• Hvorfor migrerer folk og hvem er de?
• Hvilke former for migrasjon finner vi?
• Hvordan kan migrasjon fremme utvikling?
• Hvilke utfordringer er knyttet til migrasjon?

Hva er en migrant?

Som innvandrer eller utvandrer – migrant  – regnes gjerne en person som bosetter seg i et annet land for l engre tid enn ett år. Enkelte land opererer med kortere tid. Ett lands innvandrer (immigrant) er et annet lands utvandrer (emigrant).

Vanligvis er begrepet migrasjon knyttet til dem som passerer statsgrenser og flytter fra ett land til et annet. Dermed faller interne flyttinger som den enorme, pågående folkevandringen i Kina – med 130–150 millioner vandrende – utenfor. Folk som flytter internt i et land, utgjør langt de fleste av dem som flytter på seg.

Globalt fantes det 191 millioner (internasjonale) migranter i 2005 (FN-tall), opp fra 82 millioner i 1970. Økningen de siste tiårene har altså vært formidabel.

I sin enkleste form er en migrant en som flytter for godt fra ett land til et annet. Mer komplekst blir bildet med migranter som flytter fra vertsland til vertsland og i lengre perioder tilbake til sitt opprinnelsesland. Nederland hadde i perioden 1960–2004 en samlet innflytting på 2,5 millioner migranter, men én million av disse reiste videre til andre land eller tilbake til opprinnelseslandet. Samtidig reiser også egne innbyggere ut – enten for lengre perioder eller for godt. Illegale kalles migrantene når de oppholder seg uten tillatelse i et land, for eksempel uten visa, arbeids- eller studietillatelse, eller status som flyktning eller asylsøker (jf. boks). Globale anslag over illegale innvandrere ligger på mellom 30 og 40 millioner mennesker. USA alene regner (2005) med at landet har 11–12 millioner illegale innvandrere.

Illegale migranter er de mest sårbare av de sårbare. Som illegale faller de mellom de fleste stoler, og kan bli et lett bytte for folk som kun har egen gevinst for øye. Slaveliknende lønns- og arbeidsforhold, sexhandel og menneskesmugling er stikkord på noe av det nedverdigende denne typen migranter kan oppleve. De tar større risker, møter flere problemer og utsettes for flere overgrep og brudd på menneskerettighetene. Og særlig utsatt er kvinner. I dag innbringer smugling av mennesker mellom 7 og 12 mrd. dollar (FN-anslag) årlig, bare slått av smugling av narkotika og våpen.

Bakgrunn for migrasjon i dag

Verden over bombarderes mennesker med bilder av «det gode liv» i rike land. Da er det knapt til å undres over at mange lar seg påvirke til å dra. Dagens migrasjonsbølge er en del av globaliseringen. Bedre og billigere transport og kommunikasjoner – både fysisk og elektronisk – har gjort det enklere og mer fristende for mennesker å flytte på seg. Og i pakt med begrepet globalisering ser vi at dagens folkevandringer på en del måter er mer globale enn før – migranter flytter over større avstander enn noen gang. Med det stiger også innslaget av mennesker fra andre og fjerne kulturer påtakelig i mange land. Tidligere etnisk og religiøst mer ensartede (homogene) samfunn blir dermed mer uensartede (heterogene).

ÅRSAKER: Grunnene til oppbrudd og migrasjon er mange og ofte sammensatte, og de varierer fra individ til individ. Noen blir tvunget til å dra ( «støtfaktorer»), som et resultat av ufred, omfattende overgrep og brudd på menneskerettighetene, kraftig miljøforverring, økonomisk nedtur med arbeidsløshet og dårlige lønnsvilkår eller annet. Andre flytter mer frivillig og tiltrekkes av noe ( «trekkfaktorer»), gjerne ut fra et ønske eller en drøm om et bedre liv for seg og sine. I praksis vil vi i de fleste individuelle migranthistoriene finne elementer både av tvang og frivillighet. Bare en mindre del – under 10 % (tallene varierer fra kilde til kilde) – av migrantene er flyktninger og altså tvunget til å migrere. Av flyktningmigrantene befinner 9 av 10 seg i sør, mens en langt større andel av arbeidsmigrantene oppholder seg i nord.

Samtidig er det en kjensgjerning at flerfoldige land i nord de siste tiårene har innført begrensninger (reguleringer) på migrantstrømmene. Ukontrollert/ubalansert innvandring har vist seg å by på utfordringer og problemer knyttet blant annet til integrasjon, boligog arbeidsmarked, rasisme, menneskesmugling og annen kriminalitet.

Migrasjon – et sammensatt fenomen

Flere land er i dag både opprinnelses- og mottakerland og står slik med en fot i begge leirer. Noen flytter inn, andre flytter ut. Det er derfor blitt vanskeligere enn tidligere å si at et land er entydig utflyttings- eller innflyttingsland. Mange land har også endret «status». Det er ikke mange årene siden mange emigrerte fra Irland, Italia og Spania. I dag mottar de tre landene tusener av migranter årlig og langt flere enn det flytter ut. Med «gjennomhullete» statsgrenser står mange land i dag derfor overfor overraskende ensartede utfordringer knyttet til migrasjon.

Migrasjon er sammensatt også fordi migranter ofte flytter videre – til et nytt vertsland eller vender tilbake til opprinnelseslandet, enten for godt eller i lengre perioder.

For den enkelte migrant er migrasjon blitt noe ganske annet enn det en gang var. For ikke mange tiårene tilbake betydde migrasjon langvarig atskillelse fra hjemlandet og sjelden nyheter derfra. På den måten ble utflytting mer absolutt og ugjenkallelig enn nå. I dag er broene tilbake til hjemlandet mange. Betydelig billigere og bedre kommunikasjoner har sterkt forbedret muligheten for å opprettholde tett kontakt med familie og venner i opprinnelseslandet («hjemlandet»). Og kanalene er mange: hyppige reiser «hjem», internett, satellitt-tv, telefon eller på andre måter. Hvordan påvirker disse endringene migranters og mottakersamfunns vilje til og muligheter for integrering? Hvordan påvirker de nye mulighetene migrantenes identiteter og lojaliteter?

Migrasjon og utvikling

Hvordan henger migrasjon og utvikling sammen? I nord hevder noen at innvandrere blant annet tar arbeidet fra de innfødte, at de bidrar til å presse lønninger nedover og at de utgjør en byrde på landenes velferdsordninger. Migrasjon og utvikling henger uløselig sammen. Både opprinnelses- og mottakerland vil i de fleste tilfeller være økonomisk tjent med migrasjon, iallfall så lenge den foregår kontrollert. Ifølge FN-rapporter gjelder dette de fleste land, selv om enkeltpersoner opplever situasjonen annerledes, jf. sosiale motsetninger knyttet til innvandring i flere land. Men hvor ofte får vi høre de «positive migrasjonshistoriene»? Noen av de mer synlige virkningene av migrasjonen finner vi i det enorme tilbudet av etniske restauranter, et mer variert kosthold, nye musikkformer, endrete klesvaner og andre nye kulturuttrykk.

På arbeidsmarkedet har mottakerland i nord klare behov for innvandring. Aldrende befolkninger (forgubbing, høyere gjennomsnittsalder) med relativt mindre andel yrkesaktive og økte omsorgsbehov er ett. Et annet er behov for nødvendig spesialkompetanse. I tillegg bidrar innvandrere til økonomisk vekst både som arbeidskraft, som forbrukere og med å ta jobber som andre innbyggere knapt vil ha. Nok et moment utgjør den såkalte hjerneflukten fra sør til nord. Velutdannete mennesker migrerer til nord med betydelig gevinst for en del land der, ikke minst USA, Storbritannia og Frankrike.

 

Migranter sender gjerne penger hjem, faktisk så mye at pengene som migranter overfører, langt overstiger den offentlige bistanden fra nord til sør. Denne utviklingsbistanden utgjorde i 2004 ca. 80 mrd. dollar. I 2005 utgjorde migrantinntektene minst 167 mrd. dollar – om lag 1100 mrd. kroner. Det virkelige tallet er sannsynligvis mye høyere siden penger formidlet gjennom uformelle kanaler ikke er regnet med. 70 % av alle langsiktige utenlandsinvesteringer i Kina er anslått å komme fra etniske kinesere bosatt i utlandet (FN-tall).

I opprinnelseslandet vil migrantinntektene ofte bidra til å gi utdanning og helse et løft hos mottakerne – familie, venner og andre. Kort sagt: vekst og fattigdomsbekjempelse. I det hele tatt vil pengene ofte føre til en vitamininnsprøyting i de lokale økonomiene og bidra til å nå mange av FNs tusenårsmål (se HHD 2005–06: 14). Gjennom sine hjemreiser (migrantturisme) overfører mange migranter viktig kunnskap og kompetanse som de har tilegnet seg i nord og de virker som igangsettere (entreprenører) i «sine» lokalsamfunn. Dessuten kan migrasjonen dempe det presset på arbeidsmarkedet mange u-land opplever som følge av sterk befolkningsøkning. Migrasjonen kan slik fungere som en sikkerhetsventil. På den andre siden vil hjerneflukt ofte tappe opprinnelsesland for høyt utdannet arbeidskraft, som landene har investert i og sårt trenger for sin egen utvikling. Det er tankevekkende at flere leger fra Malawi praktiserer i Manchester (England) enn i Malawi, eller at 85 % av alle filippinske sykepleiere arbeider utenlands.

Hvem migrerer?

Utenom de tilfellene der folk må flykte og migrere av ren nød eller ufred, er det i hovedsak folk med ressurser som migrerer – ofte unge med en del utdanning og bakgrunn fra middelklassen. Det er også et hovedpoeng at de fattigste landene og de fattigste menneskene høster minst av migrantinntekter. Migrantene kommer altså i mindre grad fra de aller fattigste land og grupper.

Opp gjennom historien har migrantene i all hovedsak vært menn. Dette mønsteret er sterkt endret i de siste tiårene, og i dag utgjør kvinner nær halvparten av alle migranter. Den økte kvinneandelen er positivt ut fra et utviklingshensyn – kvinner sender nemlig hjem en større andel av sin inntekt enn det menn gjør. Men den økte kvinneandelen har også bidratt til økning i kvinnerelaterte problemer som trafficking (menneskehandel til sexindustrien) og sterkt utnyttede hushjelper.

Hvor reiser migrantene? Av dagens nær 200 millioner migranter har om lag en tredel reist fra et u-land til et annet. En annen tredel har reist fra ett u-land til et i-land. Den siste tredelen har reist fra ett i-land til et annet i-land. I 2005 befant 34 % av migrantene seg i Europa, 23 % i Nord-Amerika, 28 % i Asia, 9 % i Afrika og 3 % i Latin-Amerika.

Utfordringer

Fra mange hold er det pekt på at globalisering – med bl.a. økt åpenhet og gjensidig avhengighet mellom landene – også har sine mer utfordrende sider. Andres konflikter kommer tettere på oss enn før, og ikke bare gjennom global mediedekning. De blir del av vår politiske hverdag. Når det spisser seg til for eksempel i Tyrkia i den indre striden der, blir det fort demonstrasjoner også i byer og land hvor tyrkere og kurdere har bosatt seg. Liknende fenomener finner vi knyttet til mange av konfliktene i verden.

Innenriks- og utenrikspolitikk veves i dag inn i hverandre på en helt annen måte enn før. Mange mener således at regjeringers handlingsrom blir snevret inn nasjonalt, og at politikk blir mer avhengig av internasjonalt samspill og samarbeid – ikke minst i spørsmål som har med migrasjon å gjøre. FN-møtet i september (jf. innledningen) er ett eksempel på slikt internasjonalt samarbeid. Med økt åpenhet mellom landene introduseres også mottakersamfunn for nye utfordringer. Likestillingen mellom kjønnene og kjønnsrollemønsteret i mottakersamfunnene blir utfordret i møtet med en del andre kulturer. Kriminalitet blant migranter, kjønnsrelatert vold og tvangsekteskap er blitt deler av den politiske debatten som kan bidra til å sette sinn i kok og til å reise tvil ved integreringens vellykthet.

Mange land opplever problemer med integrering av migranter. Men i likhet med dansen tango krever integrering deltakelse og positivt engasjement fra begge parter. Manglende toleranse eller manglende respekt for menneskerettigheter enten det gjelder mottakersamfunn eller migranter, bidrar iallfall ikke til å løse problemene. Ei heller fordommer og fremmedfrykt.