Konflikt i cyberspace

Seniorrådgiver og leder for Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar på NUPI, Karsten Friis, er sammen med Jens Ringsmose redaktør for boken Conflict in Cyber Space: Theoretical, Strategic and Legal Perspectives, som nylig ble utgitt.

Også NUPI-forskerne Erik Reichborn-Kjennerud og Lilly Pijnenburg Muller har bidratt til boken, som er resultatet av en NORDFORSK-finansiert serie av workshops i de nordiske landene. Også eksperter utenfor Norden har bidratt til boken.

Sårbarhet

‘Flere og flere aktører innen private og offentlige tjenester, handel og informasjonsflyt er avhengige av et effektivt internett, kommunikasjonslinjer og geoposisjonering. Denne avhengigheten gjør samfunn, myndigheter, bedrifter og individer sårbare for driftsstopp, funksjonsfeil, sammenbrudd, sabotasje og kriminell utnyttelse,' skriver Friis og Rigsmose innledningsvis i boken, og fortsetter:

‘Sårbarheten forsterkes av den iboende svakheten i mange av nøkkelfunksjonene i cyberspace. Det var konstruert for å være åpent og tilgjengelig, ikke trygt og sikkert.’

Svakheter

‘Denne åpenheten har sannsynligvis ført til enorm vekst, og har stimulert kreativitet og innovasjon i global skala på en måte ingen annen vare har klart. Stadig flere politikere og sikkerhetseksperter uttrykker imidlertid bekymring,’ skriver Friis og illustrerer:

‘Målrettede angrep på servere, spionasje og tyveri er allerede vanlig. Bedrifter taper milliarder årlig som resultat av industriell spionasje, utpressing og tyveri i cyberspace.’

Nasjonal sikkerhet

‘Storskalaangrep på kritisk infrastruktur kan potensielt skape driftsstans på flyplasser, i byer, på børser, for forsyning av vann og elektrisitet,’ skriver forfatterne.

Cybersikkerhet handler altså om nasjonal sikkerhet.

‘I de fleste land er det militære også digitalisert i stadig større grad. De er avhengige av cyberspace for kommunikasjon, kommando og kontroll, måldataregistrering, navigasjon og andre ting. En potensiell stans i noen av disse kjernefunksjonene vil hemme driftsmulighetene i alvorlig grad,’ forklarer Friis.

Derfor er det ikke ifølge forfatterne ikke overraskende at mange stater har erklært cybersikkerhet som en høyt prioritert sikkerhetsutfordring – eller at et stort antall stater utvikler offensiv evner innen cyber.

‘Målet med denne boken er å hjelpe oss til å forstå disse utfordringene ved å se på dem fra flere vinkler. Bidragene tar for seg cybersikkerhet fra teoretiske, politiske og strategiske, og legale perspektiver. På denne måtes utforskes flere dimensjoner av de komplekse sikkerhetsutfordringene, og vi unngår å behandle det bare som for eksempel et militært, kriminelt, politisk eller legalt anliggende. Det er elementer av alt dette. For eksempel kan noe som tilsynelatende er cyberkriminalitet være politisk motivert – som industriell spionasje overfor selskapet knyttet til det militære, bruk av cyber i krig kan utfordre både legale og politiske domener, og å presentere et problem i militære termer kan tilsløre forståelsen av de ikke-militære dimensjonene. Derfor søker vi å bygge bro mellom disse dimensjonene, ved å kombinere teoretiske, politiske og legale tilnærminger i en og samme bok,’ konkluderer Friis.