KRONIKK: Skjerpet lobbykamp
(Dagens Næringsliv): Storbritannia vil mest sannsynlig gå ut av EU mars 2019. De mister da også stemmerett og mange muligheter for innflytelse.
Hvordan vil livet bli som lobbyist?
Titusener av lobbyister
I EU er det medlemsstatene, de folkevalgte og institusjonene som har formell beslutningsrett. Men mange søker påvirkning. Hver dag konkurrerer tusenvis av aktører om å påvirke dagsorden, beslutningene og ressursfordelingen. Ingen kjenner det eksakte antallet lobbyister i Brussel, men noen har estimert at det er mellom 30–40.000, hvorav over 6000 har adgangskort til Europaparlamentet.
De fleste lobbyistene kommer fra medlemslandene, men også ikke-medlemmer må bedrive lobbyaktivitet. Få kjenner dette så godt som vi i Norge. Storbritannia vil nå gå inn i vår kategori. Kanskje vil det gi muligheter for nye allianser og samarbeid, men det kan også endre konkurransen om tid og oppmerksomhet.
Annerledes etter Brexit
Som utenforland må Storbritannia uansett legge om sin aktivitet. De må arbeide annerledes enn medlemsstatene, den bilaterale dimensjonen må styrkes, og ofte må innsatsen legges i tidlige faser av beslutninger. Det krever mye ressurser og hard innsats over tid, samtidig vil det være notorisk vanskelig å måle resultater og effekter.
Les også:
Norske erfaringer tilsier at det vanskelig å påvirke. Mye av virksomheten i Brussel handler først og fremst om å ha en god lyttestasjon.
Storbritannia mister verdi
Den viktigste byttevaren for lobbyistene er kunnskap og informasjon. Når Storbritannia går ut av EU, vil de miste både stemmerett og informasjonstilgang. De mister derfor verdi. De vil ikke lengre ha førstehåndskjennskap til hva som «egentlig» skjedde på møtene, og hva som skje videre. I stedet for å dele og bytte informasjon, må britene stadig spørre «hva skjer a?».
Flere i norsk forvalting kan underskrive på at det er en viktig, men noen ganger litt ydmykende, øvelse.
Trangt om plassen
Etter brexit vil det bli færre inne i møterommet, mens det blir flere i korridorene. Der er det allerede trangt og konkurransen tett. Studier viser at tredjelands lobbyaktivitet mot EU er økende. De fleste lobbyistene kommer fra USA, men det er også stadig flere aktører fra Kina, Japan, Tyrkia og Australia, i tillegg til Norge, Sveits og Island selvsagt.
Les flere kronikker om EU av Ulf Sverdrup:
- Mer inne enn ute
- Nye toner i norsk europapolitikk
- Brexit og europeisk sikkerhet
- Internasjonale institusjoner kan dø
I de siste årene har også teknologiselskaper som Google, Facebook, Microsoft og andre intensivert sin lobbyinnsats. De er i dag blant de foretakene som bruker flest ressurser i Brussel.
I en intens konkurransesituasjon er det langt fra sikkert at Storbritannia og Norge vil nyte privilegert adgang. Avtaler som EØS, som sikrer formelle konsultasjonsmekanismer, vil derfor kunne bli enda mer verdifulle i fremtiden.
Globalisert lobbyaktivitet
Flere faktorer står bak «globaliseringen» av lobbyaktiviteten i Brussel. På noen områder etterspør EU innspill fra lobbyister fra ikke-medlemsland, ganske enkelt fordi man søker ekspertise og kunnskap for å utforme en best mulig politikk. Å involvere representanter fra tredjeland er også i tråd med EUs strategi om å være en ledende bidragsyter innen global styring.
Mange internasjonale foretak og organisasjoner har virksomheter som opererer i EU-land og de søker å forbedre sine rammebetingelser. I tillegg viser studier at når økonomisk handel mellom EU og ett tredjeland øker, ja da øker også lobbyaktiviteten i Brussel fra foretak og myndigheter fra dette landet.
Hva er i nasjonal interesse?
Når formell stemmerett bortfaller svekkes også myndighetenes privilegerte status og maktposisjon. I medlemsstatene observerer vi ofte at statens stemmerett og stemmemakt bidrar til en samling rundt én «nasjonal interesse», men i en lobbynasjon uten stemmerett vil det derimot være mer konkurranse om hva som omtales som «nasjonal interesse».
Få med deg NUPIs siste podkaster om EU:
Britene vil raskt erfare at det er stor forskjell i interessene til myndigheter, foretak og organisasjoner. Vi har sett at det ikke er uvanlig at norske interesseorganisasjoner og foretak driver lobbyarbeid i EU med sikte å nettopp utfordre norske myndigheters politikk.
På noen områder kan også foretak og interesseorganisasjoner ha bedre deltagelsesmuligheter enn myndighetene.
Enda vanskeligere å være «lobby nation»
EU er i dag et relativt åpent politisk system. Representanter fra ikke-medlemsland har kunnet nyte godt av denne åpenheten og av at det finnes ikke noen «foreign agent»-lovgivning i EU. I de senere årene har lobbyvirksomhet fått større oppmerksomhet og det er blitt gjenstand for økende kritikk. Det er derfor gjennomført flere tiltak for å bedre regulere lobbyismen og sikre mer åpenhet og ansvarliggjøring.
Les i Internasjonal Politikk: Et EU uten Storbritannia, et Storbritannia utenfor EU - hva betyr det for oss i Norden?
Innad i EU er det flere som tar til orde for ytterligere innstramning for å sikre demokratisk kontroll og styrke EUs beslutningsautonomi. For dem som står utenfor er konkurransen allerede hard. Dersom døren blir smalere og det blir tøffere siling i køen, vil det kunne bli enda vanskeligere å være en «lobby nation».
Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 9. september 2018.
PS! Vil du vite mer om NUPIs EU-forskning? Ta en titt på NUPIs senter for europastudier.