NordStream 2 - A challenge to common EU energy policy?
This seminar will address several key questions debated today in Europe in connection with the planned realization of one of the strategic and partly controversial European energy projects, the construction of the NordStream 2 pipeline under the Baltic Sea.
The power of energy
Today, Russia delivers one third of the EU’s energy imports – but after the Ukraine crisis, relations have become tense. Are energy imports from the USA or Brazil the answer?
Unpacking EU crisis response
How does the EU respond to crises? This is the key question posed by a group of NUPI researchers who have succeeded in the competition for funding within the world’s largest research programme.
Reform, Renegotiation, Referendum - the UK's uncertain European future
In this seminar, Dr. Julie Smith from the University of Cambridge will present her views on the ongoing EU-debate in Britain, as well as on Britain's future in Europe.
Norske interesser og norske utestasjoner
(Available in Norwegian only): Stater har utenrikspolitiske interesser, og de har en utenrikstjeneste med stasjoner rundt omkring i verden, hvis oppgave det er å forfølge disse interessene. Denne beskrivelsen tør være relativt ukontroversiell, men med det slutter også enigheten. For hva dekkes egentlig av «interesser», hvordan prioriteres de ved utestasjonene og hvordan arbeider utestasjonene for å sikre interessene? Hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk kan finnes i sentrale lover, budsjettdokumenter og utenrikspolitiske redegjørelser. Samtidig har det de siste ti årene foregått en rekke interessante diskusjoner om interessebegrepet i norsk utenrikspolitikk, og utenrikstjenesten har selv tatt grep for å få en bedre samlet empirisk og konkret forståelse av de faktiske vurderinger av norske interesser og arbeid med å fremme disse ved utestasjonene. NUPI var med på den forrige runden med analyser av slikt materiale (Sverdrup et. al 2012; Leira & Sverdrup 2013). Denne rapporten utvikler videre én side ved diskusjonen om norske interesser, og presenterer for første gang resultatene fra en kvantitativ spørreskjemabasert analyse av hvordan norske interesser oppfattes og vurderes, og hvordan det arbeides med norske interesser ved norske utestasjoner. Bakgrunnen for denne rapporten er at Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) har fått i oppdrag av Utenriksdepartementet å gjennomføre en analyse av hvordan de norske utestasjonene vurderer viktig-heten av en rekke forskjellige norske interesser i deres vertsland/vertsorganisasjoner/embetsdistrikter, hvilke interesser som vertslandet er særlig opptatt av i sitt møte med norske diplomater, hvordan det arbeides det med å fremme de ulike interessene og hvilke områder utestasjonene vurderer som viktige å prioritere i fremtiden.
Conflicting theory and practice
Donor mechanisms for control and recipients’ desires for autonomy often collide in the development aid universe, shows a NUPI researcher in a recent book.
Myanmar elections – what is at stake?
The voting on November 8 takes place within three watershed political transitions. Watch Dr. Marc Lanteignes NUPI talk on the upcoming elections here.
Hva bør Europa gjøre? Migrasjonskrisen
Først må den akutte migrasjonskrisen løses. Deretter må Europa finne varige politiske og institusjonelle løsninger.
Does dialogue resolve conflicts?
Dialogue has become a buzzword in international politics. But can it really carry the burden of conflict resolution?
The limits of global authority: World Bank benchmarks in Ethiopia and Malawi
Global benchmarks (re)shape political conversations and institutionalise authoritative languages. It does not necessarily follow, however, that benchmarks can exert a lasting or significant influence over policies and behaviour of benchmarked actors. We analyse how the World Bank uses benchmarks to manage its relations with both donors and recipient governments. We analyse the role of the World Bank’s Country Policy and Institutional Assessment (CPIA), both at headquarters and in relation to the recent history of two countries in Africa: Ethiopia and Malawi. We find that the CPIA is not – and contrary to what one would expect from the CPIA’s nominal function and the literature on benchmarks – a very important tool for signalling incentives and allocating funds, or shaping the policy dialogue or the World Bank’s strategy in these two countries. Rather, the CPIA is used highly selectively as one factor among many in the negotiations between World Bank staff and governments. We conclude that the CPIA helps establish the World Bank as an actor that embodies global authority on development issues, including with donors, but that there is a tension between such global authority on the one hand, and concrete authority to shape policy in domestic contexts, on the other.