• Hva var konsekvensen av 11. september-angrepet?
• Hva slags nasjonale endringer har vi sett?
• Hvordan påvirket krigen mot terror internasjonal politikk?
• Lyktes Osama bin Laden?

Denne artikkelen er basert på lederessayet fra Internasjonal Politikks fokusnummer i forbindelse med 20-årsmarkeringen for 11. september-angrepene.

Den 11. september 2001 ble verden endret i løpet av minutter. Terrorangrepene i USA den dagen var sjokkerende, spektakulære og brutale. Nesten 3000 ble drept, og talløse andre ble skadet, mange av dem for livet.

USAs respons, den såkalte «krigen mot terror» har endret både innenriks- og utenrikspolitikken i flere land. Dette er endringer som 20 år senere fortsatt former både internasjonal politikk og dagliglivet i de fleste samfunn.

• Les også: Den lange krigen i Afghanistan

Nasjonale endringer

Det store flertallet av terrorangrep forsvinner ut av det offentlige minnet, uten å sette varige spor hos andre enn dem som ble rammet direkte. Terrorismens kraft er reaksjonene som utløses – det være seg psykologisk, sosialt, politisk, juridisk eller militært.

Hvordan et samfunn velger å møte terrorisme vil derfor være avgjørende for om terrorister lykkes i å tvinge frem store endringer på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

I løpet av de siste 20 årene har vi vært vitne til en rekke endringer som er et direkte resultat av terrorangrepene den 11. september.

Noen av endringene merkes i det nære og daglige. I mange byer er store områder sperret av ved hjelp av betongklosser og andre hindre, ofte kamuflert som store blomsterpotter eller som utemøbler.

I de fleste land har man forandret lovverket slik at politiet og myndighetene kan drive overvåkning mot egne innbyggere, for å lettere kunne avverge terrorangrep. Den økte overvåkningen har ofte hatt bred støtte i befolkningen, fordi mange frykter terrorisme, og fordi myndighetene som oftest klarer å avverge terrorangrep som er i planleggingsfasen.

I mange samfunn har denne frykten for terrorisme også bidratt til mer mistenksomhet og oss/dem-tenkning, som igjen har ført til økt diskriminering og rasisme rettet mot muslimer.

I det amerikanske samfunnet skapte sjokket, sorgen og sinnet etter 11. september et ønske og en vilje til å gjøre noe for å straffe terroristene og deres medhjelpere.

Det var lite rom for debatt om hva som lå bak «hatet» mot USA og amerikansk utenrikspolitikk. Spørsmål om hvorvidt en krig mot terror ville kunne stoppe terrorisme, var heller ikke velkomne. Kritikk mot myndighetenes prioriteringer i tiden både før og etter 11.september, og oppfordringer om å tenke over hvorfor angrepene hadde funnet sted, ble i mange tilfeller stemplet som farlige, upatriotiske, og som at man unnskyldte terroristenes handlinger.

Frykten for terrorisme gjorde at det var stor støtte til krigen i Afghanistan i 2001, men også for invasjonen av Irak i 2003. Støtten kom ikke bare fra mange politikere og folk flest, men også fra skuespillere, musikere og andre kjendiser.

«I hear people saying we don't need this war, I say there's some things worth fighting for», sang country-artisten Darryl Worley under opptakten til krigen i Irak. Worley toppet hitlistene, og bidro til å piske opp den patriotiske stemningen som rådet i landet, og dermed til støtten for en enda mer omfattende krig mot terror.

Internasjonale endringer

USA stod naturlig nok i spissen for den internasjonale reaksjonen på 11. september, og terrorangrepene forandret landets forhold til andre land. President George W. Bush talte på en måte som gjorde det vanskelig for andre land å velge en middelvei i kampen mot terror.

På det utenrikspolitiske feltet formet USA allianser med land og regimer man under andre omstendigheter kanskje ikke ville ansett som naturlige partnere. Til og med de tidligere fiendene USA og Russland formet et samarbeid om å bekjempe terrorisme. Men det ble etter hvert for stor uenighet både på terrorismefeltet og om andre spørsmål i internasjonal politikk.

• Les også: Forholder Russland-USA: forakt og fascinasjon

Samtidig skapte fokuset på terrortrusselen problemer i forholdet til flere av USAs allierte. Mange var skeptiske til hvordan krigen mot terror vokste og utfordret verdier som er sentrale i vestlige demokratier. USA og Vesten ble oppfattet som dobbeltmoralske og beskyldt for å bryte menneskerettighetene.  Troverdigheten som verdens fremste og mektigste forkjempere for demokrati, rettssikkerhet og menneskerettigheter ble aldri den samme etter at skandaler som for eksempel bruken av tortur i fengslene i Abu Ghraib og Guantanamo ble avslørt.

I krigen mot terror har USA har drevet krigføring i over 80 land. I noen land, som i Afghanistan og Irak, har de sammen med allierte hatt titusenvis av soldater på bakken som har forsøkt å bekjempe terrorisme, samtidig som de har prøvd å skape sikkerhet, stabilitet og utvikling for befolkningen. I andre land har de støttet de lokale regimene med våpen og opplæring slik at disse har kunnet drive krigføring på egen hånd.

For å bekjempe terror har USA og andre land også i økende grad brukt væpnede droner for å drepe mistenkte terrorister. Denne praksisen er kontroversiell, for det kan ikke alltid bevises at de som blir drept, faktisk er skyldige. Man risikerer derfor å drepe mistenkte som kan være uskyldige. Samtidig har mange sivile blitt drept i slike angrep, fordi man ikke har hatt presis nok informasjon om hva man faktisk bomber. I mange tilfeller har slike angrep i tillegg blitt utført i land der man ikke har bedt om tillatelse, noe som mange tolker som et brudd på internasjonal lov og rett.

Bin Laden lyktes ikke helt

Før 11. september-angrepet hadde Osama bin Laden håpet at dødelige, kostbare og skremmende terrorangrep skulle føre til at USA med allierte ville reagere med å øke sin tilstedeværelse i den arabiske verden. Han trodde at dette ville inspirere den lokale befolkningen til væpnet opprør og borgerkriger med så store kostnader at USA og de allierte på sikt ville trekke seg ut av Midtøsten.

Men selv om USA økte sin tilstedeværelse i regionen, kom ikke det folkelige opprøret, og det er nå flere amerikanske baser og soldater enn i 2001, både i Midtøsten og i andre deler av verden.

11. september utløste ikke den utviklingen som bin Laden hadde håpet på, men på mange områder skapte angrepene mange psykologiske, sosiale, politiske og juridiske endringer som vi fortsatt lever med i dag. Disse endringene ble i hovedsak skapt av responsen på terrorangrepene den 11. september, ikke angrepene i seg selv.

2001 – 20 år senere: Krigens kostnader og resultater

Krigen mot terror har vært både blodig og dyr. Forskere anslår at i overkant av 800.000 dødsfall kan knyttes direkte til USAs krigføring i Afghanistan, Irak, Syria og Jemen. Over 7000 amerikanske soldater har mistet livet i kamp siden 2001, og over 30 000 som har deltatt i krigen mot terror, har begått selvmord i den samme perioden.

USAs nærmeste allierte, inkludert Norge, har til sammen mistet nærmere 1500 soldater i krigene i Irak og Afghanistan. De menneskelige kostnadene for de samfunnene som har blitt berørt av krigen, går naturligvis langt utover antall drepte eller skadde.

Fra et økonomisk perspektiv ser man at 11. september-krigene har bidratt til å svekke den amerikanske økonomien. Krigen mot terror anslås å koste det amerikanske samfunnet minst 6500 milliarder dollar frem til 2050 (medregnet de antatte rentekostnadene for lånene som har finansiert den).  Krigen er en av grunnene til at den amerikanske statsgjelden er på et historisk høyt nivå, og den har sannsynligvis bidratt til å forskyve makten i den internasjonale økonomien, altså at Kina om få år vil kunne ta over tronen som verdens største økonomi.

En rekke av de truslene som står øverst på verdenssamfunnets agenda i dag, som klimaendringer, globale helseutfordringer og økende stormaktsrivalisering, har blitt nedprioritert som følge av at krigen mot terror ble det viktigste i amerikansk utenrikspolitikk.

Fienden i dag

Selv om bin Laden ikke nådde sitt mål for terroren, å få til et folkelig opprør mot USAs tilstedeværelse i Midtøsten, så har krigen hatt motsatt virkning. 

I noen samfunn har krigen ført til mer konflikt, og dessverre også til at grupper som IS, al-Qaida og Taliban har fått mer støtte blant lokalbefolkningen.

• Les også: Den arabiske våren: ti år etter

I den videre Midtøsten-regionen er jihadistbevegelsen sterkere enn den var i 2001, og i flere land i Afrika er jihadistiske opprørsgrupper på fremmarsj. Krigen i Irak trakk til seg fremmedkrigere fra hele verden, og slik bidro invasjonen til å holde al-Qaida sterke, og sådde etter hvert også spiren til den såkalte Islamske Staten (IS).

Fra et vestlig sikkerhetsperspektiv har krigen på enkelte områder vært en suksess. Etter den siste rekken av terrorangrep i Europa, har kampanjen mot IS og de omfattende sikkerhetstiltakene i Vesten sett ut til å ha hatt effekt. I land med sterke og kompetente sikkerhetsapparat er det nå vanskelig for terrorgrupper å operere. Terrorfaren er kanskje mindre i Vesten, men fortsatt svært stor i mange konfliktrammede land.

Selv om terrorisme i Vesten i dag er et relativt sjeldent fenomen, har kostnadene knyttet til denne sikkerheten vært høye. 20 år etter vil mange av de endringene som 11. september førte til, fortsatt påvirke liv og samfunn verden over - helt fra det hverdagslige mellom meg og deg til forholdet mellom stater.