• Hva er hovedmålene i Kinas femårsplan?
• Kan vi forvente store økonomiske og politiske endringer?
• Hva slags forhold har Kina til omverden?
• Hva betyr kinesisk vekst og utvikling for Norge?

Alle fungerende land må planlegge, og Kina forsetter sin tradisjon med å bake de største og viktigste målene inn i store femårsplaner. De fungerer som politiske veikart som setter kursen for økonomisk og sosial utvikling.

Den nye planen for årene 2021-2025 staker ut kursen for at Kina skal bli større og bedre – og til og med størst og best – på flere områder. Ingen tror det blir enkelt, men kinesiske ledere legger enorm prestisje bak å nå målene og de føler seg sikre på at de har gode oppskrifter på vekst og utvikling.

• Hør vår podkast om Kinas femårsplan her:

Samtidig møter de mer internasjonal kritikk for deler av politikken sin, og mange land i Europa, samt USA, Canada og flere andre land har innført sanksjoner eller rettet sterk kritikk mot Kina knyttet til behandlingen av minoritetsbefolkningen uigurer og utviklingen i Hongkong. Det kommer vi tilbake til, men først går vi gjennom noen av de viktigste målene i den nye femårsplanen og hva de betyr for Kinas utvikling og posisjon i verden.

Infovideo om historien til femårsplanene fra Hongkong-baserte South China Morning Post: 

Smart nok til å klare seg selv

Forskning og innovasjon har fått en helt sentral pass i den nye femårsplanen. Kunnskap og teknologi har vært viktig lenge, men nå er det innovasjon og avansert teknologi, digitalisering, internett og kunstig intelligens som gjelder. Kina sier de vil øke investeringene til forskning med sju prosent hvert år fram mot 2025. I tillegg øker de opptaket til universiteter, videregående skoler og barnehager.

Hvis vi gjør en enkel tekstanalyse av de fire siste femårsplanene – som kom i 2006, 2011, 2016 og nå i 2021 – kan vi telle oss fram til at ordene teknologi, forskning og vitenskap er mye brukt alle årene. Ordet innovasjon blir imidlertid mer diskutert i de to siste planene. Så ser vi at ordet digitalisering, som bare er nevnt noen ganger i de tre forrige planene, er blitt et «hett» ord i den nyeste femårsplanen.

At kinesere snakker om digitalisering er ikke rart, hele verden er opptatt av det, men vi merker oss at Kina legger planer for å bli verdensledende i digital og teknologisk utvikling.

En drivende motivasjon for Kina er at de nå vil klare seg selv. Etter flere år med konflikter og perioder med tilnærmet handelskrig med USA, er kinesiske ledere mer opptatt av å gjøre seg uavhengig av andre land sin teknologi.

Derfor legger den nye femårsplanen ekstra vekt på å utvikle egne varianter av produkter som Kina i dag må kjøpe fra andre land. Avanserte databrikker til smarttelefoner er ett eksempel. Det gjelder også medisiner. Kinesiske forskere har så langt laget fem covid-19 vaksiner som er godkjent for bruk i Kina. Noen av vaksinene blir også solgt eller gitt i bistand til andre land i stadig større omfang.

Forbruk og bærekraft

Det er flere grunner til at forskning og innovasjon får mer oppmerksomhet i den nye femårsplanen. Blant annet ønsker Kina å kombinere mer økonomisk vekst med mer miljøvern. Og dette vil iallfall ikke bli mulig uten nye og innovative løsninger for transport, energibruk, søppelhåndtering og andre forhold som i dag bidrar til mye forurensing.

Hvis vi går tilbake til de fire siste planene, ser vi at økonomi er noe av det som diskuteres mest alle årene. Det er bred enighet om at økonomien må fortsette å vokse, men etter flere tiår med industriell vekst og stor eksport av billige varer, som leker, tøy og enkel elektronikk, har Kina nådd et utviklingsnivå der produksjonskostnadene er blitt så høye at de må tenke nytt.

Skal økonomien vokse nå, må kineserne selv forbruke mer. Da bør de helst også tjene mer, sånn at de kan kjøpe, reise og spise mer – eller dyrere. Slik kan det nasjonale forbruket gå opp. Som del av den utviklingen må Kina også legge ned gammeldags industri og produsere mer avanserte og kostbare varer.

Dessuten må Kina utvikle mange flere tjenester, ikke minst innen helse- og omsorgssektoren, der stadig flere gamle og syke trenger pleie. Andelen eldre vil øke mye de neste årene. De unge ønsker på sin side flere fritids- og underholdningstilbud. En av grunnene til at Kina søkte om Vinter-OL 2022 er for å øke interessen for skisport. Det kan bidra til at flere kjøper ski og reiser på skiferie, som igjen bidrar til å øke forbruket.

Oppi all veksten er Kina nødt til å styrke miljøvernet. Mange steder er vannet, jorda og lufta så forurenset at det ikke er mulig å dyrke mat og mange opplever relaterte helseplager.

De fleste skjønner at dagens utslipp av klimagasser og andre giftigstoffer ikke er bærekraftig. Men er det mulig å kombinere økt forbruk med miljøvennlig bærekraftspolitikk? Mange kinesere tror det og investerer derfor stort i ny teknologi og fornybare energikilder.

Kina har flere elektriske tog og biler, og satser mer på vindkraft og solkraft enn noen andre land i verden. Like fullt utgjør kull fortsatt rundt 60 prosent av energiforbruket, og olje og gass forblir viktige energikilder. Den nye femårsplanen slår fast at innen 2025 skal minst 20 prosent av energien komme fra fornybare kilder.

• Les også: Plast i havet

Politisk kontroll og sosial stabilitet

Kina styres av Kommunistpartiet, som ikke tillater at andre får konkurrere om makten. Derfor definerer vi Kina som en ettpartistat med en autoritær styreform. Det er ingenting i den nye femårsplanen som indikerer en dreining bort fra det systemet. Kinas kommunistparti, som feirer 100-årsjubileum i 2021, jobber i stedet for å styrke sin posisjon, blant annet ved å rekruttere nye ungdomsmedlemmer.

Det er mange interessegrupper og kinesiske medier som er med å påvirke politikken og samfunnslivet i Kina, men de må forholde seg til langt flere restriksjoner enn i liberale demokrati. Facebook, Twitter, Google og andre internasjonale tjenester som ikke følger Kinas nasjonale regler blir blokkert.

Kina har imidlertid et stort utvalg av kinesiske medieplattformer, digitale handelsportaler og underholdningstjenester. WeChat, TikTok og handelsportalen til Alibaba er noen av de mest kjente. Den nye femårsplanen sier at slike tjenester skal utvikle seg videre, men varsler også at selskapene bak må forvente flere regler. Ingen skal få bli så store at de hindrer konkurranse og lager monopol.

Internasjonalt har mange merket seg at Kinas myndigheter styrker kontrollen med Hongkong. Hongkong er en del av Folkerepublikken Kina, men har en grad av selvstyre i tråd med avtalen som ble inngått da perioden som britisk leiekoloni tok slutt i 1997. I 2020 innførte kinesiske myndigheter en ny sikkerhetslov for Hongkong, og i 2021 vedtok de at ordningene for valg av regjeringssjef og medlemmer til den lovgivende forsamlingen i Hongkong skal endres.

Den nye femårsplanen er klar på at det kan komme flere endringer som skal sikre at Hongkong får en stabil utvikling med klar tilhørighet til Kina. Det er dårlig nytt for de som ønsker seg mer selvstyre for Hongkong.

Internasjonale forhold

Den nye femårsplanen sier lite om spesifikke land, men det er opplagt at Kina møter store utfordringer mange steder i verden. 

Forholdet til nabolandene i Asia har alltid vært komplisert, forholdet til USA er blitt mer anspent, og forholdet til europeiske land spriker mellom enighet i noen saker og stor uenighet i andre.

Kina møter spesielt mye kritikk for endringene de innfører i Hongkong, og den restriktive politikken og flere frihetsberøvende tiltak rettet mot uigurer i Xinjiang og noen andre etniske minoriteter.

Både USA, EU og flere andre land har kritisert Kina og innført sanksjoner mot kinesere knyttet til minoritets- og menneskerettighetsspørsmål. Noen sanksjoner har også Norge sluttet seg til. Likevel forhandler de samme landene om nye avtaler for handel og investeringer. Og de samarbeider om mange andre saker, som klima, hav og helsespørsmål.

Det er noen år siden Kina gikk forbi Tyskland og Japan og ble verdens andre største økonomi. I løpet av de neste ti årene kan Kina gå forbi USA og bli den aller største. Det styrker Kinas posisjon i forholdet til mange land og internasjonale organisasjoner.

Selv om Kina fortsatt gir relativt lite i ren bistand, er handelen med Kina og kinesiske lån og investeringer særdeles viktig for mange utviklingsland.

Den nye femårsplanen lister opp mange mål for Kinas internasjonale politikk de neste årene. De vil ha flere frihandelsavtaler og de vil endre sitt eget bistandssystem.

Det store Belte og vei-initiativet for bygging av infrastruktur, som Kina lanserte i 2013, skal utvikles videre. Planen lover også at Kina skal støtte FNs bærekraftsagenda, jobbe for reformer i Verdens handelsorganisasjon og bidra til samarbeid om fattigdomsbekjempelse, utdanningsstøtte og smittsomme sykdommer. Det siste er blitt spesielt viktig det siste året. Covid-19 ble først rapportert i den kinesiske byen Wuhan, og Kina har høstet mye ris og ros for sin håndtering av pandemien.

Kinesiske ledere er nå ekstra opptatt av å vise at landet er en ansvarlig partner i internasjonale spørsmål, samtidig som de krever mer respekt og innflytelse.

Hør forfatterens foredrag "Kina for dummies", som han holdt på Litteraturhuset i forbindelse med den forrige femårsplanen: 

Betydning for Norge

Den nye femårsplanen sier ikke noe spesifikt om Norge, men den nevner samarbeid i Arktis og etablering av en ny «islagt silkevei». Det siste viser til sjøruter som går fra Kina, rundt og forbi Russland og ned langs norskekysten. Norge og andre arktiske stater kan dermed forvente økende interesse fra Kina de neste årene.

Norges koblinger til Kina er sterkest på det økonomiske feltet. Totalt sett er EU mye viktigere økonomisk, men i 2020 kjøpte Norge faktisk mer varer fra Kina enn fra noe annet land. Kinesiske bedrifter øker også sin aktivitet i Norge. Eksporten til Kina er mindre, men den kan vokse, og mange norske bedrifter ønsker naturlig nok å selge mer til det store kinesiske markedet. Norge og Kina forhandler derfor om en frihandelsavtale.

Rent økonomisk er det ingen tvil om at Norge tjener på Kinas vekst.

Med unntak av de seks årene med kinesisk boikott etter at Den norske nobelkomité gav fredsprisen til regimekritikeren og aktivisten Liu Xiaobo i 2010, har Norges politiske forhold til Kina vært preget av stabilitet og avgrenset samarbeid.

I spørsmål om handel, miljø, forskning, utdanning og kulturutveksling finner Norge og Kina ofte felles interesser. Flere nordmenn trener nå kinesiske utøvere til Vinter-OL i 2022.

Innen andre områder er det mindre kontakt og samarbeid. Kinas tilnærming til individuelle politiske og sivile rettigheter er grunnleggende forskjellig fra Norges. Kina sier også ofte nei til å gripe inn i internasjonale konflikter og kriser som Norge ønsker å påvirke mer, som for eksempel den syriske borgerkrigen.

Siden Norge i årene 2021 og 2022 er valgt inn som medlem i FNs sikkerhetsråd, der Kina har permanent medlemskap, vil kontakten være tettere enn vanlig. Norge vil helt sikkert merke at Kina blir både mer engasjert og hjelpsom, men også mer sta og kravstor, i mange internasjonale spørsmål.