Åsmund Weltzien

EUs forslag til nytt tjenestedirektiv : Samfunns- og næringsøkonomiske konsekvenser for Norge

Norsk petro-power og terrorisme: Brennbart og brukbart redskap i norsk sikkerhetspolitikk?

Rapporten analyserer følgende sikkerhetspolitiske utfordringer: 1) Norges sikkerhetspolitiske marginalisering utenfor EU og innenfor et fragmentert NATO. 2) Olje- og gassproduksjon og leveransene til Europa er en viktig enkeltstående faktor som kan gjøre Norge mer sikkerhetspolitisk relevant. Av potensielle terrormål skiller olje- og gassinstallasjoner seg ut fordi anslag ikke kun vil skade Norge, men også kan skade kjøperland. 3) På den ene siden er bekjempelse av terror og sabotasje en sikkerhetsutfordring for Norge, og på den andre siden en mulighet til å påvirke EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk og revitalisere NATO.

Crude Nukes on the Loose? : Preventing Nuclear Terrorism by Means of Optimum Nuclear Husbandry, Transparency, and Non-Intrusive Fissile Material Ve...

This thesis assesses the threat of nuclear terrorism and identifies strategies for diminishing the risk of such incidents. Never before have the material, the technology, the know-how, and, perhaps, the motivations needed to perform acts of nuclear terrorism been more exploitable. Building on eight research papers, the thesis sets out to answer three principal questions: 1) “Can terrorists possibly perform acts of terror by means of crude nuclear explosive devices based on highly enriched uranium? What are the main barriers to the production of crude nuclear explosives?” 2) “Is there an optimum way of protecting fissile material from falling into terrorist hands? What role – if any – do transparency and nonintrusive verification play in this regard?” 3) “Within legitimate security constraints, what kind of measures could be put in place to enhance the transparency and non-intrusive verification of stocks of sensitive fissile material?”

The Inferior Performance of State Owned Enterprises: Is it due to Ownership of Market Structure?

We analyze differences in performance between private companies (PCs) and state owned enterprises (SOEs), with an emphasis on the effects of market structure. We use a panel covering all registered companies during the 1990s in Norway, a country where SOEs play an important role in regular markets. Return on assets as well as costs measures are used as measures of performance in models that investigate markets where SOEs and PCs actually compete with each other. Although market shares and concentration affect performance, ownership identity still explains most of the inferior performance among SOEs.

Internasjonal valgobservasjon i Afrika sør for Sahara : fødselshjelp for folkestyret eller hyllest til papirdemokratiet?

Internasjonal valgobservasjon har siden inngangen til 90-tallet vært å regne for en industri i voldsom vekst. Denne utviklingen har hatt sammenheng med demokratikravene som vestlige givere innførte overfor utviklingslandene i kjølvannet av kommunismens fall i 1989. Til tross for det store antallet internasjonale observasjonsoppdrag det siste tiåret har dette feltet hittil vært lite kartlagt rent forskningsmessig, selv om en rekke empiriske kritikker har beskyldt de internasjonale organisasjonenes observasjonspraksis for å mangle nødvendig kvalitetssikring. Denne rapporten søker å bidra til en bredere og mer systematisk kartlegging av den internasjonale observasjonspraksisen i Afrika sør for Sahara på 90-tallet. Spørsmålet som danner utgangspunktet for rapporten er følgende: I hvilken grad kan man si at internasjonale observasjonsoppdrag i Afrika sør for Sahara, har vært gjennomført i tråd med internasjonale organisasjoners uttalte målsetninger på feltet? Spørsmålet knytter seg altså til internasjonale organisasjoners måloppnåelse i forbindelse med internasjonale observasjonsoppdrag. Gitt mangelen på en teoretisk utforskning av valgobservasjonsfeltet har dette forskningsarbeidet hatt et todelt mål. Det første målet har vært å forsøke å bidra til å etablere ny teori på et uutforsket felt. Det andre målet har vært å gjennomføre en empirisk analyse av fire konkrete observasjonsoppdrag, og gjennom denne avdekke om kritikken som har kommet mot enkeltstående oppdrag også vil være representativ for et bredere empirisk materiale. Mye av kritikken mot observasjonspraksisen det siste tiåret har dreid seg om mangelen på en felles standard for bedømmelsen av flerpartivalg. Det teoretiske rammeverket som utvikles i rapporten er et forsøk på å bøte på denne situasjonen. I tillegg inkluderer rammeverket et sett av egenskaper ved internasjonal valgobservasjon som anses som særlig sentralt for å sikre at observatørene faktisk får innhentet informasjon om forholdene i valgstandarden. Til sammen utgjør komponentene i rammeverket det man kan kalle en idealmodell for internasjonale observasjonsoppdrag. Selv om konklusjonen på den empiriske analysen er at måloppnåelsen til aktørene som granskes (FN, EU, Samveldet og Carter-senteret) generelt sett har vært svak, avdekker den også at det finnes visse unntak. Særlig har Carter-senteret vist at de er i stand til å kvalitetssikre et observasjonsoppdrag i relativt høy grad. Hva er så mulige årsaker til at de mer politiske aktørene har lavere grad av måloppnåelse? Kapittelet etter hovedanalysen trekker frem et mulig forklaringsperspektiv. Her pekes det på betydningen av det man kan kalle ‘konkurrerende agendaer’ i internasjonal politikk. Denne forklaringsmodellen legger til grunn at en kvalitetssikring av observasjonspraksisen ikke nødvendigvis er en førsteprioritet for de internasjonale organisasjonene i tilfeller der de har andre politiske og økonomiske agendaer, som går på tvers av den internasjonale demokratiseringsagendaen.

Eksport av tjenester og potensialet for økt verdiskapning i Norge : En empirisk kartlegging

Dette notatet gir en empirisk gjennomgang av norske tjenestenæringsers eksport, og foretar en sammenligning med trekkene i andre land. Videre gjøres det rede for omfanget av handelsbarrierer hos sentrale handelspartnere. Rapporten drøfter betydningen av direkte utenlandske investeringer i handelen med tjenester og gir en oversikt over tall for slike investeringer. Videre presenteres et rammeverk for vurdering av potensialet for økt verdiskapning blant tjenesteeksportørene. Vi gjennomfører en kvantitativ analyse av verdiskapningspotensialet basert på ulike mål, og gir policy-relaterte anbefalinger vedrørende hvilke tjenestesektorer man bør satse på i fremtidige GATS-forhandlinger for å nå høyest mulig verdiskapning i Norge. Det vises at til tross for at Norge har en relativt liten tjenestesektor, er andelen av tjenester i totaleksporten høy. Dette knytter seg primært til aktivitetene innen utenriks sjøfart. Sammenligninger med andre industrialiserte land viser at norske tjenestenæringer investerer lite i utlandet.

Nuclear Dimensions of the Iraqi Crisis

Ways of improvement in the Russian labour market with emphasis on the shadow employment

The report discusses the main peculiarities of the Russian labour market, such as the relatively low unemployment, the prevailing shadow labour relationships and the overmanning in the public sector. The report is organised as follows. The first part aims to highlight the main aspects of the Russian labour market development and some peculiarities of the shadow employment in Russia. The second part presents the model, and applications of possible government policies for the labour market are discussed in the third part. The last part concludes.

Creating Security through Immigration Control: An analysis of European immigration discourse and the development towards a common EU asylum and imm...

The purpose of this report is to discuss the extent to which immigration has come to be perceived as a security threat by European Union (EU) policy makers. The manner in which immigration issues are presented by policy makers at the European level is assumed to have substantive implications for the choice of instruments in the area. A second purpose is therefore to discuss the extent to which the development towards a common EU asylum and immigration policy can be interpreted as security policy strategy. Increased immigration during the last few decades has coincided with increasing unemployment and economic restructuring in Western Europe. The issue of immigration became increasingly sensitive in the late 1980s after the collapse of communism in Central and Eastern Europe, when a tide of illegal immigrants was expected to inundate the West. Today, images of ships loaded with refugees off the shores of Italy, or of trucks filled with illegal immigrants crossing the English Channel, have become disturbing, but no longer rare features of European newspaper headlines. The impression is that of Europe being ‘swamped’, and unable to deal with the hordes of people standing outside its gates wanting in.Since the aim of this report is to examine the change that has taken place in European perspectives on immigration, a study of political discourse will enable us to deconstruct a number of justificatory domains, which are supported by the members of the European policy community. The main hypothesis is that security considerations are clearly reflected in the establishment and development of asylum and immigration instruments following the Amsterdam programme. Another hypothesis is that the framing of immigration as a security threat has legitimised the introduction of objectives and instruments that have their origin in security policy. This is notably to be seen in the accession agreements with the Central and Eastern European applicant countries, as well in the so-called ‘partnership-agreements’ with immigrant countries of origin and transit. Having established the broader aim of this report, I propose two main and inter linked questions as the framework for the analysis: First: To what extent has the issue of asylum and immigration come to be seen as a security threat, and thus as a security matter at the EU level? Second: To what extent is the above question reflected in the objectives and instruments of the common EU asylum and immigration policy? Can the development towards a common EU asylum and immigration policy be called a security policy strategy?

Partnership and Discord: Russia and the construction of a post Cold War security architecture in Europe 1991–2000

This study analyses Russia’s approach to the construction of a post-Cold War security architecture in Europe from 1991 to 2000. The author examines tensions, contradictions and ambiguities in Russia’s policy that contributed to making both partnership and discord ingredients to Russian–Western security relations. For instance, how can we understand Russia’s intense opposition to NATO enlargement and NATO’s out-of-area operations in light of Russia’s own formalised cooperation with the Western alliance? And how can we conceive of Moscow’s enduring position that the OSCE should be the ‘cornerstone’ of Europe’s security architecture, considering what many observers have interpreted as Russian obstruction of, and non-compliance with, OSCE decisions and norms? The author seeks to answer these questions by tracing the Russian debate on national identity and foreign policy that emerged in the wake of Soviet dissolution.