I Verdskommisjonens rapport Vår felles framtid (1987) blei berekraftig utvikling definert som: «…ei utvikling som imøtekommer dagens behov utan å øydelegge muligheita for at kommande generasjonar skal få dekka sine behov». Definisjonen reflekterer to viktige sider ved berekraftig utvikling:

• dekking av grunnleggande menneskelege behov, især for verdas fattige, har førsteprioritet og
•  ei erkjenning av at dagens teknologi og sosiale organisering legg grenser på miljøets muligheit til å imøtekomme framtidas behov.

Politikkutforming må derfor ivareta (samtidig) økonomiske, sosiale og økologiske omsyn.