Nuclear Disarmament and Non-Proliferation. Towards a nuclear-weapon-free world?

A Stocktaking of Norwegian Engagement in Security Sector Reform

Training for Peace - I hvilken grad bidrar forskning til bedre trening?

Training for Peace - is it possible?

Security Sector Reform: a New Framework for Security Assistance? The Security-Development Nexus' Impact on Policies Towards the South

Kaperne kommer!

(Available in Norwegian only): I en kommentar i Aftenposten i februar sammenlignet Inger Anne Olsen dagens sjørøveri utenfor Somalia med kapervirksomhet utenfor norskekysten under Napoleonskrigene, en praksis hun refererte til som «piratvirksomhet med statlig velsignelse». Sammenligningen er uheldig på mange nivåer, men ikke minst fordi den visker ut skillet mellom kaper og sjørøver, et skille som kunne bety liv eller død både for de mennene som bar karakteristikkene og for de som var om bord i skipene de bemektiget seg. Sammenblandingen er imidlertid forståelig; der de fleste har et relativt klart bilde av hva en sjørøver er eller var, tror mange fortsatt at man snakker om «kaprere» når man forsøker å diskutere kapere. Og selv forfatteren av boken om norske sjørøvere, som gjør et poeng av å skille mellom sjørøvere og kapere, faller for fristelsen til å omtale de norske kaperne under Napoleonskrigene som sjørøvere (Hetland 2008). Den første målsettingen med denne artikkelen er derfor å klargjøre hva en kaper var, og hvordan de skilte seg fra sjørøvere. I et norsk perspektiv er det påfallende hvor lite kunnskap som finnes om kapere. I kystbyer på Sør-Vestlandet finnes en levende bevissthet om kapervirksomheten under Napoleonskrigene, med kaperdager og lokale spel. I den nasjonale bevisstheten er det allikevel kaptein Sabeltann og sjørøvere som assosieres med Sørlandets private voldsmakt. Historisk sett har Norge som kystnasjon imidlertid vel så mye erfaring med kapere som med sjørøvere, og den andre målsettingen med denne artikkelen er å skissere kort hvilke erfaringer vi har med kapere i Norge og å antyde noen grunner til at kaperne har blitt glemt.

Security and development

Since 9/11 ideas of security have focused in part on the development of ungovernable spaces. Important debates are now being had over the nature, impacts, and outcomes of the numerous policy statements made by northern governments, NGOs, and international institutions that view the merging of security with development as both unproblematic and progressive. This volume addresses this new security–development nexus and investigates internal institutional logics, as well as the operation of policy, its dangers, resistances and complicity with other local and national social processes. Drawing on detailed ethnography, the contributors offer new vantage points to understand the workings of multiple, intersecting, and conflicting power structures, which whilst local, are tied to non-local systems and operate across time. This volume is a necessary critique and extension of key themes integral to the security– development nexus debate, highlighting the importance of a situated and substantive understanding of human security.