• Hvem er den nye indiske statsministeren?
• Hvor stor var valgseieren?
• Hvilken politikk står Modi for?
• Hvilket India vil vokse fram under Modi?

Et parti som manglet leder

BJP er ett av to dominerende partier på nasjonalt nivå i India. Det er et høyreorientert, hindunasjonalistisk parti som vokste seg stort mot slutten av 1980-årene ved å mobilisere rundt en aggressiv retorikk om hindukulturens forrang. Den gangen var det særlig den store muslimske minoriteten i landet som ble framhevet som fienden. Motsetningene ble ofte forsterket ved bruk av vold. For eksempel mobiliserte BJP på begynnelsen av 1990-tallet store folkemengder til å rive ned en gammel moské som det ble hevdet var bygd på tuftene av et gammelt hinduisk tempel. I dag er omtrent 80 prosent av befolkningen i India hinduer.

Mot slutten av 1990-tallet modererte BJP seg og ble mer kjent som et parti som ønsket mer økonomisk vekst og bedre forhold for næringslivet. Med denne profilen satt partiet med regjeringsmakten i India fra 1998 til 2004. Men så mistet de makten. Siden har BJP manglet gode lederskikkelser og dessuten hatt en litt uklar ideologisk profil. Det er her Narendra Modi har kommet inn som en ny sterk leder som partiet har samlet seg bak.

En kontroversiell leder

Narendra Modi er en karismatisk person, en autoritær leder og en meget imponerende politisk strategiker. Svært mange av Indias toppolitikere skilter med en politisk familietradisjon, stor rikdom eller flotte doktorgrader fra utlandet. Modi spiller heller på at han kommer fra enkle kår og har jobbet seg opp på egenhånd. Han var aktiv i den hindunasjonalistiske bevegelsen fra han var ganske ung og lever visstnok et strengt asketisk liv i sølibat; han sover lite og jobber mye.

Modi jobbet seg gradvis opp i politikken og fikk stadig viktigere roller. I 2001 ble han førsteminister i delstaten Gujarat (en slags statsminister for delstaten), og han har vært så populær at han har blitt gjenvalgt tre ganger. Det er svært uvanlig i India.

Populariteten skyldes i stor grad at han har lagt til rette for investeringer og vekst i Gujarat. Blant annet har delstatsregjeringen fått bygget bedre veier, sikret elektrisitetsforsyningen til byene og gitt økonomisk støtte og skatteletter til industrien. Byene i Gujarat har opplevd betydelig økonomisk vekst, og delstaten har ry for å være et godt sted å investere. Modi har fått mye av æren for denne veksten.

Modis hovedbudskap i valgkampen var at han skal innføre vekstmodellen fra Gujarat i resten av India: mange tror han vil få til det. Blant annet gjorde børsen i India et kjempehopp da det ble kjent at Modi hadde vunnet valget.

Men ikke alle er like fornøyd med Modis styre i Gujarat. Stadig flere kritiske røster viser til at de fattige i Gujarat har fått lite glede av veksten. Forskjellen mellom by og land har blitt større, og Modi har liten støtte på landsbygda.

Modi har rykte på seg for å være både autoritær og fiendtlig innstilt til Indias religiøse minoriteter. Framfor alt forbindes han med de religiøse opptøyene i byen Godhra i Gujarat i 2002. De tok til da et tog med hindunasjonalistiske aktivister ble tent på. Rykter sa muslimske ekstremister sto bak. Hevnaksjonene som fulgte, utløste massedrap på muslimer i Gujarat.

Modi ble anklaget for å ha vært med på å planlegge angrep på muslimer, eller i hvert fall for å ha oppmuntret til dem. Han har blitt frifunnet for disse anklagene, men mange tror fremdeles at han er skyldig. Blant annet valgte amerikanske myndigheter å nekte Modi visum til USA etter hendingen, og visumnekten sto ved lag helt til det ble klart at han kom til å vinne valget.

Mye tyder på politisk involvering i voldshandlingene i 2002, om enn ikke av Modi personlig så iallfall en del av partiet hans. Noen av hinduene som angrep muslimer, hadde med seg lister som viste hvor muslimene i områdene bodde. Det indikerer at angriperne var godt organisert. Mange ser det også som et tegn på politisk innblanding at politiet brukte altfor lang tid på å gripe inn. En kvinnelig minister i regjeringen til Modi ble til og med dømt for å ha delt ut sverd til hinduer og egget dem til kamp mot muslimer.

Valget i 2014

Modi er mannen som vant valget i India med stor margin. Han gjorde en strålende figur under hele valgkampen, men ble også hjulpet av at det mer moderate Kongresspartiet (som har sittet ved makten siden 2004) førte en elendig valgkamp. Etter 10 år ved makten virket det som de hadde lite energi igjen. Partitopper har vært involvert i en rekke korrupsjonsskandaler, og de hadde en statsministerkandidat – Rahul Gandhi, oldebarn av Indias første statsminister og barnebarn av Indira Gandhi – som virket som han helst vil slippe å være politiker.

I stor grad handlet valget om økonomi og utvikling. Etter mange år med høy økonomisk vekst har den indiske økonomien gått ganske dårlig de siste par årene. Prisstigningen er høy blant annet på matvarer, utenlandsgjelden øker og det samme gjør arbeidsledigheten. I tillegg er indiske myndigheter kjente for å være både korrupte og ineffektive. De fleste indere er derfor lei av løftene til de tradisjonelle politikerne.

Mange har snakket om at de ønsker et mer autoritært styre for å ordne opp i dette og skape vekst for folk flest. I løpet av valgkampen ble stadig flere overbevist om at Modi var den rette til denne jobben.
Valgkampen ble sterkt dominert av Modi. Det har vært plakater av ham over alt, han har vært i alle medier og han har båret fram en klar visjon om økonomisk vekst for India.

De siste tiårene har det vært nærmest utenkelig at ett enkelt parti skulle få flertall i det indiske parlamentet. Nesten alle tok det derfor for gitt at det skulle bli en ny koalisjonsregjering etter valget. BJP gikk til valg med en liten koalisjon av partier. Det var ventet at de skulle gjøre det bra, men Modi overrasket alle: BJP fikk over halvparten av setene i parlamentet alene og et sterkt flertall sammen med koalisjonspartnerne.

Ikke siden 1984 har ett parti fått flertall i det indiske parlamentet helt alene – og den gangen fikk Kongresspartiet antakelig flertall bare på grunn av mordet på den sittende statsministeren Indira Gandhi rett før valget – med andre ord mange sympatistemmer.

En overveldende seier

Seieren til BJP og Modi var overveldende. BJP fikk mer enn halvparten av setene i parlamentet, og 31 prosent av stemmene på landsbasis. Til tross for at partiet i mange valgkretser ikke stilte til valg på grunn av alliansen med andre partier. I mange av valgkretsene vant de med store marginer. Åpenbart ønsket mange indere å få Modi til makten.

Kongresspartiet som satt ved makten, fikk 19,3 prosent av stemmene, men bare 8 prosent (44 plasser) i parlamentet. Den store forskjellen mellom velgeroppslutning og antall seter i parlamentet skyldes at India har et valgsystem som ligner på Storbritannia og USAs, med flertallsvalg i enmannskretser. Den kandidaten i en valgkrets som får flest stemmer, blir valgets vinner i den enkelte krets og tar kretsens ene mandat. I gjennomsnitt stilte 15 kandidater til valg i hver av Indias 543 valgkretser. Vanligvis kan en kandidat dermed vinne med langt færre enn halvparten av stemmene.

Denne typen valgsystem slår derfor ofte litt merkelig ut, og fører til mange «bortkastede» stemmer og uforutsigbare valgresultater. Ved dette valget var kanskje det mest sjokkerende utfallet at Indias tredje største parti (målt i antall stemmer), lavkastepartiet Bahujan Samaj Party, satt igjen uten et eneste sete i parlamentet. Partiet hadde en oppslutning på 4,1 prosent på landsbasis og hele 20 prosent av stemmene i Indias største delstat, Uttar Pradesh, men uten å oppnå flertall i en eneste av delstatens 80 valgkretser. Hadde India hatt et forholdstallsvalg (som i Norge), ville valgresultatet sett helt annerledes ut.

Demokrati

I Norge spør folk seg ofte om India «egentlig» er et demokrati. Ble folk truet til å stemme som de gjorde? De fleste kjennere av India tror ikke at det er tilfelle. Etter mer enn 60 år med demokrati er indere flest veldig stolte av demokratiet sitt og av at de har stemmerett. Selv om mange politikere forsøker å kjøpe stemmer, finnes det også mange eksempler på at folk tar imot de bestikkelsene de kan og så stemmer på noen andre. Velgerne vet godt at valget er hemmelig og at ingen kan straffes personlig for hvem de stemmer på.

Mens valgdeltakelsen faller i mange land, har India hatt stabilt høy valgdeltakelse siden landet ble uavhengig fra britisk kolonistyre i 1947. Alle over 18 år kan stemme, uavhengig av kaste og klasse. Deltakelsen er høy både blant fattige og rike og nesten like stor blant kvinner (65 prosent) som blant menn (67 prosent).

Valgene blir også svært godt gjennomført. Valgkommisjonen regnes av mange som Indias best fungerende institusjon, og den gjennomfører valget i flere faser rundt om i landet for å ha kontroll over det. Folk stemmer på stemmemaskiner med symboler for hver kandidat og det er få muligheter til å forfalske stemmene. Det settes også store krefter inn for å hindre at velgere skal føle seg truet ved valglokalene. Det skjer uten tvil noen uregelmessigheter, men langt færre enn mange kanskje forestiller seg.

Konsekvenser for India

Men hva skjer i India nå? Før valget var engelskspråklige medier både internasjonale og i India fulle av skremsler om hva som kan skje med India om Modi blir valgt. Andre, mer moderate stemmer, har påpekt at sterke demokratiske institusjoner kommer til å hindre BJPs hindunasjonalistiske ideologi i å endre landet dramatisk.
 
Men så langt har de fleste spådommene fra politiske kommentatorer slått feil. Mange trodde at Modi kom til å få et elendig forhold til USA siden han er blitt nektet visum dit i mange år, men han har allerede avtalt møter med Obama. Mange trodde også at han kom til å forverre konflikten med Pakistan, men til alles overraskelse inviterte han Pakistans statsminister til innsettelsen sin. Han har dessuten i parlamentet uttalt at han og regjeringen vil jobbe for utvikling også for de fattige i India, inkludert muslimer.

Samtidig kommer stadig urovekkende rapporter om mer sensur, om at regjeringen hans kommer til å omskrive skolebøkene for å framheve hinduiske helter og kultur samt dreie lovgivningen i konservativ retning. For eksempel gikk den nye helseministeren nylig ut med at sexundervisning i skolen bør opphøre. De siste ukene har det også blitt mye debatt av at regjeringen har instruert offentlig ansatte om å bruke hindi og ikke engelsk (store deler av befolkningen behersker ikke hindi) på internett. Men det er ennå for tidlig å si i hvilken grad dette faktisk kommer til å bli gjennomført.

Modi lovet mye i valgkampen. Nå har han fått et sterkt mandat fra velgerne til å gjennomføre lovnadene. Men han kommer til å måtte gå en vanskelig balansegang mellom de mange velgerne som støttet ham på grunn av hans økonomiske visjon og de som har støttet ham som representant for den hindunasjonalistiske bevegelsen. Hvordan Modi håndterer denne balansegangen vil på mange måter definere det India vi kommer til å se de neste årene.