Kronikk: Biden må gjenreise USA

(Dagens Næringsliv) Dette har vært dager som kommer til å gå inn i historiebøkene. Kaoset, volden, og spenningene i forbindelse med Trumps avgang har forskrekket en hel verden.

En afrikansk komiker tvitret: «President Emmerson Mnangagwa har oppfordret til ro. Zimbabwe vil fortsette å nøye overvåke situasjonen i USA før man beslutter hvorvidt man skulle innføre sanksjoner».

Men ikke alt er snudd opp ned. De demokratiske institusjonene og systemet viste seg som sterkest da Kongressen rett etter angrepet sørget for å godkjenne valgresultatet. 20. januar vil Biden innsettes som president i USA under et historisk stort sikkerhetsoppbud.

President Trump står ribbet tilbake. Hans allerede dårlige omdømme er ytterligere svekket. Ikke bare står han foran en ny riksrettssak, hans private økonomiske interesser er truet, og Twitter har fratatt ham hans viktigste politiske kanal.

På utsiden kan det se ut som normalitet er gjenopprettet. Men ingen kan underslå omfanget av de utfordringene som nå møter Biden og hans team, både innenriks- og utenrikspolitisk.

De må håndtere en svært krevende pandemi, få fart på økonomien, og de må også håndtere en svært krevende intens geopolitisk rivalisering med Kina. Men den viktigste oppgaven trolig blir å bringe USA sammen igjen og «to heal the Nation».

Å bygge en nasjon er ikke umulig, men heller ingen enkel jobb. Det krever ofte generasjoner snarere enn få år. I klassikeren «Imagined Communites – reflections on the origin and spread of Nationalism» analyserte statsviteren Benedict Anderson hvordan nasjoner og fellesskap bygges. Utgangspunktet er enkelt: vi mennesker har en hang til å identifisere oss med andre og vi trives i fellesskap.

Da «nasjon» som kulturelt og politisk fellesskap vokste frem erstattet det andre typer tradisjonelle fellesskap, knyttet til for eksempel konge, stamme eller religion.

Anderson argumenterte for at «nasjon» eller et nasjonalt fellesskap egentlig var forestilte fellesskap; at de ikke var naturgitte, men heller skapt og sosialt konstruert, ofte av en liten gruppe. Nasjoner kunne vokse frem uten noen referanse til felles etnisitet eller rase, uten noen felles historie, ja til og med uten noe felles språk. Poenget kan la seg illustrere med Giuseppe Garibaldi som etter å ha erobret Sicilia skal ha sagt: «Abbiamo fatto l’Italia, ora dobbiamo fare gli Italiani» (Nå har vi skapt Italia, nå må vi skape italienere).

Selv om nasjoner er sosialt konstruerte, betyr det ikke at de er svake. Tvert om, historien har vist at nasjonal patriotisme kan være svært sterkt som mobiliseringsfaktor, millioner har vært villige til å ofre liv for flagg og fedreland, selv om de samme nasjonale fellesskapene har vært herjet av indre spenninger, økonomisk ulikhet og dyp indre urettferdighet.

For Andersen var «nasjon» primært en samling av historier og forståelser av fellesskap og tilhørighet som er blitt allment akseptert. Litteratur, medier, historie, statistikk, kunst, sport og politiske taler har derfor tid spilt en viktig rolle i kommunikasjonen om hva det vil si å være en del av nasjon, av det å være amerikansk eller norsk.

Det er godt nytt for Biden at nasjoner er formelige og at de kan gjenreises, bygges og fornyes, på tvers av etnisitet og selv med store økonomiske ulikheter.

Men, den dårlige nyheten er at Trump og hans tilhengere har forstått det samme poenget.

Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 16. januar 2021.

MAGA-bevegelsen har skapt sitt eget fellesskap og de har redefinert hva det vil si å være patriot, gjerne med referanse til rase. De har etablert historier og forestillinger om seg selv og om andre, om enn aldri så falske og forvridde. Og de har gjort det gjennom digitale plattformer for kommunikasjon. MAGA-bevegelsen har kort sagt bygd sin egen stamme eller nasjon, og de konkurrerer nå om hva som skal være USAs sjel.

For Biden og hans team vil det derfor neppe være tilstrekkelig å bare legge til rette for en politikk som reduserer økonomisk ulikhet, skaper institusjonelle reformer, eller straffer de involverte. De må også erkjenne at de står midt i en kulturkamp, som vil fortsette også uten Trump.

For å lykkes må de derfor finne en vei til noen samlende prinsipper, verdier og visjoner for USA som nasjon. Det blir ikke enkelt. Å tro at man enkelt kan legge det som har skjedd til side, og at man uten videre igjen spontant skal finne sammen, er naivt og kan virke motsatt og forsterke spenningene på begge sider. USA står således overfor en bred nasjonal forsoningsprosess, der også det republikanske partiet må stilling til sitt forhold til MAGA-bevegelsen og til amerikansk demokrati.

Disse dype indrepolitiske utfordringene har store utenrikspolitiske konsekvenser. Det er ikke overraskende, men like fullt bekymringsfullt, at Russland og Kina bruker krisen som en anledning til å undergrave USAs posisjon og legitimitet. Deres hovedbudskap er at demokrati leder til splittelse, ustabilitet, opptøyer og vold.

Vi får håpe at Biden lykkes. Et splittet USA er et svakere USA. Det undergraver vår sikkerhet og svekker betydningen av de verdier og prinsipper om godt styresett vi sammen har forfektet.