• Hva er hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk?
• Hva mener unge om verdens tilstand?
• Hvordan synes unge at Norge burde opptre i verden?
• Hvorfor skiller de unges meninger seg ut?

Norge er et lite land i verden. Nettopp det er et faktum som har lagt grunnlaget for Norges utenrikspolitikk helt siden unionsoppløsningen i 1905. Siden det internasjonale samfunnet ikke har den samme ordenen som en stat har, har det vært viktig for Norge å støtte internasjonale institusjoner. Disse institusjonene skaper samarbeid og lager regler som sørger for at den internasjonale politikken ikke bare blir den sterkestes rett. For hvis kun den sterkestes rett gjelder, hva skal lille Norge stille opp med?

Liberal verdensorden

Norge har derfor kjempet for et sterkt FN helt siden organisasjonen ble opprettet etter andre verdenskrig i 1945. Samtidig var Norge med på å etablere NATO i 1949 for å være del av en sterk forsvarsallianse.

Norge er ikke med i EU, men EØS-avtalen, som Norge har med EU, er verdens mest omfattende handelsavtale. Og Norge jobber hele tiden med å styrke samarbeidet med EU der det er mulig.

Litt nærmere vårt eget nabolag – i Norden – har Norge lenge jobbet for tett samarbeid i organisasjonene Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. 

Vi ser altså at norsk utenrikspolitikk først og fremst er basert på å støtte globale, internasjonale og regionale organisasjoner som fremmer internasjonalt samarbeid.

Vi kaller den verdensordenen som har blitt bygget opp med Norges støtte siden 1945 for en liberal verdensorden. Det betyr at den baserer seg på liberale verdier som demokrati, markedsøkonomi og individuelle friheter.

Og innenfor denne ordenen har Norge utviklet konkret politikk på alle tenkelige områder. Eksempler på dette er å jobbe for mest mulig åpen handel mellom land, å gi mye penger i bistand til utviklingsland, å fremme demokrati rundt om i verden, og ved at Norge har spilt en rolle i mange fredsprosesser på steder der det har vært krig.

• Her kan du høre vår podkastepisode om den liberale verdensorden, som er under press:

• Hør episoden i Apple podcast her.

Men i dag er verden i stor endring, og en av trendene vi ser er at reglene som Norge har vært med på å jobbe frem, blir utfordret nettopp av de store og de sterke – og av dem som ikke har tjent like godt på den liberale verdensordenen.

Russlands fullskala invasjon av Ukraina er et voldsomt brudd på de internasjonale reglene, og den stadig mer konfliktfylte tonen mellom USA og Kina viser at stormaktspolitikken – og delvis geopolitikken – har blitt mer viktig. Kan den utenrikspolitikken som Norge har ført siden andre verdenskrig, fortsette? Og hvordan hadde det sett ut dersom de unge her i landet hadde fått bestemme retningen fremover?

Hva de unge mener

Vi på NUPI har gjort en opinionsundersøkelse der vi har spurt tusen nordmenn om hva de tenker om verden, og hvordan de synes Norges utenrikspolitikk bør se ut.

• Les hele rapporten her: Utenrikspolitiske holdninger i Norge i 2024: Status quo-folket i en internasjonal brytningstid

Ved å spørre tusen personer med ulikt bosted, kjønn og alder, får vi det vi kaller et representativt utvalg. Det vil si at dersom vi hadde spurt alle som bor i Norge, så ville svarene sett omtrent like ut.

Blant de personene vi har spurt, er 204 av dem mellom 18 og 29 år. På mange områder er det ikke stor forskjell på hva de unge og de som er litt eldre mener, men det er noen ting som skiller seg ut.

Og på noen av områdene er vi ganske sikre på at det faktisk er en reell forskjell på hva de som er under 30 år i den norske befolkningen mener, og hva de som er over 30 år mener. Det kaller vi at variasjonen er statistisk signifikant.

• Hør vår podkastepisode om rapporten her:

• Hør episoden i Apple podcast her.

Hva bekymrer de unge?

Det første vi ser er at de unge er mer bekymret for økt arbeidsledighet enn de som er eldre. Og de unge er mindre bekymret enn resten av befolkningen for militær konflikt i Norges nærområder. Dette kan skyldes at de unge kanskje ikke har fått seg en trygg og fast jobb, og at de derfor tenker mye på om det kommer til å ordne seg for dem.

 

Men vi har også stilt mange spørsmål der de unge ikke har andre meninger enn de som er eldre. Et interessant område er klimapolitikk. Mange er bekymret for klimaendringer, og de unge er omtrent like enige med resten av befolkningen på spørsmål om hvor høye klimamål Norge burde ha. Det samme gjelder på spørsmål om hvor hardt Norge skal jobbe for å nå klimamålene.

Dette er litt overraskende, fordi de unge ofte roper høyt om at vi må løse klimakrisen. De unge er til og med mest optimistiske med tanke på at Norge kommer til å nå klimamålene, ifølge undersøkelsen vår.

Hvem synes de unge at Norge bør samarbeide med?

De unge er enige i at Norge burde samarbeide med andre land, men de har et litt annet syn på hvem Norge skal samarbeide med i verden.

Blant de unge er det faktisk flere som mener at Norge bør søke nye alliansepartnere enn blant de eldre. Mens de aller fleste som er over 30 år mener at Norge bør fortsette med dagens allianser, sier hver tredje person under 30 år at Norge burde søke nye alliansepartnere.

Vi har også spurt folk om hvilke land Norge burde samarbeide mer eller mindre med i fremtiden. Og selv om forskjellene ikke er veldig store, så er det færre blant de unge som sier at Norge burde samarbeide mer med tradisjonelle samarbeidspartnere som Storbritannia, Tyskland og Frankrike enn blant de som er over 30 år.

Det er til og med litt flere unge enn eldre som mener at Norge burde samarbeide mer med Russland i fremtiden. Og det er også flere blant de unge som mener at Kinas økte innflytelse i verden er positiv, og at Norge burde ønske økonomiske investeringer fra Kina velkommen her i landet.

De unge er også mer opptatt enn de eldre av at Norge burde jobbe for at NATO skal bli mer uavhengig av USA, selv om det betyr at forsvarsbudsjettene må økes.

Hva med krigen i Ukraina?

Blant de unge er det også færre enn i resten av befolkingen som mener at Norge burde støtte Ukraina i krigen mot Russland og færre som mener at Norge burde gi Ukraina militær støtte.

Når vi spør om Norge burde støtte Ukraina i krigen mot Russland, svarer 77 prosent av befolkningen ja. Men blant de som er under 30 år, så er det kun 64 prosent som sier at Norge burde støtte Ukraina. De unge drar altså snittet ned på dette spørsmålet.

Og selv om Norge gir mye militær støtte til Ukraina, så er det bare tolv prosent av de unge som sier at de er svært positive til at Norge skal fortsette med det. 

På de fleste områder, og særlig krigen i Ukraina, ser vi at jo eldre folk er, desto mer støtter de den tradisjonelle norske tilnærmingen til utenrikspolitikken. De unge virker derfor i større grad å omfavne endring og ønsker kanskje en ny linje.

Hvorfor er de unge litt uenige med de som er eldre?

Når man gjør en opinionsundersøkelse som den vi har gjort, er det vanskelig å få svar på spørsmål om hvorfor. Vi får bare store tall som kan vise trender. Selv om vi kan si noe om hva de unge mener, så er det ikke like lett å svare på hvorfor de mener noe annet enn de som er eldre i enkelte spørsmål.

Det er allikevel tre mulige forklaringer som vi kan trekke frem og tenke over.

Den første handler om de unges medievaner. Mens de som er eldre gjerne får nyhetene sine fra redaktørstyrte medier som NRK og VG, får de unge nyhetene sine på en annen måte. De unge møter verden på sosiale medier som TikTok, Snapchat og Instagram. Innholdet på disse plattformene er mindre strukturert og vanskeligere å få oversikt over. I tillegg styres de av algoritmer som betyr at alle får ulike inntrykk fra det som skjer i verden.

Når det kommer til at de unge i mindre grad vil at Norge skal støtte Ukraina, kan det hende at en faktor er at de unge ikke har erfaring fra den kalde krigen. Frem til 1990 var det stor spenning mellom Sovjetunionen – som nå er Russland – og NATO. Den gangen var mange redde for krig og kjente det på kroppen. De eldre hadde den erfaringen med seg da Russland fra 2022 startet en storkrig i Europa.

De unge har livet foran seg, og kanskje er frykten for krig og mer uro i fremtiden en tredje grunn til at de unge ser annerledes på ting. Kanskje er de redde for at støtte til Ukraina kan bringe krigen nærmere Norge? Og kanskje de tenker at det er bedre å samarbeide med Kina enn å risikere at det blir mer konflikt i fremtiden?

Vår undersøkelse gir ikke noe entydig bilde av at de unge vil endre hvordan Norge går fram på den internasjonale scenen, og på mange områder har de unge meninger som ligner på resten av befolkningens meninger. Allikevel er det interessant at de ser litt annerledes på hva som er de største utfordringene, hvem Norge burde samarbeide med, og hva slags utenrikspolitikk Norge burde føre.