Valg i India: Lokale valg topper statistikken
(Article available in Norwegian only): Historisk sett har valg i India hatt en høy deltakelse på rundt 60 prosent, men i motsetning til de fleste andre demokratiske land stemmer flere indere i lokale valg enn i nasjonale valg. Hvorfor er det slik?
Valg i India: en representasjonskrise?
(Article in Norwegian only): Parlamentsvalget i India for 2019 nærmer seg, og de politiske kandidatene forbereder seg på å møte velgerne sine igjen. Et enkelt og viktig spørsmål følger: hvor mange mennesker representerer egentlig en indisk folkevalgt? Svaret er at i dagens India representerer et medlem av parlamentet (Lok Sabha) i gjennomsnitt 1.5 millioner stemmeberettigede, eller nærmere 2,5 millioner innbyggere. Dette er mer enn den totale befolkningen i over 50 av verdens stater, og nesten fire ganger så mange som en folkevalgt i India representerte under det første valget i 1952. Størrelsen på velgermassen som hvert enkelt parlamentsmedlem skal representere kan være med på å undergrave det representative demokratiet i India.
Study shows Indian politicians are spending less and less time in legislative assemblies
In many democracies, elected politicians spend a substantial amount of time in the legislature to propose, debate, and vote on policies. In developing countries, politicians face an extra duty – they are also expected to spend a large part of their time with constituents listening to their concerns, solving conflicts, and helping them navigate the local bureaucracy. As India votes, it is timely to ask – how much time do Indian politicians spend in legislative assemblies and why has this changed over time?
Women and minorities in the Lok Sabha: Intersectionality in the Indian elections
It is well known that women are under-represented in India’s legislative assemblies. The historically marginalised Scheduled Castes (SCs) and Scheduled Tribes (STs), on the other hand, have reserved seats proportional to their share of the population that guarantee them a political presence. What does this mean for SC and ST women? Perhaps counter-intuitively, the answer is that there are more women candidates and winners in reserved seats than in general category seats.
Should I stay or should I go? Security considerations for members leaving al-Shabaab in Somalia
The Somali jihadi organization al-Shabaab, yet again featured in the news internationally when they attacked a business and hotel complex in Nairobi 15 January this year. This is not the first time the group carries out largescale attacks outside the Somali boarders. Other examples are the Garissa University College attack in 2015, the mass shooting at Westgate shopping mall in Nairobi in 2013 and the Kampala attacks in 2010. However, the majority of the atrocities committed by al-Shabaab take place in South Central Somalia. The Global Terrorism Index 2018 ranked Somalia as number 6 on its list of countries most impacted by terrorism in 2017.1 Al-Shabaab was behind the deadliest terrorist attack in 2017 worldwide, when a suicide bomber detonated an explosives-laden truck, killing 587 people in Mogadishu. Although al-Shabaab has had several military setbacks the last few years, the group still poses a significant threat to security and stability in the region. As the name al-Shabaab (‘the youth’) indicates, young people predominate in the group. This means that thousands of individuals spend parts of their youth in al- Shabaab. The question then arises: how to best assist the ones who want to leave the group?
Constructed anarchy: governance, conflict and precarious property rights in Bukavu, DR Congo
What is the nexus between conflict, property rights and land governance in some parts of DR Congo?
Transatlantisk trøbbel. Europa og USA orker ikke lengre å skjule spenningene.
Sikkerhetskonferansen i München har tradisjonelt vært stedet for å dyrke det transatlantiske samarbeidet. Årets versjon var derfor et deprimerende skue. Avstanden mellom Europa og USA har lenge vært stor, men nå orket ingen lengre å legge skjul på spenningene og misnøyen. Visepresident Mike Pence var av en annen mening. Hans tale var skarp og formanende. Han skrøt av USAs økonomiske, militære og teknologiske styrke. Han hadde noen positive formuleringer om Nato. Men mellom linjene sto det: enten er dere med oss, eller så er dere mot oss. Og for øvrig, dersom det transatlantiske samarbeidet skulle ryke, er ikke det USAs problem, det er Europas. Amerikanerne fremsatte en lang kravliste: At alle Nato land snarlig oppnår toprosentmålet i Nato og at de også når målet om å øke sine investeringer og anskaffelser til 20 prosent. At allierte skal avvise North Stream 2 og heller kjøpe amerikansk lng-gass. At allierte ikke kjøper teknologi fra Huawei, og at man ikke gjør seg sårbar i forhold til kritisk infrastruktur. At Europa trekker seg fra Iran-avtalen og blir med i presset på Iran, og at Europa avstår fra å «undergrave» USAs politikk i Midtøsten. At Europa øker presset på Nord-Korea og Venezuela, samt at Europa tar sin del av opprydningen og gjenoppbyggingen i Syria. Samtidig snakket Pence lite om det som opptar mange i Europa, som for eksempel Russland, klima, migrasjon, reformer i internasjonale institusjoner og så videre, og han sa intet som kunne redusere den fornyede usikkerheten om en forsterket handelskonflikt mellom Europa og USA. Det nye formen for amerikansk lederskap besto derfor i å formane og diktere andre. Det var i beste fall et motsetningsfylt budskap, han dyrket egen suverenitet og «America first», men ville samtidig ikke at andre skal utøve sin. At det kunne være i USAs egeninteresse å samarbeide med Europa virket fremmed. Å lede gjennom eksempel, gjennom inklusjon, eller på grunnlag av felles verdier eller institusjoner syntes også forlatt. Budskapet ble formidlet, men det traff ikke. I forkant var det vage håp. Europa ønsket forsikringer om at USA under president Donald Trump fortsatt var forpliktet til samarbeid, og at de så på Europa som alliert med respekt og verdi. USA hadde også varslet at de ville delta med en rekordstor delegasjon. Den tyske forsvarsministeren innledet med å si det USA ønsket å høre, nemlig at Europa burde og ville bidra mer i Nato, men hun minnet samtidig om betydningen av verdifellesskap, og behovet for at det var en rimelighet og rettferdighet, også når det gjelder beslutningstaking.
Comparing Cyber Security. Critical Infrastructure protection in Norway, the UK and Finland.
Cyber security and protecting critical infrastructures from digital harm are of increasing importance for governments around the globe. Tackling this issue is challenged by two distinct features of cyber security in Western states: Firstly, the transnational nature of digital risks and threats necessitates cooperation and engagements beyond the state, through international and regional organizations and institutions. Secondly, the considerable extent of private ownership forces states to rely on and engage with private companies, through regulation or public–private partnerships (PPP). Through comparative analysis of the approaches taken to PPP and European cooperation for energy and telecommunication in Finland, Norway and the UK, this report examines how states engage with these issues. The greatest difference is found to lie between the two Nordic states and the UK. This is not the result of divergent national perceptions and understandings, but of the more centralized and intelligence-centred approach taken by the UK in contrast to the whole-of-society trust-based approach of the Nordic states. Both approaches entail distinct benefits and drawbacks. The major concern in the Nordic states is the lack of public resources and capacity, as well as the fragmentation of responsibility and capabilities. Realizing the importance of culture, context and history in shaping how public authorities respond to cyber-security concerns is of vital importance for enabling better policies. This report concludes by presenting a set of best practices identified in the three case countries.
How to negotiate with difficult partners?
Ambassador Christopher R. Hill shares his insights and experiences from the frontline of American diplomacy in this episode of NUPI podcast.
EU Integration and Differentiation for Effectiveness and Accountability (EUIDEA)
EUIDEA is a H2020 project, which aims to break new ground on differentiated integration in terms of conceptual approach, policies and networks....