Hopp til innhold
NUPI skole

Hvordan best avveie interesser i handelspolitikken?

I 2015 kom boken «Interessekonflikter i norsk handelspolitikk», med seniorforsker Arne Melchior og NUPI-direktør Ulf Sverdrup som redaktører, ut. Nå relanseres boken, og den er gratis tilgjengelig på nett.
Bildet viser to sammenstilte motiver. Et av kyr i seterlandskap, og et av fiskerioppdrettsanlegg i Lofoten
Foto: NTB Scanpix
Foto: NTB Scanpix

Når man forhandler handelsavtaler, handler det ofte om å avveie ulike hensyn. Hvor mye skal man gi av innrømmelser? Hvordan kan man få til best mulige avtaler?

Et viktig tema er hvorvidt det er effektivt å koble ulike saksfelt, for eksempel krav om miljø og menneskerettigheter med handel, eller å koble for eksempel handel med fisk med handel med landbruk, noe som har hatt betydning for norsk handelspolitikk. 

- Brennaktuelt

I 2015 kom boken «Interessekonflikter i norsk handelspolitikk», med seniorforsker Arne Melchior og NUPI-direktør Ulf Sverdrup som redaktører, ut. Nå relanseres boken, og den er gratis tilgjengelig på nett, med åpen tilgang på Idunn
- Dette skjer i en tid der hvor handelspolitikk igjen er brennaktuelt for Norge. Særlig Brexit og handelsforhandlingene mellom Norge og Storbritannia aktualiserer tematikken. Brexit-forhandlingene mellom EU og Storbritannia vært en thriller om interessekonflikt og sakskoblinger mellom fisk, konkurranseregler, handelsvilkår og institusjonelle løsninger, forklarer økonomi- og handelsforsker Arne Melchior (NUPI).

Og nå skal Norge også forhandle videre med Storbritannia. Der ønsker Norge frihandel med fisk, mens Storbritannia til gjengjeld har krevd økt markedsadgang for landbruksvarer.

Hvordan skal de norske forhandlerne avveie disse interessene?

Flere konfliktområder

Boken om interessekonflikter gir en faglig og historisk bakgrunn. Interessekonfliktene har ikke bare vært mellom fisk og landbruk; i EØS-forhandlingene i 1991 var det for eksempel først og fremst fiskeressurser som hindret at det ikke ble frihandel med fisk.
I boken forklares betydningen av sakskobling i forhandlinger, og hvordan dette har utspilt seg i norsk handelspolitikk fram til i dag og historisk.

Selv om enigheten om hovedlinjene i norsk handelspolitikk har vært stor, finnes det altså motsetninger. Ett vedvarende dilemma er at offensive og konkurransedyktige eksportnæringer - som sjømat - ønsker en liberal handelspolitikk for å få tilgang til andre lands markeder, mens defensive næringer - som landbruk - frykter konkurranse og ønsker beskyttelse.

Byttet konjakk mot skipsruter

Bokens historiske kapitler gir i tillegg til å belyse tema også en kostelig gjennomgang av hvordan norsk fisk opp gjennom tidene har blitt byttet mot alt fra konjakk til skipsruter og industrivarer fra Øst-Europa, sier NUPI-forskeren.
Den nylanserte e-boken er altså åpent tilgjengelig for alle som ønsker å lese den. Det er Melchior glad for.

- Fagbøker har tradisjonelt ofte fått et begrenset publikum som følge av liten markedsføring og at de ikke er med i bibliotekavtalene. Åpen tilgang endrer dette bildet og gjør aktuelle fagbøker mer tilgjengelige for et større publikum, også til studenter og undervisningsformål, sier han.  

Temaer

  • Internasjonal økonomi
  • Økonomisk vekst
  • Handel