Hopp til innhold
NUPI skole

Svensk-norsk forsvarssamarbeid: Nye muligheter?

I juni i år møttes den svenske og norske forsvarsministeren for å fortsette samtalene om et bilateralt forsvarssamarbeid. Etter mye motstand kan det se lysere ut for et slikt samarbeid.
Bidet viser forsvarsminister Ine Marie Eriksen og svenske kollega Peter Hultqvist

TETTERE SAMARBEID? I en ny policy brief fra NUPI analyserer seniorrådgiver Karsten Friis og juniorforsker Maren Garberg Bredesen mulighetene for tettere samarbeid om forsvar mellom Norge og Sverige. Her er forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og hennes svenske kollega Peter Hultqvist.

Foto: Martina Huber/Regeringskansliet/Creative Commons/CC BY-NC 2.0

TETTERE SAMARBEID? I en ny policy brief fra NUPI analyserer seniorrådgiver Karsten Friis og juniorforsker Maren Garberg Bredesen mulighetene for tettere samarbeid om forsvar mellom Norge og Sverige. Her er forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og hennes svenske kollega Peter Hultqvist.

Foto: Martina Huber/Regeringskansliet/Creative Commons/CC BY-NC 2.0

I policy briefen «Swedish-Norwegian Defence Cooperation: New opportunities?» argumenterer seniorrådgiver Karsten Friis og juniorforsker Maren Garberg Bredesen for at mye ligger til rette for et godt bilateralt forsvarssamarbeid mellom Norge og nabo Sverige.

Selv om et svensk-norsk forsvarssamarbeid har hatt flere tilbakeslag de siste årene når det gjelder felles innkjøp og anskaffelse av forsvarsmateriell, har forfatterne identifisert flere «push and pull»-faktorer som muligens gir dette forholdet ny energi. «Push»-faktorene refererer til at det nye sikkerhetsbildet har økt sannsynligheten for at en krise vil finne sted under «Artikkel 5»-nivå i den nordiske/baltiske regionen, noe som mest sannsynlig vil involvere alle de nordiske landene, uavhengig av NATO- eller EU-medlemskap. «Pull» refererer til det USAs fornyede engasjementet i denne regionen, EU-insentiver for industrielt forsvarssamarbeid, og geografisk nærhet – noe som i seg selv skaper muligheter for delte løsninger og praksiser.

Disse «push and pull»-faktorene har et bakteppe bestående av dramatiske forandringer i svensk sikkerhetspolitikk de siste årene. I 2014 åpnet den russiske annekteringen av Krim og økt selvsikkerhet i det Baltiske hav opp for en tøffere tilnærming rundt svensk sikkerhetspolitikk. Siden dette har den såkalte «Hultquist-doktrinen» i svensk sikkerhets- og forsvarspolitikk banet vei for en kombinasjon av et sterkt nasjonalt forsvar og tette bilaterale relasjoner, hovedsakelig med USA og Finland, men også med andre europeiske land og NATO. I 2016 ratifiserte det svenske parlamentet en avtale hvor Sveriges rolle som en vertsnasjon for NATO-øvelser og -operasjoner ble avklart. Norge har nylig utstasjonert styrker i Litauen som en del av NATOs økte tilstedeværelse i de baltiske landene og Polen, og man har dermed økt strategisk og operasjonell gjensidig avhengighet i den nordiske regionen – og mellom Norge og Sverige.

Forfatterne spør derfor: Hvordan kan den nye sikkerhetssituasjonen gi muligheter for et svensk-norsk samarbeid rundt sikkerhet og forsvar? Til syvende og sist argumenterer de for at den nordiske regionen består av ett strategisk område og at et mål om et samarbeid bør følges opp for å oppnå bedre sikkerhetsmessige og operasjonelle effekter. Dette inkluderer områder med grensekryssende trening (CBT), multinasjonalt militært samarbeid, situasjonell bevissthet med tanke på hybrid- og gråsone-scenarioer, og øvelser i det nordiske strategiske området.

Her kan du laste ned full versjon av policy briefen.

Temaer

  • Forsvar
  • Sikkerhetspolitikk
  • NATO
  • Norden