Bård Drange
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreEUNPACKs sluttkonferanse: ei samanfatting av tre år med forsking på EUs kriserespons
Konfliktsensitivitet var i sentrum då det treårige NUPI-leia forskingsprosjektet på EUs kriserespons (EUNPACK) arrangerte ein avslutningskonferanse i Brussel 18-20. mars.
Fem paradoks ved EUs kriserespons
Kva hindrer EU sine operasjoner frå å oppnå bedre resultater?
Mali: Vestens nye Afghanistan?
Drap på sivile og angrep på FNs fredsbevarande styrker prega Mali i januar, skriv Bård Drange og Morten Bøås i Dagsavisen.
Mellomstatleg samarbeid om naturressursar i Aust-Afrika
Korleis kan mellomstatleg samarbeid om naturvern og forvaltning av naturressursar i Aust-Afrika bidra til å skape fredeleg sameksistens i ei krigssone? Eit eksempel frå Uganda-Rwanda-DR Kongo kan vere lovande.
Sårbare statar, konflikt og klimaendringar i Mali og Sahel
Sårbare statar, konflikt og klimaendringar set utvikling og styresett på prøve. Kva betyr dette for Mali og Sahelregionen?
Kvifor forhandle fred? Ein analyse av forhandlingsstart i den væpna konflikten i Colombia
Konflikten i Colombia har i mange tiår vore tilsynelatande uløyseleg. Trass i mange fredsforsøk har den alltid blussa opp att. I denne artikkelen forsøker eg å forklare starten på forhandlingane i 2012 mellom den colombianske staten og FARC, den største geriljagruppa i landet. Drange hevdar den fundamentale forklaringa på at dei nådde forhandlingsbordet, ligg i den militære svekkinga av FARC på 2000-talet, som gjorde at geriljagruppa gradvis såg det naudsynt, for i det minste å nå nokre av måla sine, å slutte konflikten gjennom forhandlingar. Den nest viktigaste faktoren er endringa i leiarskapet i Colombia, der den nyvalde presidenten Juan Manuel Santos i 2010 såg ei politisk løysing som mogleg og meir attraktiv enn forgjengaren og tok pragmatiske grep for å skape ein levedyktig prosess. Også tredjepartar bidrog til sjølve gjennomføringa av ein trygg og hemmeleg prosess samt til tillit til prosessen. Forhandlingsstart i 2012 vert – ved bruk av structured focused comparison – samanlikna med fredsdialogen i Caguán (1999–2002) mellom dei same partane, der partane ikkje byrja forhandlingar. Case-studiar som denne kan hjelpe oss å forstå dynamikkar bak kvifor væpna aktørar vel ei politisk løysing på ein væpna konflikt. Forhandlingsstart, som Drange analyserer, må ikkje likestillast med fredsavtale eller slutten på konflikten, men kan gje oss viktige svar på kor væpna aktørar sin motivasjon til å forhandle kjem frå, og under kva tilhøve denne motivasjonen kan bringe partane til forhandlingsbordet.
Colombia between peace and war : The 2018 presidential elections and the way forward
The presidential elections of 2018 are expected to have significant implications for the matter of peace, justice and conflict resolution in Colombia. Since conflict intensity rose considerably in the 1980s, presidential elections have been greatly influenced by the candidates’ approaches to the conflict and how to deal with illegal armed groups, particularly the FARC. What visions of peace do the 2018 presidential candidates have, and what could the implications be for the current peace agreement with the FARC? The candidates, rightwing and frontrunner Iván Duque and left-wing candidate Gustavo Petro, promote dissimilar visions of peace for Colombia. These reflect a deeper political polarization within the country, a key issue the next president will have to deal with.
Presidentval i Colombia – trugar det freden?
17. juni avgjorde colombianarane kven som bli landet sin neste president.