• Hvordan er situasjonen for jenter i Bangladesh?
• Hvorfor er utdanningssituasjonen som den er?
• Hvorfor er det viktig å utdanne jenter især?
• Hvordan kan Shonglap-utdanningen forandre jentenes liv?

Rupali Begum (16) fra Bagerhat-distriktet i Bangladesh var bare ti år da hun ble gift med en gutt fra nabolandsbyen. Tolv år gammel fødte hun datteren Bithi (4). Den altfor tidlige fødselen har satt et varig preg på kroppen til den spede jenta. Rupali er tenåring, men allerede gammel. Ansiktet er alvorstungt og blikket matt.

Ofte må hun og datteren legge seg sultne om kvelden. Hun har bare gått ett år på skole og kan verken lese eller skrive. Og fordi hun er jente, kan hun heller ikke ta seg noen jobb for å spe på familiens inntekter. Den unge jenta har svært få valgmuligheter i livet. Livshistorien hennes er smertefull, men langt fra uvanlig.

Bangladesh er et av de landene i verden som har den hyppigste forekomsten av barneekteskap, ifølge rapporten The State of World Population 2005 fra UNFPA (FNs befolkningsprogram). Og dette foregår til tross for at myndighetene i landet har vedtatt en nedre aldersgrense for ekteskap:18 år for jenter og 21 år for gutter. 69 prosent av jentene er gift innen de fyller 18, ifølge UNICEF (FNs barnefond). Nærmere 50 prosent av jentene er gift som femtenåringer. Fra den dagen ei jente blir gift, er det slutt på alt som heter skolegang og utdanning. Deretter er det ektemannen og svigerfamilien hun skal tjene.

Dagens Bangladesh

Bangladesh er blant verdens fattigste og tettest befolkede land. Her bor mer enn 150 millioner mennesker på ca. 144 000 kvadratkilometer – under halvparten av Norges areal. Landet blir jevnlig rammet av naturkatastrofer som flom, sykloner og tørke. 83 prosent av innbyggerne er muslimer, og16 prosent er hinduer.

Mellom 1991 og 2006 ble det politiske liv i Bangladesh dominert av to kvinner: Sheikh Hasina og Kaleda Zia. De leder hvert sitt parti, Awami-ligaen (AL) og Nasjonalistpartiet (BNP), og har begge vært statsministere i perioden. Av denne grunn kunne vi lett anta at kvinner i Bangladesh langt på vei er likestilt med menn. Men slik er ikke virkeligheten – med mindre man tilhører en av maktfamiliene i landet, slik både Sheikh Hasina og Kaleda Zia gjør. Begge er i nær slekt med tidligere statsledere.

For tiden er det en militærstøttet, midlertidig regjering som har makten i Bangladesh. Denne regjeringen har gjort mye for å bekjempe korrupsjon, som er et utbredt problem i landet. Den har dessuten lovet å avholde et demokratisk valg innen utgangen av 2008. 8. mars 2007 presenterte regjeringen National Women’s Development Policy. Der foreslo den å gi kvinner samme rettigheter som menn. Forslaget ble applaudert av folk flest, men møtte sterk motstand fra mer fundamentalistiske muslimske grupperinger. Siden har det vært stille omkring forslaget.

Situasjonen for jenter

Det er hardt å være jente i Bangladesh. På landsbygda lever kvinnene et taust liv i skyggen. De får ikke delta i diskusjoner eller komme med sine egne meninger. De får knapt bevege seg fritt utenfor hjemmet. I en nasjonal helseundersøkelse fra 2004 kommer det fram at nesten halvparten av alle ektemenn synes det er greit å bruke vold mot konene sine dersom de går ut av huset uten å gi beskjed. Hverdagen går med til husstell, matlaging og barnepass. Bare én av tre kvinner over 15 år kan lese og skrive.

Går glipp av skolegang
Svært mange unge jenter må droppe ut av skolen, og noen får ikke engang begynt. Bare 41 prosent av jentene i ungdomsskolealder går på skole, ifølge UNICEF. Årsakene er mange. Men fattigdom og tidlige ekteskap er to av de viktigste. Jentene på landsbygda får vanligvis ikke lov til å ta seg en jobb for å spe på familiens inntekter. Dermed blir de sett på som en økonomisk belastning for foreldrene – en ekstra munn å mette. Familien tenker ofte at det er bedre å gifte dem bort.
 

Guttene alltid foran
Og alltid er det guttene – brødrene – som kommer i første rekke. Dersom en familie har en fisk til middag, er det vanlig at sønnen får fileten, mens jenta får halen. Dersom en familie bare har råd til å sende ett av barna på skole, er det en sønn – og ikke en datter – som får gå. Guttene har gjerne penere klær og får kanskje lommepenger. Og man kan se stadig flere unge gutter med mobiltelefoner i hånden. Det er det nesten ingen jenter som har. Også når det gjelder arv, blir jentene forfordelt. Selv om det juridiske systemet i Bangladesh i all hovedsak er sekulært, er arveretten basert på muslimsk sharia-tradisjon. Der arver en datter bare halvparten av det en bror får.

Blir mødre i ung alder
55 prosent av unge jenter i Bangladesh blir mødre før de fyller 19 år, ifølge UNICEF. Resultatet blir gjerne sykdom og dårlig helse. I verste fall døden. Hvert år dør 21 000 mødre som følge av graviditet og fødsel, ifølge landets egen demografi- og helseundersøkelse for 2007. En av de viktigste årsakene er mangel på kvalifiserte jordmødre. Kun 13 prosent av alle fødsler skjer med kvalifisert personell til stede. Problemet er særlig utbredt på landsbygda, hvor mer enn 75 prosent av landets 154 millioner innbyggere bor.

Hvorfor utdanning for jenter?

Gjennom utdanning får barn og unge kunnskaper og ferdigheter som ruster dem bedre til å møte livets utfordringer og som setter dem i stand til å jobbe seg ut av fattigdom og bli aktive samfunnsborgere.

I hele verden er det ca. 100 millioner barn som ikke får gå på skole. Minst 60 prosent av disse er jenter. Dessuten kan nærmere én milliard mennesker verken lese eller skrive. To tredeler av dem er kvinner. I arbeidet for å nå FNs tusenårsmål om grunnutdanning for alle barn – både gutter og jenter – innen 2015 er det derfor viktig å fokusere på jentene.

 Effektivt i kampen mot fattigdom
Utdanning av jenter er regnet for å være et særlig effektivt redskap i kampen mot fattigdom. Jenter som får utdanning, tjener mer penger, og de klarer i større grad å ta styring over sine egne liv. De føder færre barn og mister færre av barna sine som følge av feilernæring og sykdom. På denne måten blir barnedødeligheten redusert og forventet levealder øker.

Bryter den onde sirkelen
Utdanning kan dessuten gi jenter mot til å heve stemmen og oppvise den selvtilliten som trengs for å kreve å bli hørt. Kvinner med utdanning deltar mer aktivt i samfunnslivet og i politikken. Gjennom utdanningen kan de dessuten få kunnskap til å beskytte seg mot sykdommer og farer, og ferdigheter til å forsørge seg selv og bli mer økonomisk selvstendige. Slik kan antall barneekteskap bli redusert og helsen forbedret, ikke bare for de unge jentene selv, men også for deres framtidige barn. Slik kan utdanning være med på å bryte den onde sirkelen der fattigdom går fra generasjon til generasjon.

I mange u-land står kvinner for det aller meste av den daglige omsorgen for barn. Det blir deres kunnskaper som kan bidra mest til å bedre barns helse og redusere blant annet barnedødelighet. Derfor spiller utdanning for jenter og kvinner en nøkkelrolle for fattigdomsbekjempelse.

Ungdomsskolen viktig
Det er særlig jenters skolegang på ungdomstrinnet som gir store gevinster i form av fattigdomsreduksjon, likestilling mellom kjønnene, deltakelse i arbeidslivet og forbedret reproduktiv helse, ifølge UNFPA-rapporten The World Population Report 2005. Rapporten viser at mødre med utdanning dessuten er mer opptatt av å sende barna sine på skolen.

Hvordan kan Shonglap-utdanningen forandre?

Midlene som norske elever jobber inn under Operasjon Dagsverk 2008, går til Strømmestiftelsens Shonglap-prosjekt i Bangladesh. Shonglap er en ettårig utdanning for ugifte jenter mellom 11 og 19 år, som har gått glipp av skolegang. Opplegget er ikke et alternativ til vanlig skolegang, men et tillegg – en utdanning disse jentene ellers aldri ville ha fått.

 Blir selvstendige og stolte
 Shonglap-utdanningen blander elementer fra «de undertryktes pedagogikk», utviklet av den brasilianske pedagogen Paolo Freire, med lokal tradisjon, sang, dans og drama. Opplæringen er delt opp i tre bolker.

•  Det første halvåret lærer jentene om forhold som er viktige for å leve et godt liv i familien og i lokalsamfunnet. Sentralt her står helse, hygiene, rettigheter og bevisstgjøring.
•  Deretter følger et tre måneder langt lese- og skrivekurs.
•  Til slutt får jentene opplæring i ulike typer yrker og inntektsbringende aktiviteter. Det kan være alt fra søm, batikk og brodering til husdyrhold og soppdyrking.

Målet med Shonglap-utdanningen er å gjøre jentene stolte og selvstendige – gi dem kunnskap om egne rettigheter og muligheten til å tjene egne penger. Slik at de kan bli mer økonomisk uavhengige, treffe egne valg og unngå for tidlig ekteskap, tvangsprostitusjon og overgrep.

Skaper dialog
Ordet Shonglap betyr dialog på bengali og viser til flere forskjellige former for dialog som forekommer i undervisningen: For eksempel sitter jentene gjerne i sirkel og samtaler om ulike emner. Men Shonglap-utdanningen handler om mer enn å åpne opp for en god dialog jentene imellom. Den handler vel så mye om å skape dialog mellom jentene og foreldrene, jentene og guttene, jentene og resten av samfunnet.

Hva med guttene?

Ettersom jentene ligger mest på etterskudd når det gjelder skolegang og fordi satsing på jenters utdanning har vist seg å være mest effektivt i kampen mot fattigdom, er dette et naturlig sted å starte. Men samtidig er det viktig å inkludere guttene. Også de har krav på utdanning og også deres holdninger må endres for å skape økt likestilling mellom kjønnene.

Mange steder i Bangladesh har guttene vist stor interesse for det som jentene har lært gjennom Shonglap-prosjektet. De har sett forandringen jentene gjennomgår og ønsker å ta del i dette. Med midlene fra OD 2008 skal Strømmestiftelsen utvikle et tilbud også for unge gutter i Bangladesh.

Morgendagens foreldre

Hittil har ca 15 000 jenter fullført Shonglap-utdanningen. Og de vet hvilken stor betydning dette har hatt i livene deres. I motsetning til Rupali, den unge jenta som ble mor da hun var tolv år, har de blitt reddet fra altfor tidlige ekteskap. Noen har til og med skapt seg et eget levebrød, mens andre har overtalt foreldrene til å la dem få fortsette i offentlig skole.

Men kanskje viktigst av alt: De har gått fra å være tause og undertrykte til å bli stolte og selvstendige. Ved hjelp av OD 2008 vil enda flere få denne muligheten. De neste fem årene kan 100 000 ungdommer ta Shonglap-utdanningen. Og ringvirkningene vil strekke seg enda lengre.

– Vi er morgendagens mødre. Det vi lærer, vil forbedre livet til neste generasjon, sier Shonglap-elev Bichitra Mondal (14).

Utdanningen som forandret livet

 – Uten Shonglap-utdanningen ville vi ha vært helt fortapt, sier 14 år gamle Champa Akhter og venninnen Monira Kharim, som begge fullførte Shonglap sommeren 2007.
 – Vi har lært så mye om livet. Langt mer enn bare lesing og skriving. Vi har lært oss selv bedre å kjenne og fått ny selvtillit, sier Champa og Monira.
 

Jentene forteller at de gjennomgikk en forvandling i løpet av Shonglap-utdanningen. Før de begynte, var de som jenter flest i Bangladesh: sjenerte og redde for å snakke. Og de våget slett ikke å komme med sine egne meninger. Men nå er de helt annerledes. De stråler av selvtillit og snakker nesten i munnen på hverandre når de skal fortelle om hva Shonglap har betydd for dem.

I dag driver de to broderivirksomhet sammen med fem andre jenter. De broderer alt fra forseggjorte tepper til nydelige sarier som de selger på det lokale markedet. Nå er de ikke lenger en utgiftspost for foreldrene, men en verdifull ressurs i familien.