Risikovurderingsverktøy mot terrorisme og ekstremisme
Kriminalomsorgen og sikkerhetstjenestene, også i Norge, står jevnlig overfor denne uhyre vanskelige problemstillingen. I mange land benyttes såkalte risikovurderingsverktøy som et hjelpemiddel for blant annet å kartlegge gjentakelsesfaren hos dømte terrorister. Men virker de? Kan bruk av risikokartleggingsverktøy redusere faren for ekstremistisk vold, eller gir det en falsk trygghet?
Rita Augestad Knudsen og Ole Martin Stormoen har nylig publisert en rapport som ser på bruken av slike spesialiserte verktøy i kriminalomsorgen i Nederland, Storbritannia og Sverige. Hva kan Norge lære av erfaringene i disse landene?
Se webinaret der rapporten presenteres her:
Rapporten gir en oversikt over de tre landenes ulike beslutninger om å ta i bruk ett av de to mest veletablerte verktøyene brukt i Europa for å vurdere individuell risiko for terrorisme. Både Nederland og Sverige bruker VERA-2R (Violent Extremism Risk Assessment, andre og reviderte versjon) til å vurdere risiko blant innsatte i fengsler, mens Storbritannia benytter ERG22+ (Extremism Risk Guidelines 22+) for det samme formålet.
Rapporten ser på hvorfor landene satte i gang med spesialisert vurdering av risiko for terrorisme, belyser de tidlige erfaringer med implementeringen av disse, og peker på noen viktige valg tatt underveis. Rapportens siste del skisserer viktige lærdommer fra hver av de tre landene og analyserer dem i lys av den fortsatt sparsomme forskningslitteraturen på spesialisert terrorismerelatert risikovurdering.