• Hva står Grameen Bank for?
• Hvem henvender banken seg i første rekke til?
• Hvorfor er arbeidet til banken også fredsarbeid?

Det begynte i 1976 da økonomiprofessor Muhammad Yunus ved universitetet i Chittagong kom til at undervisning i økonomisk teori og modeller forekom ham nytteløse. Utenfor skoleporten møtte han daglig sultende mennesker, som også var på arbeid. De måtte tigge i håp om at en åpen hånd kunne gi noen slanter til livets opphold.

Økonomiprofessoren gjennomførte en «markedsundersøkelse». Han dro ut på landsbygda, der de fleste innbyggerne (i dag 147 millioner) i Bangladesh bor. Kanskje han der kunne lære mer om fattigdommens karakter og vesen og slik finne fram til noen løsninger?

Han møtte Sufia Begum, som laget bambusstoler. Hun solgte dem til en mellommann som forsynte henne med bambus og beholdt det aller meste av fortjenesten. Når oppgjøret var overstått, satt hun igjen med omkring 5 øre for en dags arbeid. Det var på langt nær nok til å stille sulten hos de tre små barna og henne selv.

Muhammad Yunus ville finne ut hvor mye penger den fattige kvinnen trengte for å bli kvitt mellommannen og selv stå for innkjøp av bambus og salg av stolene. Landsbyen hadde 42 kvinnelige stolmakere, og beregningen var enkel og overraskende: 42 kvinner kan bli selvstendig næringsdrivende for 150 kroner! – «Herre Gud, all denne elendigheten i 42 familier på grunn av 27 dollar». Regnestykket var enkelt og skremmende. Yunus lånte dem pengene de trengte, og dermed var ideen om mikrokreditt født.

Ideen ble til en organisasjon

Rundt 100 millioner fattige verden over har i dag lån basert på forretningsideen til Muhammad Yunus og Grameen Bank. Det virkelige gjennombruddet kom i fjor, da FN erklærte at 2005 skulle være mikrokredittåret.
 

Prisvinnernes bidrag til å bekjempe fattigdom er tuftet på en grunnleggende tro på mennesket, våre evner og muligheter. Det kan samles i to sitater av Yunus:

«Fattige mennesker er ikke dumme; de er fattige.»

«Jeg tror ikke på veldedighet. Jeg tror på utfordringer.»

Kredittverdighet

Mennesker som lever i fattigdom, er tradisjonelt ikke kredittverdige. De blir i stedet utnyttet og fratatt muligheten for et verdig liv og dermed til å komme ut av fattigdommen. De får aldri en sjanse til å vise fram annet enn sin fattigdom. Grameen Bank viser verden at fattige kvinner, samlet i små grupper med kollektivt ansvar, kan støtte og styrke hverandre.

Når de små lånene gis til fattige kvinner, vekker det oppsikt i et tradisjonelt muslimsk land. Kvinner skal ifølge tradisjonen ikke håndtere penger og drive forretningsvirksomhet. Det skal mannen i huset ta seg av. Dessuten bryter banken med det gamle familiemønsteret
ved å vise at de stoler mer på kvinner enn menn som forvaltere. Kvinner er gjerne mer enn menn opptatt av mat, klær og utdanning for barna. De deler forretningsideer og støtter hverandre når livet blir vanskelig. Felles skjebne er felles trøst.

Grameen Bank er i grunnen en gjensidig sparebank slik vi kjenner den fra Norge, men den går vesentlig lenger ved at den utelukkende låner ut til fattige og ubemidlete. Banken trenger ingen mellommenn eller utenforstående aksjonærer, men satser på omreisende bankfunksjonærer som besøker kvinnegruppene, bevilger lån og tar imot nedbetalingen. Er kundene til å stole på? Kvinnene svarer ved å vise til at over 99 % av lånene blir betalt tilbake. Det er vel noe nær verdensrekord og forteller også noe vesentlig om kredittverdighet og fattigdom.

Skepsis og kritikk

Grameen Bank og Muhammad Yunus har møtt skepsis og motstand hele veien. Kritikken kom raskt fra det tradisjonelle bankvesenet fordi kritikken av deres vurdering av kredittverdighet falt mange tungt for brystet. Også mange bistandsorganisasjoner har hatt vansker med å akseptere mikrokreditt som utviklingshjelp. Kritikerne peker på at de små lånene har en rente på over 20 % og kan være vanskelig å betale tilbake. Kvinnegruppen har et kollektivt ansvar for lånene. Hvis en låntaker i gruppen får betalingsvansker, skal de andre tre støttende til i en overgangsperiode. Det blir et sterkt gruppepress, for ingen av de andre får innvilget nytt lån før det misligholdte er ryddet opp i.

Hva med de aller fattigste? Tiggerne som ikke har noe, har minimale sjanser, selv i et nettverk for mikrokreditt. Grameen Bank har lånt ut små beløp til noen tusen tiggere. De skal brukes til å kjøpe inn litt frukt og grønnsaker for videresalg. Det gir en mulighet til en liten inntekt – og selvrespekt.

Satser på framtiden

Nesten halvparten av låntakerne i Grameen Bank har klatret over fattigdomsgrensen. De er sikret mat og levebrød for seg og familien. Dernest rettes oppmerksomheten mot barnas utdanning. Når barna lærer å lese og skrive, åpner en ny og større verden seg for hele familien. Kunnskapen gir også nye, bedre forretningsmuligheter og vekst.

Grameen Bank ønsker å delta i utviklingen ved å opprette en rekke selskaper som kan støtte og utvikle virksomheten i mange retninger, spesielt innen utdanning, produksjon og forretningsutvikling på landsbygda.

Grameen Trust oppmuntrer og støtter etableringen av programmer for mikrokreditt over hele verden med penger og ekspertise. Mange ønsker å forstå og prøve ut mikromodellen i andre deler av verden. Grameen Knitwear står for produksjon og salg av strikkevarer til eksport. Selskapet satser på høy kvalitet og står for strikking, farging og produksjon av ullvarer. Maskinene er innkjøpt i Europa og sørger for at varene holder internasjonal kvalitet. IT og ny teknologi har en stor plass i bankens utviklingsstrategi. Det begynner med lån og stipend til talentfulle landsbyungdommer for videre utdanning ( Grameen Fund) via selskap som Grameen Communications, som har spesialisert seg på systemløsninger innen IT til Grameen Cybernet, den ledende leverandøren av internettjenester i Bangladesh.

Solcelleenergi og andre fornybare energiressurser er også ”hete tema” for en bank som har sine kunder og målgrupper på landsbygda. Grameen Shakti/Energy står for utvikling og salg til landsbyene. Mange av dem er uten elektrisitet. Det mest spennende og løfterike selskapet er utvilsomt Grameen Phone – som samarbeider tett med norske Telenor.

Grameen Phone: En suksesshistorie med store muligheter

Grameen Phone har styrket infrastrukturen og økonomien i Bangladesh betydelig. Sammen med årets prisvinnere har det gitt mikrofinans imponerende dimensjoner. Det mest lønnsomme låneobjekt for kvinnene på landsbygda er en mobiltelefon. 260 000 Village Phone Ladies sørger i dag for kommunikasjon for millioner av mennesker i Bangladesh.
 

Den levende telefonsentralen er en familiebedrift; hun eier telefonen, sønnen er skolegutt som teller og skriver regninger, datteren løper med beskjeder fra innkomne samtaler, mens far selger og serverer til dem som venter på telefonsamtaler.

Mobiltelefoni har en utrolig vekst i Bangladesh. I dag er det 15 millioner brukere, og anslaget for 2009 er 50 millioner. Med en slik utvikling vil det store flertall av landets 140 millioner innbyggere om få år ha direkte eller indirekte telefonforbindelse. Grameen Phone dekker i dag 95 % av landet og har med 10 millioner kunder 2/3 av markedet.

Grameen Phone har inngått et partnerskap med Telenor (62 %) og Grameen Telecom/Grameen Bank (38 %).

Landsbytelefonen står for 17 % av trafikken og er en enestående kombinasjon av mikrofinansnettverket og moderne forretningsdrift. Grameen Bank står for finansiering av telefonene, instruksjon, markedsføring og innkreving av regninger. Grameen Phone behandler Landsbytelefonen som en kunde med de volumrabatter det gir. Dermed er kvinnenes telefontjeneste konkurransedyktig. Tallene viser at kvinnene i snitt har dobbelt så stor trafikk som øvrige bedriftskunder. Deres inntekt er også blant de høyeste i landsbyen. Ved å legge litt på ringeprisen tjener eieren av mobiltelefonen penger nok til å nedbetale lånet og skaffe seg en inntekt.

Det mobile nettverket kan brukes til mer enn talekommunikasjon. Grameen Phone installerer i år 500 informasjonssentre i landsbyer over hele Bangladesh. For 5000 kroner kan landsbyen få et senter med mobil- og internettdekning. Og fra senterets datamaskin, mobiltelefon, skriver og webkamera får landsbyen en rekke kommunikasjonsmuligheter.

Tjenesten kan også brukes til telemedisin og helsetjenester over store avstander. Grameen Phone har innledet et samarbeid om online helseinformasjon og -tjenester som en døgnåpen tjeneste for sine mobilbrukere, i byen så vel som på landet.

Muhammed Yunus – et portrett

Muhammad Yunus er en internasjonal bangladesher. Arbeidsfeltet hans er verdensomspennende, men forankringen er utvilsomt Bangladesh. Oppvekst, utdanning og yrkeserfaring har ført ham langt ut i verden, men alltid med en returbillett til hjemlandet.

Han ble født i 1940 i havnebyen Chittagong midt i en søskenflokk på ni. Farens lønn som gullsmed rakk til det nødvendigste inkludert utdanning. Yunus lærte økonomi på college i hjembyen og universitetet i Dhaka. Et Fulbright-stipend ledet ham til USA og Vanderbilt University, Nashville Tennessee. Universitetsmiljøet engasjerte og stimulerte sterkt, men den blodige  frigjøringskrigen mot Pakistan i 1971 førte Mohammad Yunus hjem til fedrelandet med høye idealer og store ambisjoner.

Han ble professor i økonomi ved universitetet i Chittagong og gradvis mindre opptatt av økonomiske teorier og strategier. Virkeligheten rundt ble for påtrengende. Det frie, fattige Bangladesh støtte på mange utfordringer, men fattigdommen var drepende. Hvordan bringe mennesker ut av fattigdom? Han søkte etter svar på landsbygda.

Universitetslæreren ble i 1976 prosjektleder for universitetets «Rural Economics Program». Målet var å utforme et program for lånekreditt til fattige kvinner på landsbygda. Lånene skulle gjøre grådige mellommenn overflødig og stimulere til egne, lønnsomme initiativ.

Pilotprosjektet (1976–79) i en landsby utenfor Chittagong var vellykket. I 1979 støttet sentralbanken en større satsing utenfor Dhaka og senere i flere andre distrikter. I oktober 1983 ble prosjektet ved lov omformet til en uavhengig bank: Grameen Bank. Muhammad Yunus har vært banksjef fra opprettelsen til i dag. Han oppsummerer sine erfaringer i innledningen til sin selvbiografi:

«Min erfaring fra arbeidet i Grameen Bank har gitt meg tro – en urokkelig tro – på menneskers skaperevne. Det får meg til å tro at mennesker ikke er født til å lide under sult og fattigdom. De lider nå – som de alltid har gjort – fordi vi overser deres problemer.

Jeg tror – dypt og fast – at vi kan avskaffe fattigdommen i verden – om vi vil. Dette er ikke noe jeg har kommet fram til som følge av fromme drømmer. Det skyldes heller høyst konkrete erfaringer fra arbeidet i Grameen Bank.» Yunus, 1998
 

Frå Nobelkomiteens grunngiving

«Den Norske Nobelkomité har bestemt at Nobels fredspris for 2006 skal delast, i to like store delar, mellom  Muhammad Yunus og Grameen Bank for arbeidet deira for å skapa økonomisk og sosial utvikling nedanfrå. Varig fred kan ikkje skapast utan at store folkegrupper finn vegar til å bryta ut av fattigdom. Mikrokreditt er ein slik veg. Utvikling nedanfrå verkar og til å fremja demokrati og menneskerettar.

Muhammad Yunus har vist seg som ein leiar som har greidd å omsetja visjonar i praktisk handling til beste for millionar av menneske, ikkje berre i Bangladesh, men og i mange andre land i verda. (…)

Kvart einaste individ på jorda har både potensial og rett til eit verdig liv. På tvers av kulturar og sivilisasjonar har Yunus og Grameen Bank vist at jamvel dei fattigaste av dei fattige kan verka til eiga utvikling. Mikrokreditt har synt seg å vera ei viktig frigjerande kraft i samfunn der særleg kvinner må kjempa mot undertrykkjande sosiale og økonomiske vilkår. (…)»