• Hva slags rolle spiller kvinner i krig?
• Hva innebærer kjønnsbasert vold?
• Hvordan kan kvinner bidra til fred?

Mangfoldige roller

Kjønn er den mest grunnleggende kategoriseringen av enkeltmennesker – viktigere enn både etnisk, religiøs og politisk tilhørighet. «Kjønn» forbinder vi ofte med biologisk kjønn, men begrepet kan også ha en annen betydning, det vi kan kalle « sosialt kjønn». Dette er en betegnelse på menn og kvinners ulike roller i samfunnet.

Forenklet kan vi si at i mange samfunn er kvinnerollen i fredstid ofte kjennetegnet av mykere omsorgsverdier som hustru og mor. Menn er i større grad forbundet med en beskytterrolle. Dessuten er det gjerne forventet at de tar styringen når politiske og økonomiske beslutninger skal tas. Dette er imidlertid en altfor enkel og stereotyp framstilling når det gjelder kvinner i krig. Kvinner har også en beskytterrolle i familien og ofte også en sterk økonomisk betydning.

Det er derfor nødvendig å få en bredere forståelse av kvinners rolle i konflikter, både historisk og i dag. Samtidig er det viktig å påpeke at kvinner, akkurat som menn, vanligvis fyller flere og overlappende roller, for eksempel som hustru, kokk, mor, spion og soldat.

Kvinner som krigsdeltakere

Gjennom tidene har kvinner deltatt i krig både direkte og indirekte. Selv om kvinner ikke har vært like synlige i krig som menn, er det en vanlig misforståelse at krig er en sak bare for menn. En av de mest kjente krigere i historien, Jeanne d’Arc, kjempet på 1400-tallet for Frankrike i hundreårskrigen mot England. Hun var avgjørende da den franske byen Orléans ble frigjort fra engelsk okkupasjon.

Imidlertid blir kjente kvinnelige krigsskikkelser gjerne tiljublet fordi de viser et mot som vanligvis ikke blir forbundet med kvinner. Jeanne d’Arc brukte mannsklær, kanskje for å understreke at hun distanserte seg fra den tids typiske forventninger til kvinner. I nyere tid har geriljagrupper som tamiltigrene i Sri Lanka og maoistene i Nepal vist seg å ha et relativt høyt antall kvinner i rekkene.

Blant tamiltigrene er ca. en tredel kvinner, og siden kvinner oppfattes som mindre farlige på offentlige steder, er de også blitt brukt i selvmordsaksjoner. Selv om full likestilling langt fra er oppnådd i den vestlige verden, deltar kvinner i dag mer i militære roller og yrker enn for bare noen tiår siden.

Ekstra arbeidskraft og støttefunksjon

Krig og konflikt skaper som regel store utfordringer i hverdagen til menn og kvinner. Generelt har det vist seg at kvinners arbeidsinnsats og deltakelse økes i krig når offentlige tjenester som skole og helsevesen bryter sammen. Under den andre verdenskrig ble kvinner i stor grad oppfordret av den statlige propagandaen (både i England, Tyskland og andre land) til å gå inn i industrien da menn ble kalt ut i krigen. Eventuelt må kvinner ta over i våpenindustrien når fabrikkarbeiderne blir kalt ut i krigen, men de blir også rekruttert som soldater.

Generelt kan vi si at i dagens konflikter deltar kvinner oftere i en støtterolle enn som soldater. I stedet går de inn i arbeid som matlaging, pleie av syke, budbringer osv. Det er altså en tendens til at tradisjonelle roller opprettholdes også i konflikter.

Slagmarken nærmere hjemmet

Krig er i de siste hundreårene blitt utkjempet langt fra hjemmet, på fjerne slagmarker der partene representerte ulike stater – altså mellomstatlig krig. De siste tiårene betyr imidlertid krig først og fremst borgerkrig. Skillet mellom slagmark og hjem eller privatsfære er da blitt mindre. De to arenaene overlapper hverandre mer enn før. Kvinner blir derfor mer direkte berørt av krig enn tidligere. Ja, det å angripe sivile kvinner er blitt et våpen og også et mål i seg selv.

Grunnen til dette kan være at kvinner representerer på mange måter sin familie og sitt samfunn siden de har den reproduktive evnen til å føde barn og de på mange måter tar seg av familien. I tillegg er det kvinner som står for kultivering av jorda og dermed også tilgang på mat.

Siden vanlige soldater, i hæren, rebeller og milits ofte er underbetalte, utnytter de lokalbefolkningen for overlevelse. Ofte gjennom tvang. Når kvinner rammes både fysisk og psykisk, bryter dette ned også familien rundt. Noen hevder at det i dagens konflikter er farligere å være kvinne enn soldat. Sivile kvinner bærer ofte ikke våpen og har liten beskyttelse mot angrep fra bevæpnete soldater.

Seksualisert vold som våpen

Seksualisert vold er en form for kjønnsbasert vold. Seksualisert vold i krig innebærer mer enn voldtekt; den kan også dreie seg om tvangsprostitusjon og påtvunget graviditet. Når seksualisert vold brukes militært – som et våpen i krig – innebærer dette at kvinner og menn angripes for å ødelegge samfunn og terrorisere befolkningen til underkastelse eller flukt. Voldsbruken er da blitt et middel for å nå politiske mål. Seksualisert vold i krig rammer uforholdsmessig sterkt unge jenter og kvinner og er ofte knyttet til diskriminering og manglende likestilling i samfunnet.

Under krigen i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet brukte de serbiske lederne, med Slobodan Milosevic i spissen, seksualisert vold som krigsstrategi for etnisk utrensning av muslimske bosniere. Da ble overgrepene ikke et angrep på kvinner som individer, men som representanter for sin etniske gruppe og kultur. Muslimske kvinner ble blant annet tvunget til å føde barn av serbiske fedre som en metode for å spre etnisk dominans.

Voldtekt under krig har også vært en måte å demonstrere seier overfor og ydmykelse av motparter. Et velkjent tilfelle var da sovjetiske soldater inntok Berlin de siste dagene av andre verdenskrig og voldtok omkring 100 000 tyske kvinner i en blanding av seiersrus og hevn for tyske overgrep tidligere under krigen.

Eksemplene er imidlertid mange på at seksualisert vold ikke trenger være del av noen klar krigsstrategi slik den serbiske krigføringen overfor bosniamuslimene var. Det siste tiårets kriger i en rekke afrikanske land – blant dem Sierra Leone, Liberia og Kongo – har vist at seksualisert vold kan skje i en massiv skala uten at det er lett å se en klar krigsstrategi. Effektene er imidlertid ofte de samme – krigstraumer, forsoningsvansker og en eksplosiv økning av hiv/aids.

Kvinners menneskerettigheter har i dag stor aksept på den internasjonale agendaen. Senest i juni 2008 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 1820 der seksualisert vold ses på lik linje med andre våpen i krig og som et våpen som truer menneskeheten og til tider er et ledd i folkemord. Denne resolusjonen var en oppfølger til den svært viktige resolusjon 1325 i Sikkerhetsrådet, om kvinner, fred og sikkerhet. Den kom i 2000 for å sikre kjønnsbalanse i fredsoperasjoner og for å fokusere på kvinners situasjon i krig.

Samtidig er det ofte langt fra ord til handling i det internasjonale samfunnet. Ord blir ikke alltid fulgt opp i praksis. Også i fredstid har det vist seg vanskelig å beskytte kvinner mot seksuelle overgrep. Kunnskapen om problemet er dessuten mangelfull nettopp fordi det har vært såpass tabubelagt og neglisjert. Praktiske løsninger har derfor vært en mangelvare.

Det internasjonale samfunnet er imidlertid enig om at det å gi økt status til kvinner er en del av løsningen på mange problemer, bl.a. utbredelsen av seksualisert vold. Bedre tilgang til utdanning og jobb for kvinner blir da viktig. Gjennom økt status vil det være vanskeligere for potensielle overgripere å se på kvinner som objekter eller som en vare som tilhører deres menn

Når kvinner blir mer selvstendige gjennom utdanning og egen inntekt, har de dessuten et bredere nettverk og nå ut til i etterkant av overgrep. I det internasjonale samfunnet har debatten om kjønn ofte vært diskutert av kvinner. Men det er også svært viktig at menn blir bevisst på at vold mot kvinner er noe som berører begge parter – både kvinner og menn. Det er ikke et «kvinneproblem» alene.

Kvinner og konfliktløsning

Et vanlig skille i internasjonal politikk går mellom såkalt hard politikk og myk politikk. Som sagt har menn opp gjennom historien dominert i fora der politiske og militære avgjørelser i konflikt tas og dermed også i fredsforhandlinger. Mangel på kunnskap om kvinners rolle i krig og konflikt har lenge gått sammen med mangelfull forståelse av kvinners bidrag til konfliktløsning. Skillet har også ført til at hard politikk er sett på som seriøst, mens såkalte mykere temaer er tilsidesatt.

Fra 1990-tallet er disse manglene gradvis i ferd med å bli bøtet på. I tillegg antar mange at kvinner fra naturens side er mer fredsommelige og kompromissberedte enn menn og dermed passer bedre til å forhandle fram fredelige løsninger. Dagens kunnskap legger vekt på at det er en blanding av biologi og konstruerte samfunnsroller.

De siste ti årene har bevisstheten økt om behovet for å trekke kvinner med i lokale og nasjonale forhandlinger. Dette har nemlig vist seg å øke sjansene for en mer langsiktig løsning og bredere støtte i befolkningen. Når ikke kvinner får delta i fredsforhandlinger faller halvparten av befolkningen bort fra gjenoppbygging av landet. Nettopp fordi seksualisert vold er rettet mot kvinner som et våpen for å bryte ned en samfunnsstruktur, kan det være kvinner som kan gjenreise samfunnet.

Resolusjon 1325 er et godt eksempel på økt fokus på kvinners rolle i konfliktløsninger.Dagens mål er ikke lenger bare å beskytte kvinner, men også integrere kvinners deltakelse i beslutningstaking nasjonalt, regionalt og internasjonalt. En annen sentral komponent er å integrere kjønnsperspektiver i alle FNs fredsoperasjoner ettersom sikkerhetsbehov og ressurser varierer etter kjønn. Eksempelvis har jenter og kvinner i dagens konflikter ansvar for å hente vann, sanke mat og gå til lokale markeder. På denne strekningen blir ofte kvinner ofre for seksuelle overgrep. På samme måte er gutter og menn oftere offer for tvangsrekruttering til militsgrupper. Selv om mange av sikkerhetsbehovene er de samme, vil det alltid være noen behov som varierer avhengig av kjønn.

I internasjonale fredsoperasjoner stilles det i dag krav om å inkludere et kjønnsperspektiv i alle deler av en operasjon. Dette betyr at kvinner også skal delta på lik linje med menn i alt fra å være fredsbevarende soldater til å planlegge økonomisk gjenoppbygging av krigsherjete land. Det har i mange tilfeller vist seg at kvinner i fredsbevarende styrker lettere kan nå ut til andre kvinner som er ofre for overgrep og dermed rapportere og forsøke å beskytte mennesker mot nye overgrep.

Å styrke kvinners økonomiske posisjon – bl.a. ved mikrolån – synes å gagne større deler av et krigsherjet lokalsamfunn. Å prioritere kvinner og typiske kvinnearenaer synes å gi meruttelling for barns helse og utdanning. Kvinner blir derfor i nyere fredsoperasjoner mer bevisst inkludert i et krigsherjet lands framtidige økonomi. I tillegg er inkludering av kvinner i fredsforhandlinger i tråd med demokratiske verdier og menneskerettigheter. Fred handler nemlig om mer enn fravær av krig. Fred og fredsbygging handler også om å skape et rettferdig samfunn. Uten kvinners deltakelse i fredsprosesser, er det ikke mulig å skape et rettferdig samfunn.

Dessverre er det i dag for lite automatikk i denne resolusjonen siden bevisstgjøring av kjønnsforhold er relativt nylig inkludert i alle FNs operasjoner. For selv om bevisstgjøring er nedskrevet i resolusjoner, forvandles ikke ord automatisk til handling. Hvordan FN i samarbeid med andre parter i praksis skal klare å gjennomføre både sivile og militære operasjoner med et bevisst kjønnsfokus, er i dag uklart. Men de stegene som er tatt, er viktige og vil mest sannsynlig få stadig større betydning i årene framover i jakten på varige fredsløsninger.