloom er tidlegare medlem av Council on Foreign Relations og har jobba ved Universitetene Princeton, Cornell, Harvard og McGill. Ho sit no i styret for Anti Defamation League, GIFCT: Global Internet Forum to Counter Terrorism, og FNs Counter Terrorism Executive Directorate (UNCTED). Bloom har ei doktorgrad i statsviteskap frå Univeristetet i Columbia, ei mastergrad in arabiske studiar frå Georgetown Universitet og ei bachelorgrad frå McGill i Russland, Islam og Midtøstenstudier.

Elisabeth Harnes jobbar på Ressursenter for vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (RVTS Vest), som spesialkonsulent for Tvungen Migrasjon og Flyktninghelse, koordinator Radikalisering og Voldelig Ekstremisme, og Negativ Sosial Kontroll og Æresrelatert Vold. Harnes er også medlem av RVTS' nasjonale ekspertgruppe, og TOT Radikalisering - eit tverretatleg operativt team som jobbar med radikalisering i Bergen. Ho har brei erfaring i sosial- og terapeutisk arbeid frå fleire land. Ho har master i religionsstudiar og bachelor i interkulturell forståing og migrasjonspedagogikk. I tillegg er ho utdanna klinisk familieterapeut ved Høgskulen på Vestlandet.

Relaterte publikasjoner

Publikasjoner

27. august 2018

Publikasjoner

Vitenskapelig artikkel

27. august 2018

Rita Augestad Knudsen

Measuring radicalisation: risk assessment conceptualisations and practice in England and Wales

Individual ‘radicalisation’- extremism- and terrorism-related risk assessment tools have become increasingly central instruments of counter-terrorism. The scholarship on such tools, however, is still its infancy, and remains concentrated on methodological issues and on identifying the ‘best’ indicator list for carrying out assessments. This article takes a different approach, and examines England and Wales’ main counter-terrorism relevant risk and vulnerability assessment tools: the Extremism Risk Guidance (ERG22+) and the Vulnerability Assessment Framework (VAF), concentrating on their shared 22 risk indicators and their uses in counter-terrorism. The article explores the ideas of ‘radicalisation’ emerging from these indicators and from their use at two different ‘ends’ of England and Wales’ counter-terrorism; to assess sentenced terrorism offenders in prison, and to assess non- criminal individuals referred over concerns over their possible ‘radicalisation’. The article hence clarifies the ideas of ‘radicalisation’ underpinning counter- terrorism policies in England and Wales, and considers the operational utility of the tools' present uses. The article finds that the tools' shared indicators suggest a conceptualisation of radicalisation associated with individual psychology and ways of thinking, and do not in and of themselves open for sufficient incorporation of relevant context. While not rejecting the possible value of specialised terrorism-related individual risk assessment tools, the article finds that the ideas underpinning the tools’ uses make their present counter-terrorism roles questionable. It concludes by stressing that any benefit associated with risk and vulnerability assessment tools in the counter-terrorism space would seem conditioned on them being reserved for the uses, target groups and assessors they were originally created for, and on them being used as only one component of a broad, contextual assessment of individuals about whom there is an evidence-based terrorism-related concern.

• Terrorisme og ekstremisme

• Terrorisme og ekstremisme

Publikasjoner

10. mai 2017

Publikasjoner

Rapport

10. mai 2017

Rita Augestad Knudsen

Radicalization and foreign fighters in the Kosovo context: An analysis of international media coverage of the phenomena

This working paper takes a critical look at the written coverage of issues of jihadi radicalization and foreign fighters from Kosovo, identifying key themes, assumptions, and areas where the press seems to have missed certain points. The paper is based on an extensive survey of written English-language media coverage retrieved online, secondary NGO/grey and academic literature, as well as some 50 original interviews with experts, frontline practitioners, policymakers and donors conducted in Prishtina, Brussels, or via Skype. While not attempting to provide a full picture, the paper identifies points on which the international media coverage seems to have got matters wrong, and areas where the evidence calls for greater nuancing. These include the number of foreign fighters, the reasons for radicalization and why people have travelled to Syria, as well as the government’s response.

• Sikkerhetspolitikk
• Terrorisme og ekstremisme

• Sikkerhetspolitikk
• Terrorisme og ekstremisme