Beskyttelsesplikt over alle grenser?
BESKYTTELSESPLIKT: Seniorforsker Halvard Leira diskuterer i en ny artikkel i hvilken grad utenrikstjenesten har et beskyttelsesansvar for nordmenn i utlandet.
BESKYTTELSESPLIKT: Seniorforsker Halvard Leira diskuterer i en ny artikkel i hvilken grad utenrikstjenesten har et beskyttelsesansvar for nordmenn i utlandet.
Dette er spørsmålene som diskuteres i en ny artikkel skrevet av seniorforsker ved NUPI, Halvard Leira, med tittelen «Beskyttelsesplikt over alle grenser?»
En angst for å havne i uføret
Stater har brydd seg om sine borgere i hundrevis av år som skattebetalere og potensielle soldater. Men det er først med fremveksten av nasjonalstater og velferdsstater, og økt mediefokus at det har blitt utviklet en opplevd beskyttelsesplikt. En slik opplevd selvsagt beskyttelsesplikt skaper i krisesituasjoner potensielle utfordringer for statens legitimitet og stadig nytt potensial for flere og mer grunnleggende kriser.
Den skjellsettende prøven for den moderne norske beskyttelsesplikten kom med tsunamien i 2004 – en prøve som utenrikstjenesten ikke bestod. Håndteringen av store og små saker etter 2004 bærer dermed preg av en akutt angst for å havne i et lignende uføre igjen, et uføre der beskyttelsesplikten ikke oppleves som innfridd, og der legitimitet utfordres på bred front.
Tidspress på utenrikstjenesten
I gjennomgangen av et sett forskjellige kriser etter 2004 – nordmenn på dødscelle, evakueringen fra Libanon i 2006 og voldtektssaken i Dubai i 2013 – finnes det en del fellestrekk. For det første er media helt avgjørende for hvordan en krise defineres. For det andre er det, for å unngå en slik definisjon, like viktig for utenrikstjenesten å signalisere at noe gjøres, og at politisk ledelse tar sakene på alvor, som hva som gjøres. Ettersom en del kriser må løses i lukkede kanaler øker dermed tidspresset; sakene må løses så fort at prosessene i kulissene kan trekkes frem som eksempler på god håndtering. For det tredje er vellykket krisehåndtering en slags ris til egen bak. Det er bred enighet om at de enkelte reisende bør ta mer ansvar for seg selv i utlandet, men vellykket krisehåndtering skaper både behov for, og forventninger om, ny krisehåndtering i fremtiden.