• Hvordan har årene med Putin som president vært?
• Hvordan har Putin sikret seg stadig mer makt?
• Hvem var Putins utfordrere?
• Hvorfor holder Russland i det hele tatt valg?

Vladimir Putin er nok en gang gjenvalgt som president av Den russiske føderasjonen. I mars fikk han en historisk høy oppslutning på over åtti prosent.

Putin ble for første gang valgt som president i Russland i 2000 og har allerede sittet i fire perioder. Hvordan er det mulig for en kandidat å stille til valg etter tjue år som president? Og hvorfor stemmer russere fremdeles på Putin?

24 år med Putin – så langt

Putin ble på et tidspunkt ansett som en redningsmann – da han ble Russlands andre demokratisk valgte president etter Sovjetunionens oppløsning. Regjeringstiden til den første presidenten, Boris Jeltsin (1991–1999), var preget av sosial, økonomisk og politisk turbulens, og var en periode som mange russere i dag forbinder med ustabilitet og usikkerhet.

Som politisk figur settes Putin fremdeles i kontrast med Jeltsin. I løpet av sin første og andre presidentperiode (2000–2008) sørget Putin for sosial og økonomisk stabilitet og forutsigbarhet for store deler av befolkningen. Men samtidig har Putin sørget for at presidenten får mer og mer makt, og han har bygget ned demokratiske institusjoner.

Mellom 2008 og 2012 var Dmitrij Medvedev Russlands president. I denne perioden var Putin statsminister. Hvem som hadde mest makt av Medvedev og Putin er usikkert, men det er stor sannsynlighet for at det var Putin som sto bak de viktige politiske avgjørelsene. Medvedev initierte blant annet en endring i grunnloven som skulle forlenge presidentens embetsperiode fra fire til seks år. Denne endringen ble raskt vedtatt av Statsdumaen, det lavere kammeret i den russiske nasjonalforsamlingen, og har gjort det mulig for Putin å være president sammenhengende i tolv år da han senere ble gjenvalgt i både 2012 og 2018.

Perioden fra 2012 til i dag har vært preget av at Putin har slått hardt ned på motstemmer i Russland. Det har blitt vedtatt en rekke lover som har strammet inn ytringsfrihet, forsamlingsrett og de skeives rettigheter, og har gjort jobben til menneskerettighetsorganisasjoner vanskelig.

Samtidig har perioden vært preget av mange hendelser av stor internasjonal betydning: OL i Sotsji i februar 2014 med påfølgende anneksjon av Krym-halvøya i Ukraina i mars, COVID-19 pandemien i 2020–2022 og fullskalainvasjonen av Ukraina 24. februar 2022. OL og Krym styrket Putins popularitet blant russere flest, mens håndteringen av pandemien svekket den. Krigen i Ukraina har atter en gang forent mange russere rundt deres leder.

Propagandaens president

Massemediene bidrar til å opprettholde Putins popularitet. Etter at han kom til makten, har flesteparten av Russlands massemedier gradvis blitt underlagt statlig kontroll. Frem til februar 2022 var de fleste av de største mediene (TV, radio, aviser og nettaviser) styrt av Kreml, altså regimet i Russland, men det var også en rekke uavhengige kanaler. 

Men etter at Russland invaderte Ukraina, har de største og mest populære kritiske mediene måttet flykte til utlandet. De som ble igjen i Russland, som for eksempel avisen Novaja Gazeta, har blitt fratatt medielisens eller blitt oppløst. 

I praksis betyr dette at de massemediene som har lisens i Russland, skaper, styrker og sprer propaganda om Putin som en sterk og pålitelig leder, mens kritikken mot presidenten ikke blir sluppet til. For eksempel har den nå avdøde og internasjonalt kjente politikeren Aleksej Navalnyj aldri blitt invitert til å delta i en TV-debatt på noen av de de største russiske kanalene.

Endringer i grunnloven

I henhold til Russlands grunnlov fra 1993 måtte Putin i utgangspunktet ha gått av som president i 2024. I stedet ble han gjenvalgt. Dette kunne skje fordi det ble gjort store endringer i grunnloven.

Til tross for at Putin ved tidligere anledninger har hevdet at han var imot å endre grunnloven, sa han i januar 2020 at han anså slike endringer som nødvendige. Blant endringene som ble vedtatt i juli 2020, er en lov som sier at Russlands president kun kan sitte i to perioder i løpet av sin livstid. 

Grunnloven forbyr med andre ord presidentkandidater å bytte plass med hverandre slik Putin og Medvedev tidligere har gjort. Samtidig gjelder ikke denne endringen Putin selv. Hans tidligere presidentperioder ble med grunnlovsendringene visket bort slik at han på nytt fikk muligheten til å bli gjenvalgt. Hans femte periode regnes dermed som hans første.

Valgresultater i 2024

Putin fikk en brakseier ved Russlands tredagersvalg 15.–17. mars 2024. Ikke bare regnes han av mange velgere for å være en god og sterk leder, men russiske velgere hadde ingen reelle alternativer til Putin å stemme på.

På årets stemmeseddel var det fire navn. Men utenom Putin var ingen av kandidatene godt kjent for folket eller hadde en tydelig politisk plattform. Det var heller ingen politisk debatt presidentkandidatene imellom.

Ifølge Russlands valgkommisjon fikk Putin 87,28 prosent av stemmene. Valgresultatene for de andre kandidatene er selvfølgelig dermed langt fra like imponerende: Nikolaj Kharitonov fra det Kommunistiske partiet fikk 4,3 prosent, Vladislav Davankov fra partiet Nytt folk fikk 3,9 prosent og Leonid Slutskij fra Russlands liberaldemokratiske parti fikk 3,2 prosent av stemmene.

• Les også: Putins uslitelige popularitet

Det sås tvil om Putins skyhøye resultat og mange kritikere mener at seieren er delvis basert på omfattende valgfusk. Likevel er det rimelig å anta at Putin uansett hadde vunnet et valg mot akkurat disse opponentene. Ved hjelp av sitt propagandaapparat og undertrykking av politisk motstand, som allerede er blitt nevnt, har han gjort seg selv til landets mest populære politiker, og den eneste reelle kandidaten.  

Hvorfor holde valg?

Et betimelig spørsmål er dermed hvorfor det er viktig å avholde valg overhodet? Det som sagt ingen reelle alternativer, og resultatet var allerede gitt på forhånd.

For autokratier (se faktaboks) som Russland er det likevel viktig å gjennomføre valg regelmessig, blant annet for å gi regimet legitimitet. I tillegg får makthaverne gjennom valgresultater og valgdeltakelse tatt pulsen på stemningen i befolkningen. På denne måten får regimet viktig informasjon om samfunnet og får identifisert kritiske punkter og motstemmer.

Kritiske motstemmer i 2024

Selv om den største andelen av Russlands befolkning på over 140 millioner støtter Putin, finnes det mange som gjerne skulle hatt en annen president. Som nevnt har mulighetsrommet for å utrykke misnøye offentlig blitt betraktelig snevret inn i Russland i løpet av de siste tolv årene. Likevel har vi i opptrappingen til presidentvalget sett mobilisering blant dem som ikke støtter den sittende makten.

For det første klarte Jekaterina Duntsova å mobilisere en del av befolkningen i sitt forsorsøk på å stille som presidentkandidat senhøsten 2023. Duntsova var en for de fleste russere ukjent 40 år gammel journalist og tidligere lokalpolitiker. Hun hadde en uttalt antikrigsposisjon i sin presidentkampanje. Russlands valgkommisjon nektet å registrere henne som offisiell presidentkandidat under påskudd av noen formelle feil gjort av gruppen som foreslo Duntsova som kandidat.

For det andre, fikk en annen presidentkandidat, Boris Nadezjdin, massiv støtte når han overtok antikrigsfanen etter Duntsova. I motsetning til Duntsova lykkes han med å få igjennom sitt kandidatur og fikk tillatelse til å samle inn de nødvendige hundre tusen underskriftene som må til for å kunne stille som kandidat i presidentvalget. I flere dager, og så å si over hele Russland, sto tusenvis av russere i kø for å støtte Nadezjdin. Likevel ble han nektet å stille til valg da valgkommisjonen mente at 8,7 prosent av underskriftene han hadde samlet inn, var ugyldige.

Det interessante med både Duntsova og Nadezjdin er at de var relativt ukjente før 2023, men at begge klarte, på kort tid, å mobilisere en stor mengde russere rundt sitt antikrigsbudskap. Dette viser at mange i Russland er uenige med Kremls krigføring i Ukraina og ønsker en annen politisk retning for landet.

Et tredje eksempel på at det finnes russere som er uenige med nåværende tilstand, er mobiliseringen rundt begravelsen til Navalnyj, den kjente regimekritikeren som ble nektet å stille som kandidat ved det forrige presidentvalget i 2018. 16. februar 2024 meldte kriminalomsorgen i Jamal-Nenets-regionen i Russland at Navalnyj hadde dødd etter en spasertur. Navalnyj hadde vært fengslet siden 2021. På papiret var han dømt for blant annet hvitvasking og ekstremisme, men i realiteten var politikeren fengslet for sin svært aktive regimemotstand og for å ha bygget opp et godt organisert politisk motstandsbevegelse. Han og hans tilhengere ønsket seg en annen president og et annet Russland. Selv om fengselsmyndighetene påstår at hans død var naturlig, er det stor sannsynlighet for at han har blitt drept i fengsel.

• Les også: Navalnyj og politisk protest i Putins Russland

For mange var ikke Navalnyjs tragiske død en overraskelse. Han hadde tross alt allerede hadde blitt forsøkt forgiftet med nervegiften novitsjok allerede i 2020. Det oppsiktsvekkende er dermed ikke hans død, men hans begravelse.

Begravelsesdagen 1. mars fikk flere tusenvis av mennesker mulighet til å samles rundt kirken der begravelsesseremonien ble avholdt og deretter ved Borisovo-gravlunden sør i Moskva hvor Navalnyj ble gravlagt. Flere dager etter begravelsen var det kø av sørgende som ønsket å legge blomster på graven til regimekritikeren. Navalnyjs grav var i dagevis helt dekket av blomster. Dette var første gang etter starten av fullskalainvasjonen av Ukraina, at en såpass stor folkemasse fikk muligheten til å samle seg for å vise støtte til en regimekritiker uten massive arrestasjoner og represalier.

Blir det 32 år med Putin som president?

Putins nåværende presidentperiode vil vare til 2030, og han vil da få muligheten til å stille til valg enda en gang til, fordi endringene i grunnloven nullet ut de foregående periodene hans. Putin, som var 47 da han ble president første gang, kan dermed beholde presidentembetet til han blir hele 83 år. Josef Stalin, Sovjetunionens lengst sittende leder, styrte i 31 år. 

Nå er det stor sannsynlighet for at Vladimir Putin forblir Russlands leder i 32. Det er ingen tvil om at hans plass i historiebøkene er sikret. Men hva blir hans ettermæle?