Forskningsprosjekt
Kan russisk og vestlig samarbeid i Arktis overleve dagens krise i forholdet mellom Russland og Vesten?
Arrangementer
Er Russlands politikk i Arktis i ferd med å endres i en mer konfronterende retning? Eller vil Russland fortsatt bidra til et konstruktivt samarbeid med andre stater i regionen, og dermed til å bevare Arktis som et adskilt politikkfelt som i liten grad lider under dårligere relasjoner innenfor andre områder? Vi undersøker tre ulike politikkutformings-«moduser», som kan resultere i forskjellige russiske tilnærminger til Arktis: en «realistmodus» som fokuserer på sikkerhetsspørsmål og maktforholdet mellom stater; en «institusjonsmodus» som fokuserer på å bevare samarbeidet innenfor og gjennom de ulike institusjonene de arktiske statene har etablert og tar del i; og en «diplomatisk situasjonshåndterings-modus» (diplomatic management mode), som også fokuserer på sikkerhetsinteresser, men som kjennetegnes av en varsom tilpasning til ulike situasjoner og av ulike tilnærminger innenfor ulike politikkfelt og geografiske områder.
Dette prosjektet tar for seg hvordan vektleggingen av disse idealtypiske modusene har endret seg i den russiske debatten om Arktis, og hvilke føringer modusene legger for russisk politikk i og rundt regionen. Vårt analytiske utgangspunkt er at russisk Arktis-politikk bør forstås som et produkt av et dynamisk to-nivå-spill, som inkluderer innenrikspolitiske og internasjonale faktorer.
På den ene siden er offisiell politikk bestemt av innenriksaktører og -institusjoner som fremmer ulike synspunkter og interesser, og politikken er derfor gjenstand for forhandlinger innenlands. På den andre siden blir ikke en stats sikkerhetspolitikk utformet i isolasjon fra andre staters politikk. For eksempel: Dersom Arktis primært blir sett på som en arena for sikkerhetsspørsmål og konkurranse mellom stater, vil det bidra til å forme Russlands politikk. Med utgangspunkt i disse antagelsene vil prosjektet kombinere studiet av utformingen av russisk Arktis-politikk med case-studier av Arktis-politikken til to av Russlands vestlige partnere i Arktis – Norge og USA.
Publikasjoner av eksterne deltakere i prosjektet:
- Les CANARCT-forsker Pavel Baevs blogg “Arctic Politics and Russia's Ambitions” her.
- Pavel Baev (2019): Russia’s Ambivalent Status-Quo/Revisionist Policies in the Arctic i Arctic Review of Law and Politics.
- Heather A. Conley and Matthew Melino (2019): The Implications of U.S. Policy Stagnation toward the Arctic Region (CSIS-rapport)
- Valery N. Konyshev and Alexander A. Sergunin (2018) Российско-американские отношения в Арктике:сотрудничество или соперничество? (U.S.-Russia Relations in the Arctic: Cooperation or Competition?) In World Economy and International Relations, vol. 62, no. 9, pp. 103-111
- A. Sergunin and Konyshev, V. (2017) 'Russian military strategies in the Arctic: change or continuity?', European Security, 26 (2): 171–89
- V. Konyshev and Sergunin, A. (2019) 'The Changing Role of Military Power in the Arctic', in Matthias Finger and Lassi Heininen (eds.), The Global Arctic Handbook (Cham: Springer International Publishing),pp. 171-95
- A. Sergunin (2019) 'Subnational Tier of Arctic Governance', in Matthias Finger and Lassi Heininen (eds.), The GlobalArctic Handbook (Cham: Springer International Publishing),pp. 269-87 available at
- V. Konyshev, Sergunin, A., and Heininen, L. (2018) '"Globalnaya Arktika" kak region novogo typa', in Valery I. Mikhaylenko (ed.), Asimmetri regionalnykh integratsyonnykh proyektov XXI veka (Ekaterinburg: Ural University Press),pp. 412–27
Se Russlandskonferansen 2018, hvor resultatene fra CANARCT ble presentert:
Følgende eksterne seminarer har blitt arrangert som del av dette prosjektet:
- Vi må snakke om Russland og nordområdene (seminar i regi av Norges forskningsråd)
- The Arctic of the Future: Strategic Pursuit or Great Power Miscalculation? (seminar på CSIS):
Følg oss på Twitter for oppdateringer om CANARCT:
Mer om NUPIs forskning på Arktis og Russland og Eurasia finner du her og her.
Prosjektleder
Deltakere
Aktuelt
Russlandskonferansen 2018: Kald fred i Arktis?
Gikk du glipp årets russlandskonferanse? Se den her!
Nye publikasjoner
Governing the Arctic: The Russian State Commission for Arctic Development and the Forging of a New Domestic Arctic Policy Agenda
Etter at Arktis på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet i stor grad ble ignorert av russiske myndigheter, er nå regionen tilbake på Moskvas agenda. I 2015 opprettet den russiske regjeringen en egen statskommisjon for å sikre effektiv koordinering og implementering av Russlands arktiske strategi. Kommisjonen var ment å tjene som en plattform for koordinering av regjeringens ambisiøse planer for Arktis, for utveksling av informasjon mellom ulike arktiske aktører og for å redusere intern rivalisering mellom ulike statlige aktører og mellom regioner. Med utgangspunkt i en casestudie av Statskommisjon for utvikling av Arktis har denne artikkelen et todelt mål. Først kartlegger den russiske myndigheters planer for utvikling av russisk Arktis, sentrale aktører og prioriteringer og hvilke resultater kommisjonen har oppnådd. Dernest diskuterer den hva denne casestudien kan fortelle oss om politikkutforming og politikkgjennomføring i dagens Russland. Artikkelen finner at selv om regjeringens fornyede fokus på den arktiske sonen har gitt enkelte imponerende resultater, har statskommisjonen i beste fall vært en blandet suksess. Casestudien viser hvordan den russiske regjeringen strever med å komme opp med effektive institusjoner for arktisk styring. Den utbredte oppfatningen av at den russiske styringsmodellen er basert på en strengt hierarkisk "maktvertikal" må dessuten modifiseres. Russlands arktiske politiske agenda er preget av dragkamp og byråkratisk forhaling: selv når Putin intervenerer personlig, kan det være vanskelig å oppnå de ønskede målene.
Norway and Russia in the Arctic: New Cold War Contamination?
The standoff between Russia and the West over Ukraine has already obstructed cooperation across a range of issues. Could it also affect state interaction between Norway and Russia in the Arctic—an area and a relationship long characterized by a culture of compromise and/or cooperation? Here we start from the theoretical premise that states are not pre-constituted political entities, but are constantly in the making. How Russia views its own role and how it views other actors in the Arctic changes over time, calling for differing approaches. That holds true for Norway as well. To clarify the premises for interaction between Russia and Norway in the Arctic, we scrutinize changes in official discourse on Self and Other in the Arctic on both sides in the period 2012 to 2016, to establish what kind of policy mode—“realist,” “institutionalist,” or “diplomatic management”—has underlain the two countries’ official discourse in that period. Has Norway continued to pursue “balancing” policies undertaken in the realist mode with those in the diplomatic management mode? Which modes have characterized Russia’s approach toward Norway? Finding that realist-mode policies increasingly dominate on both sides, in the conclusion we discuss how the changing mode of the one state affects that of the other, and why a New Cold War is now spreading to the Arctic.
How the New Cold War travelled North (Part I) Norwegian and Russian narratives
The standoff between Russia and the West over Ukraine has already obstructed cooperation across a range of issues. Could it also affect state interaction between Norway and Russia in the Arctic—an area and a relationship long characterized by a culture of compromise and cooperation? In two policy briefs we examine changes in how Russia and Norway have approached each other in the Arctic in the period 2012–2016. This first brief presents the development of official Norwegian and Russian narratives on the relations between the two countries in the Arctic. Such narratives stipulate logical paths for action. Showing how Norwegian and Russian policies have changed in line with these narratives, we conclude that what some refer to as “the New Cold War” is indeed spreading to the Arctic.
How the New Cold War travelled North (Part II) Interaction between Norway and Russia
This policy brief examines changing Russian and Norwegian approaches to each other in the period 2012–2016, and discusses how the “New Cold War” spread to the North. This is an intriguing question, since both parties had initially stated that, despite the overall worsening of Russia–West relations following the crises in Ukraine, the North should be protected as a space for peaceful interaction. To address this question, watching and tracking the changing patterns of Russian exercises and military modernization is not enough; understanding the rise in tensions requires studying the effects of the interactions underway between the parties in this region. Three interaction effects need to be taken into consideration in explaining why the tense relations following the conflict in Ukraine spread to the low-tension Northern theatre. In this, we stress the interactive dynamics that ensues when two parties start to view each other as threats, interpreting new moves by the other as expressions of hostile intent. Further, we explain the observed New Cold War “contamination” with reference to domestic policy agendas and practices of decision-making. On both the Norwegian and the Russian sides, the new military posturing in the North, now interpreted as part of a growing conflict, has emerged partly as a side-effect of implementing what actually were longstanding national goals.