Natural resources and climate

Socioeconomic and Ecological Consequences of Biofuel Development in India

Mens vi avventer peak oil: Om Norges strategiske interesser

BRICS, Energy and the New World Order

While the BRICS share some characteristics, they differ in several respects. How far can cooperation between them go? Is their cooperation mainly symbolic, or can extensive coordination be achieved? The BRICS are large countries, but will they act individually or jointly? In this present report, the authors examine selected issues in order to find out whether the BRICS have the capacity to develop common policies and cooperation.

Russia's Encounter with Globalization: Actors, Processes and Critical Moments

The chapters of this book analyse an increasingly important dimension of Russian politics, namely responses to globalization. How do Russia’s policy actors understand and seek to meet the political challenges of the 21st century? Emphasis is placed on understanding how Russian domestic politics shape this international engagement. Thematically, the focus is on Russia’s external engagement with areas of policy relating broadly to globalization, namely energy, climate, health, direct foreign investment, finance, and international terrorism.

Kaperne kommer!

(Available in Norwegian only): I en kommentar i Aftenposten i februar sammenlignet Inger Anne Olsen dagens sjørøveri utenfor Somalia med kapervirksomhet utenfor norskekysten under Napoleonskrigene, en praksis hun refererte til som «piratvirksomhet med statlig velsignelse». Sammenligningen er uheldig på mange nivåer, men ikke minst fordi den visker ut skillet mellom kaper og sjørøver, et skille som kunne bety liv eller død både for de mennene som bar karakteristikkene og for de som var om bord i skipene de bemektiget seg. Sammenblandingen er imidlertid forståelig; der de fleste har et relativt klart bilde av hva en sjørøver er eller var, tror mange fortsatt at man snakker om «kaprere» når man forsøker å diskutere kapere. Og selv forfatteren av boken om norske sjørøvere, som gjør et poeng av å skille mellom sjørøvere og kapere, faller for fristelsen til å omtale de norske kaperne under Napoleonskrigene som sjørøvere (Hetland 2008). Den første målsettingen med denne artikkelen er derfor å klargjøre hva en kaper var, og hvordan de skilte seg fra sjørøvere. I et norsk perspektiv er det påfallende hvor lite kunnskap som finnes om kapere. I kystbyer på Sør-Vestlandet finnes en levende bevissthet om kapervirksomheten under Napoleonskrigene, med kaperdager og lokale spel. I den nasjonale bevisstheten er det allikevel kaptein Sabeltann og sjørøvere som assosieres med Sørlandets private voldsmakt. Historisk sett har Norge som kystnasjon imidlertid vel så mye erfaring med kapere som med sjørøvere, og den andre målsettingen med denne artikkelen er å skissere kort hvilke erfaringer vi har med kapere i Norge og å antyde noen grunner til at kaperne har blitt glemt.