Hopp til innhold
NUPI skole

Konflikt i cyberspace

Den raske digitaliseringen gjør oss stadig mer avhengige av et fungerende og stabilt cyberspace.
Seniorrådgiver Karsten Friis, forsker Erik Reichborn-Kjennerud og juniorforsker Lilly Pijnenburg Muller.

FORFATTERNE: Seniorrådgiver Karsten Friis (i midten), forsker Erik Reichborn-Kjennerud og juniorforsker Lilly Pijnenburg Muller.

Foto: Kaia Eriksen

FORFATTERNE: Seniorrådgiver Karsten Friis (i midten), forsker Erik Reichborn-Kjennerud og juniorforsker Lilly Pijnenburg Muller.

Foto: Kaia Eriksen

Seniorrådgiver og leder for Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar på NUPI, Karsten Friis, er sammen med Jens Ringsmose redaktør for boken Conflict in Cyber Space: Theoretical, Strategic and Legal Perspectives, som nylig ble utgitt.

Også NUPI-forskerne Erik Reichborn-Kjennerud og Lilly Pijnenburg Muller har bidratt til boken, som er resultatet av en NORDFORSK-finansiert serie av workshops i de nordiske landene. Også eksperter utenfor Norden har bidratt til boken.

Sårbarhet

‘Flere og flere aktører innen private og offentlige tjenester, handel og informasjonsflyt er avhengige av et effektivt internett, kommunikasjonslinjer og geoposisjonering. Denne avhengigheten gjør samfunn, myndigheter, bedrifter og individer sårbare for driftsstopp, funksjonsfeil, sammenbrudd, sabotasje og kriminell utnyttelse,' skriver Friis og Rigsmose innledningsvis i boken, og fortsetter:

‘Sårbarheten forsterkes av den iboende svakheten i mange av nøkkelfunksjonene i cyberspace. Det var konstruert for å være åpent og tilgjengelig, ikke trygt og sikkert.’

Svakheter

‘Denne åpenheten har sannsynligvis ført til enorm vekst, og har stimulert kreativitet og innovasjon i global skala på en måte ingen annen vare har klart. Stadig flere politikere og sikkerhetseksperter uttrykker imidlertid bekymring,’ skriver Friis og illustrerer:

‘Målrettede angrep på servere, spionasje og tyveri er allerede vanlig. Bedrifter taper milliarder årlig som resultat av industriell spionasje, utpressing og tyveri i cyberspace.’

Nasjonal sikkerhet

‘Storskalaangrep på kritisk infrastruktur kan potensielt skape driftsstans på flyplasser, i byer, på børser, for forsyning av vann og elektrisitet,’ skriver forfatterne.

Cybersikkerhet handler altså om nasjonal sikkerhet.

‘I de fleste land er det militære også digitalisert i stadig større grad. De er avhengige av cyberspace for kommunikasjon, kommando og kontroll, måldataregistrering, navigasjon og andre ting. En potensiell stans i noen av disse kjernefunksjonene vil hemme driftsmulighetene i alvorlig grad,’ forklarer Friis.

Derfor er det ikke ifølge forfatterne ikke overraskende at mange stater har erklært cybersikkerhet som en høyt prioritert sikkerhetsutfordring – eller at et stort antall stater utvikler offensiv evner innen cyber.

‘Målet med denne boken er å hjelpe oss til å forstå disse utfordringene ved å se på dem fra flere vinkler. Bidragene tar for seg cybersikkerhet fra teoretiske, politiske og strategiske, og legale perspektiver. På denne måtes utforskes flere dimensjoner av de komplekse sikkerhetsutfordringene, og vi unngår å behandle det bare som for eksempel et militært, kriminelt, politisk eller legalt anliggende. Det er elementer av alt dette. For eksempel kan noe som tilsynelatende er cyberkriminalitet være politisk motivert – som industriell spionasje overfor selskapet knyttet til det militære, bruk av cyber i krig kan utfordre både legale og politiske domener, og å presentere et problem i militære termer kan tilsløre forståelsen av de ikke-militære dimensjonene. Derfor søker vi å bygge bro mellom disse dimensjonene, ved å kombinere teoretiske, politiske og legale tilnærminger i en og samme bok,’ konkluderer Friis.

Temaer

  • Sikkerhetspolitikk

Fakta

Bidragsytere fra NUPI

Erik Reichbord-Kjennerud

Forsker

Kapittel: From cyber threats to cyber risk

Dette kapitlet forsøker å flytte teorien bak cybersikkerhet forbi «securitization»-teoriens trussellogikk. Ved hjelp av “riskification” som analytisk modell, viser dette kapitlet hvordan cybersikkerhet kan forstås bedre gjennom risikologikk. Denne modellen åpner for en forsterket analyse av naturen til cyberspace, som setter oss i stand til å fange den dynamiske samhandlingen mellom diskurser, praksiser og materialitet som er essensielle for å skape cybersikkerhet.

Lilly Pijnenburg Muller

Juniorforsker

Kapittel: Coordinated public-private cooperation is essential to secure cyberspace

I dag forsøker det offentlige og det private å samarbeide gjennom initiativer basert på transparens og likeverd. Dette fungerer imidlertid ikke i praksis. Initiativene mangler det som skal til for å løse utfordringer og styrke avgjørelser. Dette kapitlet hevder at koordinert samarbeid mellom offentlig og privat sektor er tiltrengt, men at styringsmodellen for dette må anerkjenne og innlemme maktdynamikkene mellom disse to for å lykkes. Det argumenteres for at staten bør tilrettelegge for dette, heller enn å ha en tilnærming til cyber-sikkerhet som er sentrert rundt staten. På denne måten bør staten hjelpe de i privat sektor som har definisjonsmakt i cyberspace slik at de kan komme sammen og være til hjelp gjennom et passende lovverk.