• Hvilke problemer skaper oljesøl og -forurensning alvorlige for lokalbefolkningen i Nigeria?
• Hvor viktig er oljeindistrien for landets økonomi i dag?
• Hvilke oljeinteresser har Norge i Nigeria?
• Hva gjøres - og hva bør gjøres - for å bedre situasjonen som følger av oljeforurensning for miljø og menneskene som bor i de utsatte områdene i Nigeria?

Operasjon dagsverk 2017 tar tak i denne nigerianske tragedien. Med prosjektet Utvinning for utvikling vil OD – med samarbeidspartnerne Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og nigerianske ERA – bidra til å endre situasjonen. Gjennom bedre utdanning for ungdom vil de vise at klok utvinning og alternativ bruk av ressurser kan gi utvikling og bedre levekår. Prosjektet skal blant annet gi ungdom i Nigeria økt kunnskap om hvilke rettigheter de har, om hvordan de kan fremme dem, og om alternativer til oljen. Denne spesialutgaven av Hvor hender det? tar opp temaet for OD 2017.

Nigeria - en afrikansk kjempe

Nigeria er med sine 190 millioner innbyggere et land fylt av motsetninger. Fattigdommen er stor og hele 70% av landets befolkning på vel 130 millioner mennesker må klare seg for under to dollar om dagen. I den andre enden av den økonomiske skalaen finner vi en meget velstående elite.

Sett under ett er Nigeria et økonomisk sterkt land, og den eneste virkelige stormakten i Vest-Afrika. Brutto nasjonalprodukt per innbygger, justert for kjøpekraft, er 5900 dollar. Selv om 70 prosent av arbeidsstokken henter inntektene sine fra landbruk er det oljeforekomstene som gjør Nigeria til en økonomisk stormakt i Afrika. Landet er verdens 10. største oljeprodusent i 2017.

Nigerianerne er kjent for sin entreprenørånd. Viljen og evnen til å skape næringsvirksomhet er stor. Noen mener endatil at all internettsvindelen som har sitt utspring i det vest-afrikanske landet kan sees som et utslag av denne entreprenørånden.

Nigeria har den nest største børsen i Afrika (etter omsetning), og den nigerianske sementmilliardæren Aliko Dangote er Afrikas rikeste og den rikeste mannen av afrikansk herkomst i hele verden.

• Les også: Nigeria - eit land fylt av motsetnader (HHD 4/2014)

Nigeria var britisk koloni frem til løsrivelsen i 1960. Landets historie har siden selvstendigheten vært preget av indre stridigheter. Den første prøvelsen kom allerede med borgerkrigen i 1966-1967 da Igbo-folket brøt ut og erklærte Biafra som egen stat. Tre år og en million døde mennesker senere strandet igboenes statsbyggingsprosjekt. Den politiske ustabiliteten vedvarte imidlertid frem til 1999 da Olusegun Obasanjo vant valget og Folkets demokratiske parti (PDP) ble Nigerias statsbærende parti. I dag er det Muhammadu Buhari som er landets president, etter valgseieren over Goodluck Jonathan i 2015. Buhari tilhører partiet APC, og hans valgseier har dermed brutt PDPs lange regjeringsperiode.

Engelsk er fortsatt det offisielle språket i landet, snart 60 år etter at de britiske koloniherrene måtte gi Nigeria tilbake til sin egen befolkning. Valget av engelsk som administrasjonsspråk henger sammen med at landet i tillegg til de store språkene, Hausa, Yoruba, Igbo (Ibo) og Fulani har over 500 mindre språk. De fleste språkene er så forskjellige at folk fra ulike språkgrupper ikke forstår hverandre.

Den enorme lokale filmindustrien Nollywood er med på å forene Nigeria. Produksjonen av lavkostfilmer har gjort landet til verdens nest størst serie- og spillefilmprodusent, bare slått av Bollywood i India.

Grovt sett kan vi si at muslimene dominerer i nord, mens de kristne har sitt fotfeste langs kysten og i de sørlige delene av landet. Islam er den største religionen med halve befolkningen bak seg. I de muslimske områdene i nord praktiseres det en mild form for sharia. Det er omlag 40 prosent kristne i landet. Ulike stamme- og naturreligioner utgjør resten av Nigerias religiøse mangfold.

Er historien om Nigeria en suksesshistorie eller en tragedie? Historikerne kan ikke enes om det. Korrupsjonen, de etniske motsetningene og de enorme økonomiske forskjellene taler for å definere Nigeria som en tragedie. På den annen side er det et faktum at Nigeria holdes sammen og fungerer som en afrikansk stormakt både politisk og økonomisk til tross for de dype skillelinjene, noe som kanskje taler for å snakke om en nigeriansk suksess.

Olje til besvær

Den nigerianske oljeindustrien er en velsignelse for Nigerias økonomi, og en forbannelse for millioner av mennesker som bor i nærheten av oljefeltene.

I følge Department of Petroleum Resources har Nigeria 159 oljefelt og 1481 oljebrønner. Landet har 7000 kilometer med oljerørledninger. Det tilsvarer avstanden mellom Oslo og Trondheim mer enn 14 ganger. Sporene, både etter dagens og gårsdagens oljeutvinning er synlig over alt i Niger-deltaet. Gamle oljeinstallasjoner blir forlatt, uten at brønnene er forsvarlig plugget og utstyret fjernet. Oljerørledningene som skal frakte oljen til markedene er i elendig forfatning og lekkasjene er enorme. Stanken av olje er alle steds nærværende og mange er svært negative til oljeutvinningen.

Oljeselskapene er ikke alene om forurensingen. Deltaets fiskere forteller at lokalbefolkningen selv bidrar til miljøproblemene. Fiskere og bønder som har mistet livsgrunnlaget sitt på grunn av forurensingen, stjeler olje for å ha noe å leve av. Disse tyveriene er ødeleggende for miljøet, fordi det stikkes hull på oljerørledningene som dermed fortsetter å spy ut olje i omgivelsene lenge etter at oljetyvene har stukket av. Det blir også enorme ødeleggelser når militæret raserer illegale destillerier. Til sammen utgjør oljen som stjeles anslagsvis en femtedel av landets samlede produksjon. Det er likevel en utbredt oppfatning blant folk i deltaet at de som stjeler olje for lokal destillering, egentlig ikke har noe valg, og at det er politikerne som er de egentlige skurkene som har stjålet oljen fra folket.

Flere tusen enkeltutslipp har ført til oljesøl i naturen tilsvarende et stort oljetankskip hvert år de 50 siste årene. Lokalbefolkningen plages av kreft, astma, hudsykdommer og infertilitet, og er overbevist om at dette skyldes oljeforurensning. Britiske The Guardian intervjuet i fjor en Ogoni-konge som satt i retten i London for å følge et søksmål mot britiske myndigheter. Kong Emere Godwin Bebe Okpabi kunne fortelle at folket hans led og døde av underlige sykdommer. Dessuten hadde fruktbarheten blant de unge falt dramatisk.

Oljen dreper fisken i elver og bekker og forurenser matjord, grunnvann og vegetasjon. De akutte virkningene av oljesøl er stort sett enkle å registrere, men de langsiktige helseeffektene er dårlig dokumentert og lite kjent blant befolkningen.

FN-rapporten «Environmental Assessment of Ogoniland», viser at jordsmonnet i det undersøkte området er sterkt forurenset av olje, helt ned til fem meters dyp. Fisket i bekker og elver er mer eller mindre ødelagt. Drikkevannet inneholder opptil 1000 ganger mer olje enn hva landets helsemyndigheter aksepterer. FNs miljøorganisasjon UNEP anslår at det vil ta 25 til 30 år å bøte på skadene og foreslår at det må brukes én milliard dollar på opprenskning, bare de første fem årene.

I tillegg er brenning (fakling) av gass som kommer opp sammen med oljen et enormt problem i Nigeria, både fordi det er en direkte miljøbelastning på en rekke lokalsamfunn og fordi det fører til store utslipp av drivhusgasser. Det er anslått at den brente gassen representerer et tap i inntekter på 2,5 milliarder dollar hvert år. Faklingen har vært forbudt siden 1984, men myndighetene har aldri håndhevet forbudet.

Det har de siste årene vokst fram en rekke sivile miljøorganisasjoner i Nigeria, og disse blir gradvis en mer anerkjent del av samfunnet og den offentlige debatten. Men miljøorganisasjonene sliter fortsatt med å få gjennomslag for politikken sin. I tillegg har oljeindustrien store ressurser, og det finnes sterke private motkrefter som tjener på ulike deler av den forurensende oljeindustrien.

Ogoni-folkets miljøkamp

Afrikas mest folkerike land er også et at Afrikas mest konfliktfylte. Herjingene til de ekstreme muslimene i Boko Haram har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Likevel er kampen mellom petroleumsindustrien og lokalbefolkningen i Niger-deltaet minst like alvorlig, og nesten like brutal. Deltaet bebos i hovedsak av Ogoni-folket, som også har vært mest aktive i kampen mot oljeforurensning.

Innbyggerne i de mange tusen landsbyene i deltaet har tradisjonelt livnært seg av småskala jordbruk og fiske i elver og bekker. Mange har lidd samme skjebne som innbyggerne i Goi, en av landsbyene artikkelforfatteren besøkte da han skrev om miljøkatastrofen i Niger-deltaet for Aftenposten Innsikt i 2014.

«Det er vi, mer enn noen andre, som betaler prisen for oljeutvinningen», sa den lokale forretningsmannen Eric Dooh og stakk neven ned i elvemudderet og dro den opp igjen, glinsende svart av olje.

Problemet er at over 90 prosent av Nigerias økonomi er olje- og gassbasert, noe som betyr at kampen mot oljeutvinning og for strengere miljø-restriksjoner er vanskelig. Umulig, ifølge mange.

Ogoniene og deres kamp mot forurensing har lenge vært en stein i skoen for nigerianske myndigheter.

Oljeboringen som i sin tid ble startet uten lokalbefolkningens velsignelse foregår fortsatt over hodet på Ogoniene som befolker deltaet. Miljøkampen, og i særdeleshet kampen mot miljøforkjemperne har vært brutal og nådeløs. Det har blitt gjort enkelte forsøk på å få oljeselskapene til å betale erstatning og til å tvinge dem til omfattende opprydning etter egen forurensning. Så langt uten nevneverdige resultat. Høsten 2016 forsøkte en gruppe ogonier å saksøke oljeselskapet Shell i en britisk domstol, men saken ble til slutt avvist og må føres i Nigeria i stedet. Dermed er utfallet gitt, mener mange miljøaktivister. De hevder at korrupsjonen er så stor at oljegiganten garantert vil vinne i en nigeriansk rettssal.

Små skritt i riktig retning

Selv om ogonienes kamp for rettferdighet kan virke håpløs, med tanke hvem de har å kjempe mot er det tegn til bedring. Norske Erik Solheim, som leder FN’s miljøorganisasjon UNEP sier at han er imponert over det som nå skjer for å få ryddet opp etter forurensingen i Niger-deltaet. Solheim mener at det lokale lovverket er bedre enn det var. Dessuten har både Shell og nigerianske myndigheter lovet å bevilge penger til opprydding. Så sent som i august i år kom nyheten om at Shell vil bruke 10 millioner dollar på opprydningen. Det er for tidlig å si om innsatsen står i forhold til problemene, men den tidligere SV-lederen mener bestemt at vi nå ser begynnelsen på en bedring av livsgrunnlaget for de som bor i Niger-deltaet.

Norges rolle i Nigeria

Nigeria er en betydelig handelspartner for Norge når det gjelder eksport av fisk og oppdrag og utstyr for oljevirksomheten til havs. Norske Statoil jobber med oljeutvinning utenfor kysten av Nigeria.

Norge har ingen bistandsavtaler med nigerianske myndigheter, men gir bistand til arbeid med barne- og mødrehelse, demokrati, menneskerettigheter og godt styresett.

Bistandsprogrammet Olje for utvikling (Of) har siden 2005 bidratt med overføring av norsk kunnskap og kompetanse om petroleumsvirksomhet til utviklingsland med olje- og gassressurser. Nigeria er ikke en del av Ofu-samarbeidet i dag, men kunnskap om tragedien i Niger-deltaet har en overføringsverdi for flere av Ofu-landene som Norge samarbeider med.

Oljefondet eier aksjer til en verdi av omlag 32 milliarder kroner i Shell og over 7 milliarder kroner i ENI. Dette gjør oss til en betydelig eier i begge selskapene.

Aksjebeholdningen i Shell er Oljefondets fjerde største investering, noe som har gjort fondet til tredje største aksjeeier i selskapet. I tillegg har Oljefondet en betydelig eierandel i BlackRock, Shells nest største aksjeeier.

Naturvernforbundet mener at Shell og ENIs virksomhet i Nigeria bryter med Oljefondets etiske retningslinjer.