Ulf Sverdrup
Contactinfo and files
Summary
Ulf Sverdrup was the Director of the Norwegian Institute of International Affairs (NUPI) from 2011 to 2023.
Sverdrup led a government appointed commission on the long-term perspectives for the Norwegian Government Pension Fund Global, and he was the Head of the Secretariat for the Official Norwegian Europe Review (NOU 2012:2.)
Sverdrup published extensively on various topics in international politics, with a particular emphasis on European affairs and Norwegian foreign policy.
Expertise
Education
2000 Dr. polit, Arena/Department of political science, University of Oslo
1993 Cand. polit, University of Bergen
Work Experience
2011-2023 Director, NUPI
2010-2011 Head of the Secretariat for the Official Norwegian Europe Review (NOU 2012:2)
2000-2011 Research professor at ARENA, Centre for European Studies, at the University of Oslo
2008-2010 Professor at BI
Aktivitet
Filter
Clear all filtersNorsk lærdom til brexit-bruk. Norske erfaringer kan bidra til å blinke ut både hindringer og mulige løsninger for brexit-prosessen
Brexit-prosessen er inne i et nytt spor. Britene har satt i gang utmeldelsen, mens EU har presentert sine retningslinjer for veien videre. Det er lett å se store hindre, mens det er vanskeligere å se løsningene. Kan norske erfaringer gjøre bruddet noe lettere? På den ene siden er det åpenbart at brexit er, og vil forbli, en unik prosess. Selve inngangen rundt forhandlingene er annerledes. Norge har søkt å finne løsninger for tettere integrasjon, mens britene er opptatt av hvordan de skal desintegreres. Omfanget av avtalene er også større enn hva gjelder for Norge. I tillegg er tidsrammen svært stram. Storbritannia er dessuten en av EUs største økonomier, mens Norge er et lite land i periferien. Les også: Brexit etter Trump På den annen side har Norge etter et kvart århundre som utenforland bygd opp en rekke erfaringer som kan være nyttige for veien videre. La meg nevne tre elementer: (forts)
60 år med EU - hva nå?
enere denne måneden samles EUs ledere for å markere 60-årsdagen for Romatraktaten, og markere det som var starten på den europeiske integrasjonsprosessen. Motivasjonen den gang var klar: Samarbeid skulle styrke økonomiene og velferden i Europa, som den gang slet med å konkurrere med USA og Sovjetunionen. Samtidig skulle grunnlaget for varig fred legges. Relaterte saker Oppskriften var enkel. Man skulle øke økonomisk integrasjon og etablere sosiale fond som skulle gjøre omstillinger lettere. Det viktigste, og mest innovative, var likevel at man etablerte felles institusjoner som skulle gjøre samarbeidet mer effektivt og mer troverdig. Ingen kunne den gang forutse hva som skulle bli resultatet av Romatraktaten. Formuleringen i traktatens forord om å lage en «stadig tettere union» ble neppe tatt like seriøst av alle. Dersom man søker i gamle norske aviser, finner man knapt omtale av den historiske begivenheten. Vi kan like det eller ikke, men alle bør være enig i at det europeiske samarbeidet endret Europa radikalt. Det som startet som et samarbeid mellom seks land er blitt til et alleuropeisk samarbeid med 28 medlemsland. Samarbeid om toll og handel med varer, som var utgangspunktet i 1957, er siden utvidet. I dag er samarbeidet dypere og dekker de aller fleste politikkområder, både innen- og utenrikspolitisk. Over tid har også samarbeidet utkonkurrert eller erstattet annet europeisk samarbeid. EU er på mange måter blitt «the only game in town». For små land har det vært en særlig stor gevinst ved at stormaktsspillet i Europa i stor grad ... forts
Trump som trussel - USAs nye president er et betydelig usikkerhetsmoment i internasjonal politikk. Hvordan skal Norge håndtere det?
Trump som trussel - USAs nye president er et betydelig usikkerhetsmoment i internasjonal politikk. Hvordan skal Norge håndtere det? Ingen vet hvilken utenrikspolitikk president Donald Trump vil føre, men det finnes i alle fall to hovedperspektiver: Det første perspektivet er at Trump vil være en formidabel «disrupter». Allianser og historiske forhold synes å bety lite. Trump har vært kritisk til en verdibasert utenrikspolitikk og internasjonale institusjoner, og har vist liten respekt for internasjonale spilleregler. USAs snevre egeninteresser settes foran alt annet. Trump ønsker for eksempel forsoning med Russland, men har samtidig lagt seg ut med muslimer, kvinner, eliter, pressen og sin egen etterretningstjeneste. I utenrikspolitikken har han vært konfronterende med Kina, kritisk til EU, sådd tvil om Nato, ser på mulighetene for å stoppe finansieringen av FN, og han er uklar på klimaspørsmål. Mange tror også at Trump vil kunne endre utenrikspolitikkens form og fremgangsmåte. Snarere enn diplomatiske konsultasjoner med partnere, vil han foretrekke drama, overraskelser, tvetydigheter, støtte og avskrekking, og han vil tvitre kontroversielle synspunkter på nattetid. Det andre perspektivet gir mindre grunn til uro. Vi vet at historiebøkene er fulle av politikere med store reformambisjoner, men i møtet med realitetene vil ofte store bølger ende som små krusninger når politikken skal settes ut i livet. Innad i USA finnes det institusjoner og mekanismer som vil kunne utvanne og avslipte Trumps politikk. I høringen i kongressen kom det i tillegg frem at flere i hans kommende team har andre og mindre utradisjonelle syn på utenrikspolitikk enn Trump selv. ... forts
Norden og Storbritannia – et nytt avsnitt
In this special issue of Internasjonal Politikk, we discuss how Britain’s decision to leave the EU will influence Norden and the individual Nordic countries. A little more than a year has now passed since the British EU referendum, which ended with a majority of those voting recommending that Britain should leave the Union. “Brexit” marks a crossroads in European political history, and will be central in European politics for many years to come. The outcome of the negotiations is uncertain, as are the long-term implications of Britain’s withdrawal. What is certain is that Brexit has already created unrest and insecurity in Europe, and that it will change both Britain’s role in Europe and intra-EU dynamics. These changes will in all likelihood also influence the Nordic countries – Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden – which belong in the Northwestern corner of Europe and historically have had close ties to Britain. Independent of their formal attachment to the EU, they all need to redefine their relations with Britain as well as with Europe and the EU post-Brexit.
Surviving Brexit: twelve lessons from Norway
One year after the referendum, after losing its majority in the general election, the UK government is revising what Foreign Secretary Boris Johnson famously labelled the ‘Cake-and-Eat-It’ approach to Brexit. In this context, it might be worth asking if there is anything the UK can learn from Norway’s quarter of a century experience as a ‘quasimember’ of the European Union.
Transatlantic Troubles and the EU’s Pivot Toward Asia
The G20 Summit in Hamburg demonstrated that the geopolitical landscape is rapidly changing. The U.S. is no longer the only leader—it has to share the scene with China, Europe, and Russia, among others. In light of the changing landscape, the EU and China have begun to redefine their relationship. For years, Europe has sought to find the best way to adjust to the rise of China and growth in Asia. A key factor in the EU’s ties to China was always its relationship with the United States. However, President Donald Trump has brought new uncertainties to the transatlantic alliance. How will this affect the European “Pivot to Asia?”
China and the Nordics - Global Challenges in Chinese and Nordic Perspectives
Experts from leading think tanks visit NUPI to discuss the China-Nordic relationship in light of today's challenges.
The G20: Inclusivity and Legitimacy - a Nordic Perspective
At a time of geopolitical uncertainty and strong interdependencies there is a need for more effective global governance. The G20 provides a positive force but there are well founded concerns with regard to its legitimacy and the risk of securing “club goods” at the expense of international institutions such as the UN. In particular, many countries from the southern hemisphere feel excluded from this elite group and continue to expresses their worries but they are not the only ones. The Nordic countries, among them Norway, Sweden, Finland, and Iceland, constitute an economically powerful group of states that has been denied any membership so far. So what is the Nordic perspective towards the G20, and how can the Nordics contribute best to this forum of the largest industrial and emerging states?
Life on the Frontlines of American Diplomacy
The US and North Korea are on the brink of conflict. But what does North Korea really want? Is the country aiming for a new deal with the international community? NUPI has the pleasure of hosting Ambassador Christopher R. Hill, who was Head of the U.S. delegation in the 2005 negotiations for a nuclear deal with North Korea. Through his carreer, Hill has made a huge contribution to peace and diplomacy in some of the world's most vulnerable areas.
Security in Europe - Polish and Norwegian Perspectives (PISM_NUPI_Bilateral)
The main aim of this collaborative project (PISM and NUPI) is to map the Polish and Norwegian approaches towards various types of security related challenges in the European and regional context....