NY ARTIKKEL: Digitaliseringsfella

I land som Botswana, Kenya, Mosambik, Myanmar, Rwanda og Tanzania har digitaliseringen gått svært fort.

Det har mange positive sider, og kan bidra til å løfte mange ut av fattigdom. Når en grunder eller bonde kan motta penger via nettet og enkelt sammenlikne priser, blir det både lettere og tryggere å drive småbedrifter.

I dag gjennomsyrer digitalisering de fleste bærekraftsmålene til FN. Bistandssmålene til internasjonale organisasjoner og donorland, både på det sosiale, politiske og økonomiske feltet, bygger i økende grad på digital teknologi

Piratkopier øker risikoen

Men mens digitaliseringen brer om seg i et forrykende tempo, vokser behovet for cybersikkerhet minst like fort.

- Digital sikkerhet har fått uforholdsmessig lite oppmerksomhet, mener seniorforsker Niels Nagelhus Schia, som leder NUPIs Cyber Security Centre.

Han har skrevet artikkelen ‘The cyber frontier and digital pitfalls in the Global South’, som nylig ble publisert i tidsskriftet Third World Quarterly. Her gir han en grundig oversikt over de viktigste digitale fallgruvene i det globale Sør, som omfatter verdens fattige land. Artikkelen er blant annet basert på feltarbeid i Myanmar.

- Den teknologiske utviklingen går svært raskt, mens de politiske prosessene rundt det å bygge opp ressurser, utvikle lovverk og etablere standarder på cyberfeltet tar tid. Denne asymmetrien skaper en hul digitalisering, det vil si en digitalisering uten hensyn til de sårbarheter som følger med denne teknologien, sier Schia.

Han trekker frem cyberangrep som Wannacry – dataormen som herjet flere lands systemer i fjor.

- Wannacry tydeliggjorde hvor viktig det er med oppdaterte operativsystemer. Piratkopier og eldre versjoner av operativsystemer er vanlig i land med dårlig økonomi. Dette bidrar til at utviklingsland blir stadig mer sårbare for cyberangrep og cyberkriminalitet, forklarer Schia 

Se også: 

•  PODKAST: Hvordan styre cyberspace?
• VIDEO: Estlands president om cybersikkerhet
• Hvor hender det: Cybertryggleik og utvikling

Cyberbankran

- Sikkerhetstiltakene i utviklingsland er ikke like robuste som de er i andre deler av verden. Dette har bidratt til å gjøre dem til attraktive mål. I 2016 ble nasjonalbanken i Bangladesh ranet gjennom et cyberangrep, det samme har banker i land som Ecuador, Filippinene, og Vietnam opplevd i 2015 og 2016.

Ifølge Schia er det to grunner til at det blir stadig viktigere å bygge opp cybersikkerheten i disse landene. For det første er tilgang til cyberspace helt nødvendig for sosial, økonomisk og politisk vekst og utvikling. Men hvis man tar i bruk digitale systemer uten å sikre dem tilstrekkelig, kan dataangrep og -sabotasje i stedet være med på å destabilisere regjeringer, valgsystemer, økonomiske systemer, mediesfærer og den offentlige debatten.  

For det andre er landene i det globale Sør i stadig større grad vertskap for kriminelle.  Mangelfullt lovverk når det gjelder cyberkriminalitet innebærer at slike land blir attraktive skjulesteder.

- Trenger en global dugnad

Men hvem er det egentlig som skal ta ansvar for å ruste opp cyberkapasiteten i landene som trenger det?

- Vi trenger en global dugnad der man hjelper andre med ting en selv er flinke på. Norge kan for eksempel bidra til å hjelpe land med å utvikle nasjonale cyberstrategier, utvikle bedre lovverk, bedre utdanningsmuligheter og til å etablere standarder når det gjelder bruk og kjøp av programvare, sier Schia.  

Vil du vite mer om NUPIs cyberforskning? Se temasiden vår om cyber og NUPIs Cyber Security Centre.