Publications
Rammevilkår for norsk fiskeeksport
I en spørreundersøkelse ble 81 norske sjømateksportører også bedt om å kommentere ulike rammevilkår for eksporten. Dette notat oppsummerer resultatene fra denne del av undersøkelsen, uten å gjennomføre en full evaluering av de enkelte tiltak. Resultatene viser at toll og handelshindringer oppfattes som viktigst av ulike rammevilkår. Markedsføring og informasjon om handelshindringer fra EFF (Eksportutvalget for fisk) er også viktig for bedriftene, mens EFFs informasjon om enkeltmarkeder er lavere verdsatt. Mens mange norske sjømateksportører – spesielt små bedrifter - anvender GIEKs eksportkredittgarantier, mener en del av dem at GIEKs tilbud i markeder med høy risiko er for begrenset. Notatet reiser spørsmål om hvorvidt eksportfremmende tiltak i større grad bør rettes inn mot nye markeder i startfasen.
EUs utvidelse og handelsvilkårene for norsk fiskeeksport
Notatet analyserer hvordan tollbelastningen for norsk sjømateksport til søkerlandene kan påvirkes av EUs utvidelse. Norge har frihandelsavtaler med 11 av de 13 søkerlandene, og som følge av dette er tollen for fiskeeksport til disse landene null i de fleste tilfeller. Dersom EUs toll innføres for disse landene, øker tollen til 8.5% i gjennomsnitt fordi eksporten særlig består av varer med høy EU-toll (pelagisk fisk). I tillegg blir Norges konkurranseposisjon svekket fordi EU-landene får null toll istedenfor en tollbelastning på 5-8% i dag. Dersom Norge ikke får kompensasjon for økt toll, kan det føre til en betydelig reduksjon i eksporten. Ved tidligere EUutvidelser har imidlertid Norge fått kompensasjon, stort sett i form av tollfrie kvoter. Notatet argumenterer for at dette er sannsynlig også denne gang, selv om det juridisk sett ikke er helt selvsagt. Muligens vil en generell tollreduksjon være bedre enn tollfrie kvoter, fordi kvoter skaper byråkrati og ikke kan tilpasses endringer i handelsmønsteret.
Virkninger for norsk fiskerinæring av en ny forhandlingsrunde i WTO : Simulerte reduksjoner i handelsrestriksjoner i den internasjonale likevektsm...
En ny forhandlingsrunde i WTO kan medføre betydelige tollreduksjoner for fiskerinæringen. Dette vil bedre eksportmulighetene for Norge i mange markeder, men samtidig undergrave den tollfordel Norge har i EU-markedet i forhold til en del konkurrenter. Resultatene fra en analyse med den internasjonale likevektsmodellen GTAP med verden inn-delt i 26 regioner, viser at dersom bare tollen for fisk blir redusert i WTO, øker samlet eks-port-verdi av fisk for Norge. Handelen med EU går imidlertid noe ned, men dette kompenseres ved høyere eksport til resten av verden. Tollreduksjoner i andre sektorer som følge av WTO-forhandlingene kan endre utfallet. Liberalisering av landbrukssektoren vrir konsumetter-spørs-elen fra fisk mot landbruksvarer, og dette bidrar til mindre eksport av fisk. Liberalisering på industri-området fører til økt eksport av fisk fordi verdens inntektsnivå øker.
Transition from socialism - the corruption heritage
The paper explores the apparently high incidence of corruption in those former socialist countries where the Communist Party lost power. It argues that part of the explanation of the high corruption incidence is to be sought in the simultaneous production decline which gives rise to a Schumpeter effect, where former bureaucrats are becoming corruption entrepreneurs. Another important factor is the swift change in the ruling norms giving rise to a Huntington effect an overshooting of the applicability of the market mechanism. An important driver of both effects is the monetation of the centralised multitiered bartering system of the old socialist economies. That process is briefly compared to older forms of market expansion into decentralised non-market agricultural economies as analysed by Polanyi and Marx.
Remarks on Private-to-private corruption
The OECD’s Anti-Bribery Convention may be regarded as the strongest international expression of the recent recognition of corruption as a major global issue. The convention aims to contain trans-border corruption by making it illegal for citizens and enterprises located in the countries that have signed the convention to get involved in corrupt transactions with officials abroad. Working out the convention the legal regulation of transborder corruption has become harmonised across countries. Given the initial success, the question has been raised whether the convention should be extended or modified in some way. New policy instruments have been proposed; greater precision in how to deal with middlemen has been urged. In this note I will only deal with issues related to the question of whether the scope of the convention should be increased to deal with private-to-private corruption, that is, should it be forbidden to bribe private officials abroad and should the laws that pertain to the matter be harmonised across countries and made compatible with the internal laws that regulate the matters in each country? In the following I will not go into the legal questions, however, and mainly deal with rather general economic issues.
Sunk costs in the exporting activity: Implications for international trade and specialisation
International trade costs may be sunk and not proportional to sales. The paper explores this theoretically, by allowing firms to invest in sales channels or marketing in order to increase demand in each market. The returns to such investments will, ceteris paribus, be higher in markets with lower variable trade costs (e.g. transport costs). Firms will therefore invest and sell more at home than in foreign markets, and more in foreign markets with low variable trade costs. Sunk export costs will therefore amplify the trade-reducing impact of other trade barriers, and dampen the «home market effect» whereby large countries tend to be net exporters of differentiated goods.
Strengthening Cooperative Threat Reduction with Russia : The Norwegian Experience
Many nuclear safety and security challenges remain in Northwest Russia. Years of international cooperation – and substantial funding – are required to deal with the legacy of the extensive nuclear activities of the Cold War. Among the more urgent projects that call for international attention are the safe dismantling of nuclear attack submarines and clean-up at naval storage facilities, e.g. at Andreeva Bay. For nearly a decade, Norway and other countries have been working cooperatively with Russia to improve the situation. While important progress has been made, much of the foreign support has come with some hard-learned experiences. However, the dialog established, the cooperative framework institutionalized, and today’s understanding of the respective concerns, priorities, and practices of the actors involved should create a sound basis for new rounds of cooperative and concerted efforts to limit the persistent nuclear security and safety risks in the region. In this report, past and ongoing activities for remedial actions in Northwest Russia are assessed, and suggestions for continued and improved cooperation are presented. The survey has been conducted as part of the Norwegian contribution to the international research consortium on «Strengthening the Global Partnership: Protecting Against the Spread of Nuclear, Biological, and Chemical Weapons».
From territorial defence to comprehensive security? European integration and the changing Norwegian and Swedish security identities
This paper analyses the relationship between the European integration process and the recent changes in the Norwegian and the Swedish national security identities. The aim of the paper is to compare developments in the Norwegian and the Swedish security identities in the 1990s and to evaluate the extent and scope of Europeanisation in the two cases. The fact that both Norway and Sweden had very traditional security discourses at the beginning of the 1990s and that it is possible to detect shifts away from this traditionalism in parallel with the development towards a European security dimension should prove that a Europeanisation has indeed occurred. While several researchers have studied the influence of the EU on national institutions and policies, less attention has been given to the Europeanisation of national security identities. This paper is therefore an attempt to fill this gap. The fact that Sweden has become a member of the EU while Norway has not also makes these two countries good cases for examining the extent and scope of their respective Europeanisation.
Sivil-militær splittelse og amerikansk sikkerhetspolitikk
Opp gjennom 1990-årene utviklet det seg en betydelig avstand mellom de militære og viktige deler av USAs politiske elite, noe som hadde merkbare konsekvenser for den sikkerhetspolitiske beslutningsprosessen. Særlig tydelig kom dette til syne i spørsmål om internasjonale militære engasjement, men også viktige militære omstillingsplaner kjørte seg fast i beslutningsprosessen. I dette notatet foretas det en kartlegging av hva det såkalte «civil-military gap» består i. Deretter gis det en vurdering av årsakene til denne utviklingen med sikte på for å finne ut om vi her har å gjøre med et vedvarende problem i amerikansk forsvars- og sikkerhetspolitikk, eller om dette kun er av situasjonsavhengig art. Avslutningsvis analyseres mulige konsekvenser for amerikansk sikkerhetspolitikk. Notatets hovedkonklusjon er at den sivil-militære kløft trolig er av varig karakter, men at mulige langtidseffekter av 11. september kan endre situasjonen