Russlands nye maktposisjon
(Available in Norwegian only): Russland forsøker å markere seg i Midtøsten – også utenfor Syria. Kong Salmans første besøk til Moskva bekrefter hvor vellykket den russiske strategien er.
Ytre Høyre, Foren Eder!
Ytre høyre forfekter nasjonalstaten, men er stadig mer internasjonale. Båndene er særlig sterke mellom bevegelser i USA og Russland.
EU gas supply security – the power of the importer
The chapter examines how the European Union can exert its market and regulatory power in its relations with key external energy suppliers. The focus is on the EU instrument toolbox and how various policy instruments have been used in relations with the main suppliers of gas to the Union. Due to the centrality of Russia and Norway to the EU’s gas supply and their different ways of relating to the Union in formal and regulatory terms, the chapter focuses on the impact EU market and regulatory power has had on the operations of these two actors. The chapter also presents some general conclusions on the effectiveness of the EU’s use of various policy instruments in relations with external suppliers of energy.
Adaptation for autonomy? Candidates for EU membership and the CFSP
This paper looks at the specific situation of those European states currently candidates for accession to the European Union. These countries are expected to align their domestic laws and policies with the EU “acquis” to fulfil the admission criteria. Foreign policy is no exception. Indeed, the EU Common Foreign and Security Policy has become an increasingly significant part of the accession conditionality since the countries from south-east Europe embarked on the membership course. Arguably, the obligation to adapt to EU norms in the area of CFSP is stronger for candidates than for existing members of the EU. As a result, candidates might eventually enjoy more foreign policy autonomy once inside the EU than they did before accession. There is a risk that this discrepancy between the requirements of pre-accession adaptation and the relative post-accession autonomy may have a negative impact on integration in the field of foreign policy.
Statsbygging, sårbare stater og internasjonal krisehandtering
(Available in Norwegian only): Dette kapitlet går gjennom og skisserer de viktigste utfordringene det internasjonale samfunn står ovenfor i forsøk på krisehandtering i fattige og sårbare stater. Dette betyr at den type krisehandtering som dette kapitelet er opptatt av er knyttet til internasjonale operasjoner i land hvor statsmakt er svært svekket og omstridt. Dette er land som befinner seg i en langvarig politisk, sosial og økonomisk krise. Slike land er ikke kun fattige, men også i tilstand av stor politisk og sosial sårbarhet preget av en eller flere politiske konflikter som har en voldelig karakter. Dettte innebærer at kapitlet vil først diskutere hva det innebærer å være en sårbar stat. Deretter vil ulike konseptuelle posisjoner innenfor debatten om statsbygging, internasjonale intervensjoner og krisehandtering presentert. Dette vil også gi leseren et kort riss av hovedtrekkene i debatten mellom posisjoner som grunnleggende er positive til dagens regime av internasjonale liberale intervensjoner og de som stiller kritiske spørsmål ved selve fundamentet for dette regimet. Kapitlet skisserer deretter utfordringene det internasjonale samfunn står ovenfor gjennom empiriske eksempler fra internasjonale intervensjoner og krisehandtering som på ulike måter griper inn i eller påvirkes av statsbyggingsprosjekter og prosesser.
Securitisation of research: fieldwork under new restrictions in Darfur and Mali
Knowledge on conflict-affected areas is becoming increasingly important for scholarship and policy. This article identifies a recent change in knowledge production regarding 'zones of danger', attributing it not only to the external environment, but also to an on-going process of securitisation of research resulting from institutional and disciplinary practices. Research is increasingly framed by security concerns and is becoming a security concern in itself, although the implications are not readily acknowledged. To illustrate these developments, we draw on fieldwork in Mali and Darfur.
Den globale flyktningkrisen - de synlige og de usynlige
(Available in Norwegian only): Den europeiske delen av den globale flyktningkirsen har skapt et nyy geografisk hierarki av synlige og unsynlige flyktninger. De synlige er de som kommer til Europa eller har en mulighet til det. De usynlige er de som ikke har denne muligheten. Dette hierarkiet har store implikasjoner både med tanke på hvilke dimensjoner av den globale flyktningkirsen som synes og hvilke som forblir unsynlige, men også for hvilke typer av politikk som benyttes og hvilke prioriteringer som gjøres
Displacement, belonging, and land rights in Grand Gedeh, Liberia: almost at home abroad?
Conflicts over local land rights between groups considered as “sons of the soil” and newcomers such as refugees can trigger autochthony-inspired violence. However, such conflicts are not always manifested, even when the conditions are in place. The question we explore in this article is whether such conflicts are less likely to emerge if the “other” is from a group with a longstanding bond of interethnic allegiance with the host community. Based on ethnographic data from host–refugee communities in Grand Gedeh, Liberia, we revisit previous attempts to explain economic and social relations between majority and minority groups. Our main finding is that in this part of Africa no prior special status will fundamentally alter the established ways of incorporating strangers into the community.