FRIPRO-midler til risikoforskning

Stater står ofte overfor ulike risikofaktorer, for eksempel pandemier, klimaendringer og voldelige konflikter. Et nytt NUPI-prosjekt skal se nærmere på hva stater gjør for å håndtere nettopp risiko.

- Vi vil forstå hvordan en rekke ikke-statlige aktører påvirker staters vurdering og håndtering av ulike typer risiko. Noen stater har et stort apparat som kan håndtere dette internt i staten. Andre stater er avhengig av eksterne aktører. Vi skal se på hvem disse aktørene er og forsøke å forklare variasjonen i ulike staters avhengighet og bruk av ikke-statlige aktører for å håndtere ulike typer risiko, forklarer forskningssjef Ole Jacob Sending, som leder prosjektet.

Hvert år deler Norges forskningsråd (NFR) ut millioner i frie prosjektmidler (FRIPRO). NUPI-prosjektet The Market for Anarchy: Systems of Risk Control in Transnational Governance er et av 31 forskningsprosjekter som har blitt innvilget. Totalt 355 søknader kom inn til Fagkomiteen for humaniora og samfunnsvitenskap (FRIHUMSAM) i fjor.

Hvilke interesser ligger bak?

Mye tidligere forskning har tatt utgangpunkt at statene alene står for det meste av denne risikohåndteringen.

- Vi skal analysere hva slags agenda de ikke-statlige aktørene har og hvordan de påvirker staters risikohåndtering. Agendaen deres knytter seg ofte til markedsandeler, siden de operer i et marked der de konkurrerer med andre aktører som leverer samme type tjeneste, forklarer Sending.

• Les også: Prestisjefylte prosjektmidler til NUPI-forskere

Stadig viktigere på sikkerhetsfeltet

Et nøkkelbegrep i tittelen på forskningsprosjektet er transnasjonal styring.

- Transnasjonal styring beskriver av all form for styring hvor både stater og ikke-statlige aktører er involvert. Eksempler på firmaer er KPMG eller Exxon, og NGO-er er for eksempel International Crisis Group eller Oxfam, sier Sending, og utdyper:

- Dette er det mye av på finans, utvikling og helse, men mindre av på såkalt hard sikkerhet, som i større grad er kontrollert av stater via allianser og organisasjoner, som NATO. Men også på sikkerhetsfeltet ser vi tegn på at ikke-statlige aktører blir viktigere. Dette gjelder spesielt cybersikkerhet, hvor stater i stor grad er avhengig av private selskaper for å vurdere og håndtere trusler og risiko.

Les også:

• TOPPFORSK-midler til NUPI
• NUPIs unge forskertalent

Hva bestemmer hva stater gjør?

- Studiet av sikkerhet og staters adferd starter ofte med en antakelse om at fravær av sentral myndighet i forholdet mellom stater er det som forklarer adferden deres, som hvilke allianser de blir med i og hvordan stormakter balanserer mot hverandre. Utgangspunktet vårt er et annet, nemlig at stater må håndtere en lang rekke ulike typer risiko, og forståelsen av slik risiko er ofte påvirket av transnasjonale nettverk av NGOer og bedrifter.

Konsekvensene av dette forskerne vil forskerne finne ut mer om.

- Vi skal blant annet undersøke om de aktørene som leverer analyser og tilbyr verktøy for å håndtere risiko fremmer visse vurderinger og ikke andre fordi dette passer med deres interesser. De ønsker jo å opprettholde en nisje i et marked der de konkurrerer med andre. For eksempel vil en del selskaper som selger risikovurderinger og verktøy for å håndtere dette, kunne ha en tendens til å tilpasse vurderingen til det de er gode på, for dermed å sikre seg oppdrag.

Les mer om NUPIs forskning på diplomati og global styring her.