Uttrykket kvantitative lettelser ble for alvor kjent i økonomifaget fra og med finanskrisen i 2008. På folkemunne heter det gjerne å «trykke penger». I praksis blir det ikke trykt nye pengesedler; nye penger blir «opprettet» elektronisk. Sentralbanken gir da bankene økt kreditt på deres konto i sentralbanken.

Litt mer presist betyr kvantitative lettelser at et lands sentralbank bruker  penger til å kjøpe opp verdipapirer fra banker og andre − statsgjelds-, boliglåns- eller andre former for verdipapirer. De ekstra opprettede pengene (den økte pengemengden) er ment å lette tilgangen på kreditt i økonomien, både stat, selskaper og privatpersoner kan da lettere få lån.

I løpet av de siste årene har sentralbanken både i USA, Japan og Storbritannia engasjert seg i slike operasjoner. Da de ordinære styringsrentene (rente-
nivået) allerede var satt ned mot null − der var det med andre ord ikke mer å hente −, ble strategien benyttet for å gi økonomien en ytterligere positiv impuls. Det er stor uenighet om hvor effektive tiltakene har vært. Noen frykter dessuten at de på sikt vil bidra til høy inflasjon.