Prestisjefylt prosjekt til NUPI – skal se på digitalisering og den moderne verdensorden
– Vi har høye forventninger til dere. Jeg er ikke i tvil om at prosjektene vil bruke midlene klokt, og at de vil være i stand til å komme med resultater som vil være til nytte for hele Norge.
Det sa Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i går da hun kom med gladnyheten om tildelingen på 25 millioner til GAIA, et prosjektsamarbeid mellom NUPI og Simula. GAIA, som er finansiert av Forskningsrådets IKTPLUSS-program, skal øke forståelsen rundt digitale verdikjeder og hvilke utfordringer de fører med seg. Samarbeidet mellom SimulaMet, NUPI og flere andre institusjoner og organisasjoner skal gå over fire år. Den tverrfaglige spennvidden i prosjektet legger opp til at de virkelig store spørsmålene kan bli belyst.
– Dette er utrolig spennende! Vi får nå anledning til å trekke koblinger mellom digitale verdikjeder, nasjonal autonomi og internasjonal politikk. Vi gleder oss til å jobbe enda tettere med det unike miljøet på Simula og de andre internasjonale institusjonene, sier NUPI-forsker Niels Nagelhus Schia, seniorforsker og koordinator for NUPIs forskningssenter på cybersikkerhet.
Digitalisering og forholdet mellom stater
NUPI har fått ca 9 millioner kroner i GAIA-prosjektet, og vil lede to av arbeidspakkene som blant annet skal undersøke hvordan digitalisering endrer forholdet mellom stater.
– Det meste av forskningen som finnes på dette området er enten teknisk eller samfunnsfaglig. Tradisjonelt sett har teknologene sett på den ene siden av problemet, mens samfunnsforskerne har sett på den andre. Men samfunnsforskerne kan ikke fullt ut forstå de tekniske egenskapene og omvendt. Derfor er det viktig å sette dette sammen, sier Schia.
Digitale tjenester som de fleste land i verden er avhengige av ligger som oftest ikke innenfor de respektive landegrensene. Dette kan for eksempel være tjenester Facebook, Google, Whatsapp og PayPal, i tillegg til infrastruktur og autentiseringstjenester som er viktige for nasjonale tilbud som helsetjenester og digitale banktjenester. For å forstå hvilken betydning dette har for nasjonal autonomi og staten som garantist for sikkerhet, mener Schia at dette samarbeidet mellom teknologi og samfunnsfag viktig.
– Leder den digitaliserte verden til mer avhengighet mellom stater, eller leder det til en større grad av mistillit i internasjonal politikk? Hvem sitter på makten? Hvordan er denne makten balansert når den politiske og økonomiske styrken til enkelte private selskaper blir like stor som staters? Hvorvidt kan stater bedre sikre den digitale kritiske infrastrukturen gjennom internasjonale arenaer? Det er så mange ubesvarte spørsmål knyttet til disse problemstillingene. Gjennom koblingene mellom den tekniske og samfunnsvitenskapelige kompetansen i dette prosjektsamarbeidet vil vi bli i bedre stand til å forstå global digitalisering bedre og i hvilken grad dette påvirker demokratiske prosesser eller nasjonal autonomi, sier Schia.
Kontroll av kommunikasjon
Under lanseringen viste seniorforsker ved Simula, Ahmed Elmokashfi, hvor sårbar digital kommunikasjon er. En e-post som sendes mellom Norge og Kina går via mange land, først sørover i Europa og så videre østover. Svaret sendes en annen vei, gjennom USA. Avsender av mailen har ikke kontroll over hvordan dette rutes i internett. Dette gjelder også for kommunikasjon innenfor Norges landegrenser. Den kan i noen tilfeller gå gjennom andre land, som for eksempel USA, Sverige eller Russland før den når fram til mottager.
- Dette har stor betydning for kontroll med kommunikasjon. Derfor er det så viktig å se de teknologiske funnene i sammenheng med perspektiver på internasjonal politikk og geopolitikk, sier Schia.
Foto: Sverre Christian Jarild