• Hva er målet for OD 2015?
• I hvilke land skal OD-prosjekter gjennomføres, og hvorfor der?
• Hva menes med seksuelle og reproduktive rettigheter?
• Hvordan henger seksuelle og reproduktive rettigheter sammen med utdanning?

Alle mennesker har et behov for å uttrykke og motta kjærlighet, og dette har de lik rett til. Retten til fritt å uttrykke kjærlighet kan knyttes til seksuelle og reproduktive rettigheter og menneskerettigheter som retten til frihet, liv og helse.

Menneskerettighetene danner et viktig grunnlag for et meningsfylt liv. De tar utgangspunkt i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948. Erklæringen inneholder 30 artikler, som forklarer hva menneskene har rett til («Enhver har rett til…») for å kunne leve et liv i trygghet og med verdighet. I tillegg er menneskerettighetene spesifisert i en rekke internasjonale og regionale lover, også kalt konvensjoner. De to mest omfattende menneskerettighetskonvensjonene er:

• Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter
• Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

I tillegg kommer en rekke spesialkonvensjoner, blant annet om forbud mot tortur, om flyktninger og om rettigheter for sårbare grupper som barn, kvinner og urbefolkninger. Mens en erklæring «bare» er retnings- og normgivende for stater, er stater forpliktet til å etterleve konvensjoner som de har ratifisert (endelig godkjent).

Seksuelle og reproduktive rettigheter

Seksuelle rettigheter dreier seg om sex og seksuell helse, mens reproduktive rettigheter handler om menneskers rett til selv å bestemme om og når en vil ha barn. Rettighetene berører flere temaer, blant annet trygg graviditet og fødsel, forebygging og behandling av seksuelt overførbare sykdommer, familieplanlegging og tilgang på prevensjon. Kort fortalt sier de at sex alltid skal være fri for tvang og sykdom, graviditet skal bestandig være ønsket, og enhver fødsel skal være trygg – skje under forsvarlige forhold.

Blant FNs tusenårsmål som ble vedtatt i 2000, er det et eget som omhandler universell tilgang på reproduktive helsetjenester innen 2015. Reduksjon av mødredødelighet og barnedødelighet, samt bekjempelse av hiv/aids er sider ved de seksuelle og reproduktive rettighetene.   Målene om å fremme likestilling og styrke kvinner, tilby grunnskole for alle og utrydde ekstrem fattigdom kan knyttes opp mot disse.

I Latin-Amerika forekommer mange og alvorlige brudd på de seksuelle og reproduktive rettighetene. Ungdom opplever at valg de har rett til å ta, og som omhandler deres egen kropp, blir tatt av andre.

Tilgang på informasjon

Tilgang på informasjon knyttet til seksuelle og reproduktive rettigheter er svært begrenset i samtlige prosjektland, da temaet er tabubelagt i samfunnet. Den katolske kirken og andre kirkesamfunn har en sterk posisjon i samfunnet. Den påvirker derfor folks hverdag i stor grad, både som religion og institusjon.

Kirkens sterke posisjon i Latin-Amerika er et resultat av kolonitiden. Koloniseringen av Latin-Amerika tok til etter at Columbus «oppdaget» kontinentet i 1492, og i løpet av en periode på 50 år tok de spanske og portugisiske kolonimaktene over med hard hånd. De tok utgangspunkt i egen kultur Der sto den katolske kirken sentralt og tok hånd om både skole- og helsevesen, i tillegg til å eie omfattende områder med dyrkbar jord.

Da kolonimaktene trakk seg ut av Latin-Amerika på begynnelsen av 1800-tallet, innebar det at statsmakten trakk seg tilbake, men at kirken forble. Latin-Amerika ble på 1800-tallet heller ikke utsatt for de sekulære impulsene som preget Europa, og den katolske kirken har derfor en tydeligere posisjon her enn i opprinnelseslandene. Først på 1900-tallet startet en gradvis  Sekulær - verdslig i regionen, men man ser fortsatt at religionen spiller en stor rolle, spesielt på landsbygda.

De konservative holdningene hindrer ungdom i å få informasjon om kropp og seksualitet. I både Argentina og Chile er seksualundervisning lovpålagt. Men siden offentlige organer knapt ser til at dette blir oppfylt, er realiteten en annen. Religiøse grupper, konservative lærere og foreldre frykter at seksualundervisning vil være en oppfordring til sex, og mener at det bryter med deres kulturelle og religiøse verdier. Det er en vedvarende konflikt mellom dem som ser på seksualundervisning som en del av skolens oppgaver og dem som hevder at det er opp til hver enkelt familie å avgjøre hva slags informasjon som er nødvendig. For mange er religion en personlig sak, noe som gjenspeiles i denne konflikten.

UNAIDS rapporterte i 2008 at kun 5 % av skolene i Peru ga seksualundervisning, og at det i fattige byområder kun var 35 % som kjente til metoder for å beskytte seg mot kjønnssykdommer. Retningslinjene for seksual-undervisning som ble lagt fram av Utdanningsdepartementet, ble møtt med motstand fra Helsedepartementet – en motstand som har ført til at det er liten framgang på feltet. Konsekvensene av dette er høy risiko for uønskede svangerskap og seksuelt overførbare sykdommer som hiv.

I tillegg til mangel på informasjon om kropp og seksualitet, møter ungdom motstand når de forsøker å skaffe seg prevensjon og har behov for helsetjenester. I mange land må ungdom som trenger seksuelle og reproduktive helsetjenester, møte med en voksen, eller stille med samtykke fra foresatte. Selve tilgangen til prevensjon og nødprevensjon er begrenset, og ungdom som etterspør dette, blir møtt med skepsis av helsearbeidere.

Prevensjon

I Argentina er den offentlige helsetjenesten gratis, men overbelastet. Private helsetjenester koster penger, og behovet for kvalifiserte helsearbeidere og nødvendig utstyr er stort.

Kirkens sterke koblinger til stat og politikkutforming i Latin-Amerika har bidratt til at regionen har noen av verdens mest restriktive rettigheter når det kommer til reproduktiv helse, spesielt med tanke på abort. Noen land har totalforbud, blant dem Chile, og temaet er svært omdiskutert. Flere stater har derimot åpnet for terapeutisk abort de siste årene: Tilfeller hvor graviditeten er en konsekvens av voldtekt, fosteret ikke er levedyktig eller det er fare for morens liv.

Abortlovgivning

Argentina er et av landene som opererer med lovlig abort i de nevnte tilfellene, mens Peru kun tillater abort i tilfeller når det er fare for morens liv.

Jenter og kvinner i disse landene blir likevel møtt med holdningen om at abort er umoralsk, og blir i mange tilfeller hindret fra å utføre angrepet, selv når loven tillater det. Dette fører til at mange ser etter alternative løsninger som setter livet deres i fare. I 2008 ble det regnet at 95 % av de 4,4 millioner abortene i Latin-Amerika ble utført i utrygge omgivelser. Hvert år behøver én million kvinner behandling på sykehus som følge av dette, og utrygge aborter utgjør med det 12 % av mødredødeligheten i regionen. Hvert år dør 2 000 latinamerikanske jenter og kvinner av utrygge aborter.

Abortsaken er for øyeblikket svært aktuell i Chile, som tillot terapeutisk abort fram til militærdiktaturet i 1989. President Michelle Bachelet fikk i september i 2015 godkjent et lovforslag om å avkriminalisere abort (i helsekommisjonen) i tilfeller hvor en graviditet er et resultat av voldtekt. Abort i tilfeller hvor det er fare for morens liv eller fosteret ikke er levedyktig, ble godkjent av samme utvalg tidligere i år. Alle tre forslag skal stemmes over i nasjonalforsamlingen seinere i år. Per i dag ligger strafferammen for å få utført en abort på 3–5 år, og på 1,5–3 år for den som utfører aborten. Man regner med at det blir utført ca. 200 000 ulovlige aborter i Chile hvert år.

Mangelen på kunnskap og prevensjon, samt manglende mulighet til å ta abort er årsaker til at mange jenter i Latin-Amerika ender opp som tenåringsmødre. I Chile får hver åttende jente sitt første barn mens de er i tenårene. I Argentina er hver sjette jente gravid eller har barn, og på landsbygda i Peru gjelder dette hver fjerde jente. Jenter som blir gravide i tenårene, møter en omfattende sosial utestenging i familie, nærmiljø og samfunn, og blir ofte hindret både i å ta utdanning og i å arbeide. I Peru er 13,2 % av jentene mellom 15 og 19 år mødre. Bare 4,4 % av jenter som blir gravide i tenårene, fortsetter på høyere utdanning.

Generelt er mangelfull utdanning et viktig hinder både for personlig vekst, men også for at samfunn skal utvikles. Og især er utdanning for jenter viktig siden de – mer enn menn viser det seg i praksis – sitter på nøkkelen til bedre barnehelse.

LHBT: lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

Rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) er et viktig aspekt av de seksuelle rettighetene. Mange unge i Latin-Amerika opplever å bli møtt med hån og fordømmelse når deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk bryter med tradisjonelle sosiale normer. Noen av landene i regionen har – til tross for dette – likevel og trolig verdens raskeste framgang på området.

Argentina er et av disse og var i 2010 det første landet i Latin-Amerika til å legalisere ekteskap mellom samme kjønn. Landet er i front når det kommer til rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Samtidig bidrar tabuer rundt seksuell orientering til at LHBT-personer blir diskriminert. Diskriminering og hatkriminalitet – vold på bakgrunn av seksuell orientering – er et stort problem i Latin-Amerika, og hvert år dør flere mennesker som følge av dette.

Daniel Zamudio, en ung homofil mann fra Chile, ble i 2012 offer for slik hatkriminalitet. Den 2. mars ble han slått og torturert i flere timer i en park i hovedstaden Santiago. 25 dager senere døde han av skadene utført av en gjeng med nynazistisk tilknytning. Angrepet førte til en mobilisering av det chilenske samfunnet for homofiles rettigheter, samt en debatt om homofobi og mangelen på en antidiskrimineringslov rettet mot hatkriminalitet.

Chiles daværende president, Sebastián Piñera, oppfordret parlamentet til å få en fortgang i innføring av loven om hatkriminalitet, som hadde stått på vent i syv år. Forslaget om en slik lov ble aktivt motarbeidet av flere kirkesamfunn. De mente loven kunne oppfordre til legalisering av homofilt ekteskap, men loven ble likevel vedtatt og trådte i kraft allerede senere samme år. Chile har til tross for dette bevart ulik seksuell lavalder basert på seksuell orientering, hvor den generelle lavalderen ligger på 15 år, mens den for LHBT-personer ligger på 18 år.

OD2015: Med lik rett

Å kunne bestemme over egen kropp og seksualitet er en menneskerett. I Argentina, Chile og Peru møter ungdom motstand når de krever kunnskap om disse temaene. Mangel på grunnleggende helsetjenester, prevensjon og oppfølging etter seksuelle overgrep er med på å bryte deres rettigheter. OD 2015 vil gjennom tre steg sørge for at ungdoms stemme blir hørt og sikre deres rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet:

• Menneskerettighetsundervisning: Gjennom undervisning i menneskerettigheter og opplæring av 300 ungdomsledere i rettigheter knyttet til kropp og seksualitet, vil prosjektet nå direkte ut til 1700 ungdommer fra 13-19 år. I tillegg vil foreldre, lærere og helsearbeidere nås gjennom prosjektet.
• Kommunikasjon og kampanje: Ungdomslederne skal læres opp til å bli talspersoner for ungdoms rettigheter, og vil gjennom skolering i kampanje- og mediearbeid forstå hvordan de kan påvirke skoleledelser, politikere og helsemyndigheter.
• Lobby og påvirkning: Det vil bli bygd sterke ungdomsnettverk hvor ungdom vil dele erfaringer og samarbeide om kampanjer som vil sette deres rettigheter knyttet til kropp og seksualitet på dagsordenen.

Ingen ungdommer er like, men alle er like mye verdt. Derfor skal ungdom, uavhengig om de bor i Norge eller i Latin-Amerika, ha lik rett til å utrykke kjærlighet både ovenfor seg selv og andre. Operasjon Dagsverk skal i år samarbeide med Amnesty International Norge, og jobbe for at ungdom ikke skal holdes tilbake av holdninger, tradisjoner eller regler, men ha muligheten til å snakke åpent om seksualitet, sex og følelser. Alle har rett til å bli hørt, bestemme over egen kropp og seksualitet, og bli behandlet med respekt og verdighet.

OD 1964–2015: norske elever i arbeid for andre

Operasjon Dagsverk er Norges største solidaritetsaksjon, og arrangeres av, med og for ungdom.

Aksjonen består av informasjonskampanjen Internasjonal Uke og OD-dagen. Formålet med informasjonskampanjen er å opplyse norske elever om globale spørsmål og gi dem muligheten til å ta et oppgjør med urettferdigheten i verden. Gjennom å gi én dag av egen utdanning kan norsk ungdom bidra til positiv endring for ungdom i andre deler av verden.

OD-partner 2015: Amnesty International

Amnesty International er verdens største menneskerettighetsorganisasjon med over sju millioner aktivister og avdelinger i over 70 land. Amnesty kjemper for ytringsfrihet, og mot diskriminering og overgrep.
Organisasjonen avslører brudd på menneskerettighetene, og aksjonerer både for enkeltmennesker i fare, og for å skape varige endringer i samfunnet.