Publikasjoner
End of an era: Future of Nordic security from a Finnish perspective
Med fullskalaangrepet på Ukraina krysset Russland en rød linje for Finland, noe som fikk landet til å forlate sin mangeårige militære alliansepolitikk og søke NATO-medlemskap. Finland beveger seg dermed bort fra mange tiår med vektlegging av gode relasjoner til nabolandet i øst til fordel for en tydeligst mulig avskrekkingsholdning. Dette medfører et sammenhengende område med NATO-medlemskap for de fem nordiske landene, og dette alliansefellesskapet vil føre med seg nye ambisjonsnivåer i det regionale rammeverket til NORDEFCO som hittil har vært blokkert av at Finland og Sverige forble utenfor NATOs kommandostruktur.
International Cooperation in the Arctic 2035 – The Four Scenarios
The Arctic has always fascinated people; its history, its present, and its future. The future of the Arctic has increasingly become a subject of academic research and the application of scenario methodology. Scenarios can be defined as pro- spective storytelling (Schoemaker, 1993), presenting a set of plausible, contrasting images of the future (Schatzmann et al., 2013), and indicating what alternative futures might look like (Amer et al., 2013). Studies offering scenarios of future development of the Arctic include Brigham (2007), Myllylä et al. (2016), Lazariva et al. (2021), Petrov et al. (2021), Haavisto et al. (2016), and Bourmistrov et al. (2015); see also the chapter by Krivorotov in this volume. The farther we look ahead, the more uncertain the future appears. There can never be full consensus on what major trends and driving forces will have the greatest impact on the future. But precisely for this reason, any kind of structured thought experiment, such as scenario development, is valuable and can add new knowledge and shared understanding.
ASEAN’s energy transition: how to attract more investment in renewable energy
The energy transition is progressing slowly in the ten member states of the Association of Southeast Asian Nations (ASEAN). To achieve ASEAN’s target of 23% renewables in the primary energy supply by 2025, the region would need to invest USD 27 billion in renewable energy every year. However, the ASEAN countries attracted no more than USD 8 billion annually from 2016 to 2021. Through a comparative review of three key factors for attracting investment—renewable energy legislation, energy governance reform, and general conditions for investors—this study examines why the region’s renewable energy sector has not attracted more capital. The contribution of the article is threefold. First, it develops a new review model for assessing the business climate for renewable energy in any country. Second, it offers an update on the state of renewable energy deployment in the ASEAN countries. Third, taking into account international best practices, it identifies the obstacles and solutions to attracting investment in renewable energy in Southeast Asia. The article finds that carbon lock-in is pervasive, regulatory practices have been copy-pasted from the fossil-fuel sector to the renewables sector, and, except for Malaysia and Vietnam, no ASEAN country has implemented a major pro-renewable energy governance reform. Certain advanced renewable energy measures, such as auctions and feed-in tariffs, have been adopted in some member states, but the institutional capacity to implement them is limited. The share of renewables in the energy governance system needs to be increased.
The environmental burdens of special economic zones on the coastal and marine environment: A remote sensing assessment in Myanmar
Post Post-Sovjet, stil og opprør: Symbolikk og subversiv nasjonalisme i Gosja Rubtsjinskijs «nye Russland»
Artikkelen utforsker gatemotedesigner Gosja Rubtsjinskijs resonans blant unge russere, og det omfattende nettverket som har vokst frem under hans vinger og referer til seg selv som «det nye Russland». En diskursanalytisk lesning, med Dick Hebdiges semiotiske tilnærming som epistemologisk kontekst, belyst av innsikter fra Simon Reynolds, Michel Foucault og Michel Maffesoli, avslører en stadig dekonstruksjon av russiske myndigheters hegemoniske fortelling om russiskhet – den såkalte «putinismen». Samtidig bygger designeren opp en motkulturell form for russisk nasjonal tilhørighet, som har plass til dem som ikke føler seg hjemme i Putins nasjonale fortelling. Fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv fremstår et subkulturelt inklusivt nasjonsbyggingsprosjekt i seg selv som paradoksalt, så hvordan kan vi egentlig forstå Gosja Rubtsjinskijs «nye Russland?»
The Mighty West, Two Empires, and the Lost Glory of Caucasus: Foreign Policy Visions in President Zviad Gamsakhurdia’s Rhetoric
This article systematically analyses the foreign policy visions of the first President of Georgia, Zviad Gamsakhurdia. Specifically, it looks at the perceptions and representations of the external space - the world, Russia/Soviet Union, West/Europe, and Caucasus - and Georgia’s role vis-à-vis these focus areas in Gamsakhurdia’s rhetoric. Using the interpretive-explanatory method of inquiry, the article scrutinises 267 statements, letters, interviews, programs, and political speeches of Gamsakhurdia, covering the period from November 1990 to December 1993. Textual analysis takes place at two levels; the article identifies recurring themes and meanings pertaining to the four focus areas and traces how and why these themes and meanings change over time. The findings show two gaps in the scholarly literature; the article challenges the predominant position that Gamsakhurdia’s stance on Moscow was overly antagonistic, and that his rhetoric was heavily informed by religious readings of international politics. The article also shows that Gamsakhurdia’s portrayal of Georgia is of a besieged country – of a country that is trapped in the Soviet Union and that is trying to end its isolation by seeking alliances abroad – first in the West and then in Caucasus.
Hva skjer med sikkerhets- og forsvarspolitikken i Norden?
Finland og Sverige er på vei inn i NATO, Danmark har avviklet sitt langvarige forsvarsforbehold i EU.
På hvilke områder har Norge best forutsetninger for å bidra til å styrke det nordiske forsvarssamarbeidet?
Are renewable energy sources more evenly distributed than fossil fuels?
En del publikasjoner om energitransisjon går ut fra en antakelse om at fornybare energikilder er mer jevnt fordelt globalt enn fossilt brensel. Dette impliserer at skiftet fra fossilt brensel til fornybar energi vil sette flere stater i stand til å bli selvforsynte med energi, og bety slutten på deres avhengighet av importerte energiressurser. Denne antakelsen er imidlertid feil, viser forfatterne av denne artikkelen. Energitransisjonen vil kreve handel med elektrisitet eller hydrogen på tvers av grenser, noe som skaper nye internasjonale handelsrelasjoner og muligheter for både samarbeid og konflikt. Denne studien tester antakelsen om jevn distribusjon av fornybare energikilder empirisk og kvantitativt. Studien sammenlikner Lorenz-kurver og kalkulerer Gini-koeffisienter for tre typer fossilt brensel og tre typer fornybar energi i 161 land. Funnene støtter synet om at energitransisjon vil medføre et mer desentralisert globalt energisystem sentrert rundt «prosumer»-land som produserer og konsumerer sin egen energi og i liten grad er avhengige av fjerne land for kjøp eller salg av energi. Men forskjellen i fordeling av fornybare energikilder kontra fordelingen av fossilt brensel er ikke så stor som en annen del av litteraturen går ut fra. Dermed vil ikke internasjonal energihandel og geopolitikk forsvinne helt.