Operasjon Dagsverk 2010: Én by - to verdener
Personer
- Hvilke utdanningsforskjeller finnes i Brasil?
- Hvilke mål har Operasjon Dagsverk for årets aksjon?
- Hvilken forskjell kan OD-aksjonen gjøre i Brasil?
- Hvem samarbeider OD med i årets aksjon?
De dårlige utdanningstilbudene i slumområdene byr på store problemer både for ungdommene selv, lokalsamfunnet og storsamfunnet. Ungdommene må – fordi de mangler andre tilbud og inntektskilder – ofte livnære seg på ulovlige aktiviteter. Ved å gi de unge i slumbyene alternative fritidstilbud og et godt utdanningstilbud kunne dette vært unngått. Derfor vil Operasjon Dagsverk 2010 jobbe for at ungdommer i Brasil skal ha like muligheter til å skape en framtid for seg selv – i egen by.
Store kvalitetsforskjeller mellom skolene
Utdanningssituasjonen i de store byene i Brasil kan ofte føles håpløs. Skolene er delt inn i offentlige og private. Dermed blir unge med forskjellig sosial bakgrunn tidlig atskilt. Mens de private skolene, som er meget dyre å gå på, har et godt undervisningsopplegg, lider de offentlige skolene ofte under mangel på plass, dårlige sanitærforhold, dårlig utdannete lærere og så godt som ingen læremidler.
Elevene på disse skolene opplever ofte å gå ut av skolen uten å ha tilegnet seg de kunnskapene som skal til for å komme inn i et yrke, eller for å få plass i landets institusjoner for høyere utdanning. Mange føler seg oversett og stigmatisert av dem som styrer. Loven sier klart og tydelig at alle har rett til utdanning, det samme gjør FNs menneskerettigheter. Dette blir likevel nedprioritert når det gjelder barn fra den fattigste delen av befolkningen.
Skolegangen deres er ikke tilrettelagt på en måte som gjør at det de lærer, vil hjelpe dem å få en jobb, eller å begynne på høyere utdanning. På grunn av dette er det mange ungdommer som lar være å fullføre grunnskolen. De jobber heller med å forsørge seg selv og familien sin.
Sterk urbanisering
Mye av grunnlaget for de store sosiale forskjellene er nær knyttet til de siste tiårenes voldsomme urbanisering. Mennesker flytter fra landsbygda og inn til de store byene. Ønsket om en jobb og et bedre liv for seg selv og familien er sterkt, men ofte går det ikke slik ungdommene og deres familier hadde håpet.
Arbeidsledigheten i storbyene, så vel som på landsbygda, gjør at innflytterne ender opp i slumområder. Der er levekårene ofte ikke nevneverdig bedre enn på stedet de flyttet fra. I tillegg blir ungdommene utsatt for et tøft miljø i slummen: Narkotikahandel, vold, menneskehandel og prostitusjon er blitt siste utvei for mange unge i byene i Brasil.
Enorm sosial ulikhet med dype røtter
Den sosiale urettferdigheten kan spores tilbake til kolonitiden. Da var Brasil en portugisisk koloni (–1822), og europeerne drev rovdrift på brasilianske ressurser. Og det var europeere som høstet det aller meste av fortjenesten av denne virksomheten. Dette gjenspeiles i dagens Brasil. Overklassen er i stor grad hvite av europeisk avstamning, mens størsteparten av landets svarte befolkning, som ofte nedstammer fra slavene, lever i fattigdom i slumstrøkene. Dette er særlig synlig i brasilianske medier og i politikken.
Selv om det i noen byer er så mye som 80 prosent av befolkningen som er svarte, er toppolitikere og kjente ansikter fra media nesten utelukkende hvite. For den fattige delen av befolkningen fører dette til en fremmedgjøring fra egen by og egen kultur. De som bor i slummen, kjenner seg så godt som aldri igjen i situasjonene som utspiller seg i tv eller som omtales i aviser, ettersom storparten av brasilianske medier er kontrollert av noen få, rike, hvite familier.
Under de rådende sosiale ulikhetene blir presse- og ytringsfriheten sterkt presset. Både ungdom og voksne som bor i Brasils favelaer (slumbyer), mangler arenaer der de har mulighet til å gi uttrykk for sine meninger. Selv om mange lokalsamfunn har steder der de kan gi uttrykk for sin kultur og sine politiske standpunkter, hjelper ikke det lokalsamfunnene i de store og betydningsfulle sammenhengene, rett og slett fordi myndighetene ikke deltar på disse samlingene. Meningene som kommer fra de fattigste bydelene, når sjelden fram til de menneskene som faktisk kan utgjøre en forskjell og endre levekårene i slummen.
Problemet vold
«Den største utfordringen i vårt lokalsamfunn er vold. Man er alltid redd for å bli overfalt. Det er gjennomgående i alle de store byene. Narkotika er også et stort problem. Politikerne har ingen politikk for ungdom, det må frivillige organisasjoner ta seg av. Og dem har vi altfor få av fordi de ikke får noen støtte fra staten,» sier Kelvie på 13 år. Hun er selv med på et prosjekt i byen Fortaleza, der ungdom får mulighet til å utvikle seg kulturelt og lære om sine rettigheter og muligheter.
Narkotikamiljøet medfører store problemer i lokalsamfunnene, spesielt for ungdom. Arbeidsløs ungdom søker seg til gjenger og blir fort dratt inn i gjengkriger, prostitusjon og voldelige miljøer. Hvert år forekommer 40 000–60 000
drap i Brasil. En stor del av disse drapene er forbundet med narkotikahandelen, og størsteparten av de drepte er unge mennesker uten utdanning som lever i slummen.
Operasjon Dagsverk 2010 handler, kort sagt, om å gi ungdom en plass og en stemme i egen by. Innviklede valgprosesser, korrupsjon og diskriminering gjør at en stor del av Brasils fattige befolkning holdes utenfor valg, som iallfall på papiret skal være demokratiske. Landet har lover som gir alle rett til å stemme. Men bl.a. fordi informasjon om politikk, landets økonomi og utvikling ikke når store deler av den fattige befolkningen, velger de å la være å stemme, selv om valgene i aller høyeste grad angår dem og deres framtid.
Å gi ungdommene informasjon, ikke bare om deres rett til å delta, men også om deres plikter overfor egen by, er grunnleggende viktig for en positiv utvikling av politisk miljø og politiske organisasjoner. I det hele tatt er det gunstig for demokratiet at alle sjiktene i samfunnet deltar. Dessuten vil spredning av slik informasjon ha positive ringvirkninger for miljøsituasjonen i storbyene. Ungdom som er engasjert i sin egen by, vil også kunne ta i et tak for å løse problemer som forurensing og forsøpling.
FNs tusenårsmål
FNs tusenårsmål sier at innen 2015 skal grunnutdanning for alle barn være sikret. FN-tall forteller at «målet er i ferd med å bli nådd» i Latin-Amerika. Likevel er nesten halvparten av befolkningen analfabeter i noen områder i Brasil. I de store byene bor analfabetene nesten utelukkende i slummen, og selv om de er færre enn på landsbygda, hevdes det likevel at opp mot 50–60 prosent ikke får noe ut av en enkel tekst hvis de prøver å lese den.
På verdensbasis er dette likevel et tusenårsmål som, i mange verdensdeler, ser ut til å være oppnåelig ifølge statistikkene. Sør-Asia og Afrika sør for Sahara er de områdene som sliter desidert mest med å nå dette tusenårsmålet.
På en UNESCO-konferanse uttalte utenriksminister Jonas Gahr Støre at 90 prosent av alle verdens barn går på skole. Å fokusere utelukkende på kvantitet og se bort fra kvaliteten på den utdanningen som faktisk finner sted i utviklingslandene, er problematisk. For det første fordi ungdommene selv, senere i livet, ikke vil ha noen nytte av den utdanningen de tilegner seg, og for det andre fordi det er viktig for utviklingslandene at alle som gjennomgår og får støtte til utdanning, bruker den til noe.
Så lenge framtidsutsiktene til brasilianske ungdommer virker mer forlokkende ved å selge narkotika, prostituere seg eller engasjere seg i gjenger enn å gå på skole, hjelper det lite at prosentandelen av barn som går på skole er høy.
Kvalitet
Utfordringene for kvalitetssikringen av den brasilianske skolen er mange. For det første bidrar dagens skole til at de sosiale ulikhetene blir bare enda større. Utdanningsinstitusjonene bidrar til å skape et velferdsgap som er vanskelig å fylle igjen. Først og fremst er det de offentlige skolene som mangler velutdannete lærere, læreplanmål og materielle ressurser.
I tillegg eksisterer knapt elevmedvirkning og elevdemokrati. I Brasil står den tanken sterkt at ungdom ikke har noe å bidra med i samfunnet, at de eldre er de klokeste. Alt initiativ som kommer fra elever, blir regulert av lærere og administrasjon, og ideer om aktiviteter og fritidstilbud for ungdom havner som regel aller nederst på prioriteringslista når skoleadministrasjonen skal fordele penger.
Gammelmodig og lite spennende drift av den offentlige skolen, kombinert med dårlige undervisningstilbud, resulterer i at unge elever mister interessen for å medvirke og bidra. Så lenge disse problemene er såpass alvorlige som i dag, er tusenårsmålet om god grunnutdanning for alle nærmest uoppnåelig.
Grasrotutdanning kan lykkes
Grasrotprinsippet bør gjøres gjeldende i mye større grad, også når det gjelder bistand til utdanning. I 1997 samarbeidet OD med Regnskogfondet om å gi utdanning til Yanomami-indianerne i det nordvestlige Brasil. Myndighetene så ikke på utdanningen der som like mye verdt som i andre brasilianske skoler fordi undervisningen ikke var på portugisisk. De fikk ikke lov til å ha undervisning på sitt eget morsmål, og kulturarven deres var mer eller mindre borte som følge av assimilering.
I løpet av de 13 årene som har gått siden prosjektet ble startet opp, har Yanomami-systemet likevel blitt godkjent som gyldig utdanning, og er tatt i bruk på 200 skoler i Brasil. Dette viser at det å jobbe med lokal forankring, og på den måten få styresmaktene til å åpne øynene, kan være et godt alternativ til å jobbe ovenfra og ned.
Utdanning er noe av det viktigste som skal til for at ungdom skal få mulighet til å bygge seg en framtid. Med kunnskap kommer ikke bare lese- og skrivekyndighet, men også selvsikkerhet, stolthet over egen person, opphav og kultur, og ikke minst en mulighet til å delta i samfunnet. For brasiliansk ungdom vil dette si at de vil kunne unngå å havne i miljøer infisert av narkotika og vold. Dermed kan de skaffe seg utdanning innenfor det yrket de ønsker, og påvirke sin egen framtid i mye større grad enn det de fleste i slummen i Brasil har muligheten til i dag.
Dessuten vil rettighetsopplæringen som ungdommene vil få gjennom årets prosjekt, hjelpe dem med å se at de har både mulighet og rett til å delta i samfunnet. I likhet med Operasjon Dagsverk 2005 vil årets prosjekt fokusere på sammenhengen mellom utdanning og helse, forebygging av tenåringsgraviditet og hiv og aids og andre problemstillinger som vil være viktig for brasilianske ungdommers framtid.
Fritidstilbudene som OD planlegger, vil henge nær sammen med utdanning og rettighetsopplæring, og ha som mål å medvirke til at slumungdommen selv ønsker å oppholde seg på skolen, ungdomsklubben eller senter for ungdom. Slik håper vi det vil kunne vokse fram alternativ til å trekke ut på gata der de vil bli utsatt for eller lett lokket med i gjenger som driver med narkotikahandel, prostitusjon og annen kriminalitet.
Problem med hjerneflukt
Utdanning for ungdom flest er en fordel for både lokalsamfunnet de bor i, og for landet generelt. Ved å skaffe seg en utdanning innenfor et relevant yrke, vil de kunne bidra til verdiskapingen i samfunnet, og ikke bare forsørge seg selv og familien. Dessverre er hjerneflukt et stort problem i utviklingsland: at mennesker som får en utdanning i et land, flytter ut av landet for å bosette seg i industriland, som for eksempel Norge.
Dette fører til at ressursene opprinnelseslandet har brukt på utdanningen til de unge, bare er til fordel for andre land. Gevinstene blir ikke høstet av det landet som har investert i utdanningen. Derfor er det viktig at OD-prosjektene er lokalt forankret. Ungdommene må få informasjon om hvor viktig det er for lokalsamfunnet at utdanningen deres gagner det samfunnet de er en del av. På den måten kan de selv være med, som unge nyutdannete, og inspirere og oppmuntre andre ungdommer i lokalmiljøet til også å få seg en utdanning.
Personer
Fakta
Operasjon Dagsverk 2010
OD-kampanjen 2010 er rettet mot ungdom i slumstrøk i seks brasilianske storbyer. Gjennom ODkampanjen skal de få bedre utdanning og muligheter til å påvirke samfunnet og byen de bor i. Målet er å gi tilbud om utdanning, fritidsaktiviteter og arenaer hvor de kan få ny kunnskap og styrke troen på seg selv.
Brasil - noen fakta (2010)
- Areal: ca. 8,46 mill km2
- Befolkning: nær 199 mill. (femte størst i verden)
- Medianalder: ca. 29 år (deler befolkn. rangert etter alder i to like store deler)
- Årlig befolkningsvekst: 1,2 %
- Urban befolkning: 86 %
- Forventet levealder: 72 år, K: 75,7; M:68,4
- BNP etter verdiskaping: jordbruk 6 %,industri 25 %, tjenester 69 %
- BNP etter sysselsetting: jordbruk 20 %, industri 14 %, tjenester 66 %
- Lese- og skrivekyndige av alle > 15 år:ca 88 %. M og K nær likt
- Etniske grupper: Hvite (54 %), mulatter (39 %), svarte (6 %), andre (1,5 %)
- Religion: katolske kristne 73,6 %,protestantiske kristne 15,4 %
- Språk: portugisisk er offisielt språk ogabsolutt mest utbredt
Kilde: CIA World Factbook mm