Betydelig gevinst med TTIP
Å BLI MED, ELLER IKKE? NUPI har ledet en utredning om mulige konsekvenser og implikasjoner av den potensielle TTIP-avtalen mellom EU og USA. Rapporten ble overlevert til næringsminister Monica Mækand på et NUPI-seminar 2. november.
Å BLI MED, ELLER IKKE? NUPI har ledet en utredning om mulige konsekvenser og implikasjoner av den potensielle TTIP-avtalen mellom EU og USA. Rapporten ble overlevert til næringsminister Monica Mækand på et NUPI-seminar 2. november.
NUPI har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet ledet en utredning om hvilke konsekvenser den mulige handelsavtalen mellom EU og USA (TTIP) kan ha her hjemme. Rapporten ble overlevert næringsminister Monica Mæland på et seminar på NUPI onsdag 2. november. TTIP-studien som NUPI har ledet analyserer TTIP-avtalen, dens virkninger for Norge og Norges handlingsvalg. Her kan du lese rapportsammendraget og laste ned rapporten i sin helhet.
TTIP-forhandlingene blir neppe avsluttet under Obamas presidenttid, men avtalen kan bli en realitet i løpet av få år. TTIP tar sikte på omfattende samarbeid på reguleringsområdet. På kort sikt blir det begrenset harmonisering av standarder men samarbeid mellom ulike systemer. På sikt er målet sterkere samarbeid på reguleringsområdet. TTIP vil ut fra det vi vet ikke bety en senkning av europeiske helsekrav eller et “kappløp mot bunnen”.
Se TTIP-seminaret på YouTube:
Hvis TTIP blir realisert og Norge står utenfor, vil EØS-avtalen bli lite berørt og den samlede økonomiske virkningen moderat. Dersom Norge slutter seg til TTIP, vil det samlet være en betydelig gevinst, med anslag fra 2236 til 6772 NOK per innbygger i de ulike scenariene. Det er betydelig variasjon mellom sektorene. Utenfor TTIP vil det være en moderat negativ virkning for et flertall av sektorene, særlig enkelte industribransjer som møter sterkere konkurranse i eksportmarkedene. Oljenæringen vil derimot tjene på økt etterspørsel og høyere pris. Hvis Norge slutter seg til TTIP vil et klart flertall av næringene tjene på det; særlig forretningstjenester og en del andre tjenestenæringer. Offentlig sektor tjener på TTIP fordi innsatsvarer blir billigere.
TTIP vil bidra til nedbygging av importbeskyttelsen for norsk landbruk og uten kompenserende tiltak vil produksjon og sysselsetting reduseres. TTIP vil fortsatt tillate noe beskyttelse og omfanget av dette handlingsrommet er viktig for utfallet. Dette avhenger av framtidige forhandlinger. Med større handlingsrom og uendret budsjettstøtte kan det meste av norsk landbruk opprettholdes. Med mindre handlingsrom blir det mer krevende.
TAKKET: Næringsminister Monica Mæland fikk overlevert TTIP-rapporten på NUPIs seminar 2. november. - Rapporten vil være et viktig bidrag til vårt videre arbeid med å vurdere hvilke veivalg som kan være aktuelle for Norge, sa hun.
Norsk tiltredelse til TTIP kan skje ved en vanlig handelsavtale der Norge eller EFTA er formelt likeverdig med EU og USA. Alternativt kan det skje ved at Norge deltar i en europeisk pilar på samme måte som i dagens “Open Skies”-avtale på luftfartsområdet. Hvis TTIP lykkes med å etablere et omfattende reguleringssamarbeid er den siste løsningen mest sannsynlig. En slik løsning betyr at vi blir tettere koblet til EU også i handelspolitikken overfor tredjeland.
Norsk inntreden i TTIP innebærer at vi må godta etablerte regler og forhandle tosidig med EU og USA om markedsadgang. Forhandlingene med USA vil gjelde alle aspekter ved markedsadgang, mens forhandlingene med EU vil bare gjelde områder der EØS-avtalen ikke allerede er mer vidtgående. Forhandlingene med EU ved inntreden i TTIP vil dermed omfatte blant annet toll for sjømat og landbruk.
Alternativt til medlemskap i TTIP kan Norge eller EFTA inngå en handelsavtale med USA. En slik avtale vil sannsynligvis være mindre omfattende på reguleringsområdet. Også en slik avtale vil gi en økonomisk gevinst for Norge, men mindre enn tilslutning til TTIP. For Norge som helhet gir tilslutning til TTIP en gevinst på mellom 12.5 og 35 milliarder NOK i henhold til ulike scenarier, mens en frihandelsavtale med USA betyr en gevinst rundt 7.4 milliarder NOK.
I TTIP forhandles det også om såkalt investor-stat tvisteløsning, som betyr at utenlandskeide selskaper kan reise sak mot en stat dersom de blir urettmessig behandlet. Slik adgang fins også i nasjonal rett men internasjonale tribunaler har i noen grad tøyd grensene for hva som anses urettmessig. EU har foreslått en løsning i TTIP med opprettelse av en fast domstol samt regler som avgrenser tolkningsrommet og dermed motvirker at ordningen griper urimelig inn i statenes “rett til å regulere”. Dette og mange andre temaer analyseres nærmere i denne rapporten og de sju bakgrunnsnotatene fra prosjektet.
Last ned TTIP-rapporten og prosjektleder Arne Melchiors presentasjon fra 2. november her: