Arrangement
The Internet of Things – korleis skal vi styre det?
Dr. Madeline Carr, seniorforelesar i internasjonale relasjonar ved School of Law and Politics, Cardiff University skal sjå nærare på dette når ho gjestar NUPI 23 mars. Denne nye fasen av digital teknologi som vi er i reiser ein heil del etiske, juridiske og politiske problem som statar kanskje ikkje er godt nok rusta til å takle.
Nettverksbaserte hushaldsapparat, førarlause køyretøy og implanterbare helsereiskapar er berre nokre få av mange spennande teknologiske nyvinningar. Dei introduserer fantastiske moglegheiter, men også betraktelege utfordringar – korleis skal vi styre «The Internet of Things»?
Dr. Madeline Carr seniorforelesar i internasjonale relasjonar med fokus på global cybertryggleik og internettovervaking. Forskinga hennar er forankra i ei brei utgreiing av korleis ny teknologi både forsterkar og forstyrrar konvensjonelle rammeverk for å forstå internasjonale relasjonar og implikasjonane av dette har for staten og global tryggleik, orden og styring.
Ordstyrar er Lilly Pijnenburg Müller er forskar i Forskningsgruppen for tryggleik og forsvar der hovudfokuset hennar er cybertryggleik. Innanfor cybertryggleik dekkjer forskinga til Müller offentlig-privat samarbeid, multi-stakehaldar prosessar (nasjonalt og internasjonalt), NATO og 'cyber resilience' og avskrekking. I tillegg følgjer ho internasjonale forhandlingar om cybertryggleik i FN, OSCE og NATO.
Arrangementet blir strøymt live på YouTube-kanalen vår:
Taler:
Møteleder:
Relaterte publikasjoner
Makt og avmakt i cyberspace: hvordan styre det digitale rom?
Et sikkert cyberspace er nødvendig for en fungerende samfunnsstruktur, økonomisk, politisk og sosialt. Med samfunnets økende avhengighet av cyberspace for å kunne fungere normalt, har sikringen av cyberspace blitt stadig viktigere. For å løse sikkerhetsutfordringene knyttet til utviklingen av cyberspace har stater søkt støtte fra private aktører gjennom såkalte multistakeholder-initiativer. Med slike initiativer mener man en åpen form for samarbeid mellom interessenter, basert på en idé om likeverdige partnere. Stater iverksetter slike initiativer ut fra en tanke om at et samarbeid mellom private og offentlige aktører gir den beste formen for styring og sikring av aktiviteter i cyberspace. Implementeringen foregår imidlertid uten at de nødvendige forutsetningene for at en slik styringsform skal fungere er til stede. Selv om mange i dagens akademiske debatt stiller spørsmål ved om disse initiativene fungerer, er det få som har stilt spørsmål ved hvordan cybersikkerhet kan utøves i praksis. Dette fører til at man overser det sentrale spørsmålet om hvordan maktdynamikken mellom offentlig og privat sektor fungerer med henblikk på sikkerhet i cyberspace. Denne artikkelen diskuterer hvorvidt multistakeholder-initiativene faktisk fungerer som en kontroll- og styringsmekanisme i cyberspace. Ved å se nærmere på offentlig-privat samarbeid om cybersikkerhet i Norge er hensikten å gi en bedre forståelse av årsakene til at multistakeholder-initiativer ofte ikke fungerer i praksis.
Relaterte prosjekter
Cybersecurity Capacity Building 2.0 - Bridging the digital divide and strengthening sustainable development
Dette prosjektet studerer kapasitetsbygging for cybersikkerhet (CCB) og bærekraftigheten til utviklingsprosesser i utviklingsland....
Upholding the NATO cyber pledge: What does cyber deterrence and cyber resilience mean for NATO and Norway?
Prosjektet undersøker hvordan og i hvilken grad avskrekking fungerer i cyberspace, eller om et fokus på resiliens som ny strategi er veien å gå....