Oppfattet risiko og beredskap: Misforhold mellom kompetanse og antatt kunnskap om potensielle risikoer?

Vellykket kriseforebygging er avhengig av at ansatte i selskapene kan forutse og vurdere potensielle risikoer. Det skal være en sammenheng mellom hvor god beredskap de ansatte oppfatter at bedriften har for å håndtere fremtidige risikoer, og hvor sofistikert risikostyringssystemet er. Regnskapsbransjen er særlig utsatt for effektene av digitalisering (se f.eks. Frey og Osborne 2013). Vi har derfor analysert små og mellomstore norske regnskapsbyråer
for å finne ut hvilken sammenheng det er mellom de ansattes opplevelse av selskapets risikoberedskap og hvor sofistikert risikostyringen er. Resultatene fra en spørreundersøkelse med 81 respondenter viser at respondentene kan grupperes i fire klynger. Empirien viser at det for noen selskaper ser ut til at jo mer sofistikerte risikostyringssystemene er, jo mindre forberedt er selskapene på å håndtere disse risikoene (og motsatt). Vi diskuterer dette ut fra den såkalte Dunning-Kruger-effekten, dvs. at mennesker som mangler kompetanse på et område er uvitende om sin manglende kompetanse. Våre funn indikerer at respondentenes oppfatning av sitt eget selskaps risikosystem og beredskap ikke alltid stemmer overens med virkeligheten. I flere tilfeller viste det seg at beredskapen og risikosystemet var langt svakere, noe som kan lede til finansielle tap. Dette kan i seg selv medføre en risiko. For å redusere denne risikoen kan bedrifter ta i bruk scenariostyring som et supplement til tradisjonell virksomhetsstyring for å forbedre sin beredskap.